Vis mer

Test deg for kreft

Er du bekymret for kreft? Her er ti enkle undersøkelser som kan redde livet ditt:

Stadig flere menn får livstruende kreftformer som testikkelkreft eller hudkreft. Men dersom du oppdager kreften tidlig, er det svært gode muligheter for at du blir helt frisk.

Hovedregelen er å se opp for spesielle symptomer som ikke gir seg etter en måneds tid. Da kan det være lurt å konferere med legen og eventuelt få en nærmere undersøkelse. Det finnes rundt 100 kreftsykdommer som kan gi ulike symptomer. Derfor skal du alltid oppsøke lege hvis du har fått et nytt symptom som ikke gir seg etter fire uker, og/eller som føles plagsomt. Akutte smerter skal du selvsagt også søke lege for.

Her er tegnene som menn bør være oppmerksom på. De første fire punktene er spesielt utarbeidet med tanke på menn, punktene fra 5 og utover gjelder for begge kjønn.

1. Vannlatningsbesvær
Normalt: De aller fleste menn får forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene. Det fører til at de må late vannet oftere enn før, og at de ofte må opp om natten.

Når bør du søke lege?
Dersom du har mye besvær og forstyrret nattesøvn, bør du søke lege. Hos lege kan du få hjelp for normalt prostatabesvær. Ofte vil legen både ta en såkalt PSA-test av blodet og undersøke selve blærehalskjertelen.

Det er først og fremst når PSA øker jevnt og trutt over tid, at legen skal reagere og gjøre en nærmere undersøkelse. Dette gjelder også hvis PSA er forholdsvis lav; poenget er økningen. De fleste som får prostatakreft, får en «snill» form som de kan leve med i årevis.

2. Urin og sædvæske
Normalt: Du får frisk rød farge på urinen når du har spist rødbeter. Det er ikke normalt å ha blod i urin og sædvæske.

Når bør du søke lege?
Blod i sædvæske og urin skal alltid undersøkes. Det er oftest et tegn på infeksjon, men kan være tegn på kreft.

3. Testikler
Normalt: Kjenn på testiklene med jevne mellomrom slik at du vet hvordan testiklene dine normalt kjennes ut.

Når bør du søke lege?
Hvis testiklene forandrer seg; er ømme, hovner opp, blir mindre eller kjennes hardere ut, bør du gå til legen. Risikoen for testikkelkreft er økt hos menn som har vanskeligheter med å få barn, og hos menn som ikke hadde begge testikler i pungen ved fødselen. Testikkelkreft gir vanligvis ikke smerter i selve testikkelen, og oppstår som hovedregel bare i én testikkel.

4. Hevelser i brystvortene
Normalt: Utenom puberteten er det ikke normalt for menn å føle hevelse i brystvortene.

Når bør du søke lege?
Hvis brystvortene blir ømme og hovne, bør du søke lege. Dette er tegn på hormonforstyrrelser som kan skyldes kreft eller andre sykdommer.

5. Hoven lymfeknute
Normalt: Lymfeknuter hovner opp når du har en liten infeksjon, og små infeksjoner kan føre til at hevelser kommer og går. En hoven lymfeknute kjennes som en klump under huden.

Når bør du søke lege?
Dersom en lymfeknute har vært hoven i mer enn fire uker uten at det er en åpenbar årsak til det, bør du søke lege for undersøkelse. Hvis en kreftsvulst slipper fra seg kreftceller, kan lymfeknuter som tar imot kreftcellene hovne opp. Lymfeknuter hovner også opp ved kreft som er oppstått i lymfeknutene - lymfekreft. Vær oppmerksom på lymfeknuter på halsen, i armhulene og lysken.

6. Endret tarmfunksjon
Normalt: Tarmfunksjonen kan endre seg hvis du endrer kostholdet og ved stress. Et eksempel på dette er ofte lange utenlandsreiser. Tarmfunksjonen kan også endre seg med endrede mosjonsvaner: stillesitting øker tendensen til forstoppelse, og jevnlig fysisk aktivitet stimulerer tarmbevegelsene.

Noen medisiner kan gi forstoppelse eller løs mage. Smertestillende medikamenter er et vanlig eksempel her.

Når bør du søke lege?
Dersom tarmfunksjonen endrer seg over tid og uten noen spesiell årsak, bør du søke lege. Det samme gjelder hvis du ser at det er blod i avføringen uten en klar årsak. Hvis du blir invitert til befolkningsundersøkelse med såkalt tarmkikkert, er det lurt å ta imot tilbudet. Tarmkreft utvikler seg oftest langsomt. I «kikkerten» kan legen se om det finnes små polypper på tarmveggen. Disse kan være forstadier til kreft, og bør fjernes, noe som gjøres på en enkel måte.

7. Hoste og heshet
Normalt: De fleste av oss blir forkjølet med hoste og heshet av og til. Noen har også lett for å få bronkitt med hoste.

Når bør du søke lege?
Hvis du får tydelige tegn på bronkitt, bør du søke lege for eventuell antibiotikabehandling. Flere infeksjoner i løpet av ett år eller kortere tid, tyder på at noe er galt, og er grunnlag for nærmere undersøkelser. Hvis du får irritasjonshoste eller heshet som ikke er knyttet til infeksjoner, og som ikke vil gi seg etter en måneds tid, bør du også søke lege. Særlig bør du være oppmerksom hvis du røyker eller er eks-røyker.

8. Føflekker
Normalt: Det er normalt å ha føflekker, og de vil endre seg med alderen. Noen har få, noen mange.

Når bør du søke lege?
Hvis føflekkene endrer form, farge eller blør, bør du søke lege. Be ektefelle eller samboer om å følge med på føflekker på ryggen. Personer som blir lett solbrente er mest utsatt for føflekkreft og andre former for hudkreft. Vær oppmerksom på at føflekkreft også kan oppstå i huden utenfor selve føflekkene.

9. Ryggsmerter
Normalt: «Alle» får vondt i ryggen en gang i blant. Det kan være en overbelastet muskel, en muskelstrekk eller skiveutglidning, for eksempel. Eldre får ofte ryggsmerter på grunn av benskjørhet og sammenpressede skiver i ryggen.

Når bør du søke lege?
Dersom du får en ny type ryggsmerte som du ikke har hatt før, og som ikke vil gi seg, bør du gå til lege. Også lette ryggsmerter som varer lenger enn fire uker, bør du søke lege for. Hos yngre menn skal legen alltid tenke på at ryggsmerter i verste fall kan skyldes kreft, og for sikkerhets skyld undersøke for det. Særlig gjelder det hvis pasienten har hatt kreft tidligere, eksempler kan være prostatakreft, testikkelkreft, nyrekreft og lymfekreft.

10. Smerter
Normalt: Med alderen er det vanlig å få leddsmerter. Mange sliter med muskelsmerter. Hodepine er også varig.

Når bør du søke lege?
Plagsomme smerter er det alltid lurt å søke lege for. Smerter er lettest å lindre før de «har satt seg fast». Hvis du får ny smerte som ikke vil gi seg, bør du rådføre deg med legen.

Les mer om kreft på Lommelegen: Vanlige kreftformer hos menn

(Kilde: Kreftforeningen)

Først opprettet 13.11.06
Sist endret 25.06.07