Vis mer

Tenåringene styres av humørhormon

Hvorfor blir tenåringene så humørsyke? Fjortis-mus kan gi oss svaret.

I det ene øyeblikket er alt rolig og avslappet, i neste øyeblikk er 16-åringen det reneste bombenedslaget med sprutende tårer. Nå kan forskerne ha funnet forklaringen til de overraskende utbruddene.

Det viser seg nemlig at hormonet THP som roer ned barn og voksne når de blir stresset, tvert imot skaper angst hos tenåringene - i alle fall blant mus.

Amerikanske forskere har funnet ut at tenåringsmus har ekstra høye nivåer av en spesiell mottaker, eller reseptor, som hormonet virker på. Dermed blir de heller nervøse enn beroliget av THP. Forskerne tror hormonet har den samme effekten hos mennesker, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Skjønner du deg ikke på tenåringen i huset? Slik takler du opprøret:

Angst og panikk
- Tenåringer går ikke rundt og er helt sprø hele tida. Men med humørsvingningene er alt fint og rolig helt til i neste øyeblikk hvor noen er sinte og gråter, forklarer Sheryl Smith. Hun er hovedforfatter av studien og professor i farmakologi ved State University Downstate Medical Center.

Reaksjonene på stressende hendelser blir ofte forsterket hos tenåringene, og det er i denne alderen noen opplever angst og panikkanfall for første gang. Jenter rammes dobbelt så ofte som gutter, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience.

Homofile og lesbiske kan ha det ekstra tøft i ungdomstida. En av fire har prøvd å ta livet sitt:

- Må leve med svingningene
Farmakolog Dagny Sandnes ved Universitetet i Oslo synes den amerikanske studien er interessant.

- Men funnene er nok mest relevante for tenåringer som får alvorlige psykiske lidelser. Ved �vanlige� humørsvingninger i tenåringer, er vel teorien fortsatt at det skyldes økt produksjon av kjønnshormoner, og disse humørsvingningene må vi nok leve med, sier Sandnes.

Nye legemidler
Hvor overførbare funnene er til mennesker, avhenger av om vi har den samme reseptoren som mus i puberteten, mener Sandnes.

Hun forklarer at THP er et såkalt neurosteroid som kan bidra til at vi utvikler psykiske problemer som spiseforstyrrelser og angst.

- Disse er gjenstand for mye forskning for tida. Etter hvert er det sannsynlig at vi vil få nye legemidler som enten motvirker eller hermer etter effekten av dem, avhengig av om sykdommen skyldes økt eller redusert produksjon, forklarer Sandnes.

Sover tenåringen din til langt på dag? Det er helt greit, mener forskerne: