<b>DEN RØDE TELEFONKIOSK:</b> Det blir stadig færre av de røde telefonkioskene, men 100 eksemplarer landet rundt er vernet. Bildet er fra Majorstuen i Oslo. Foto: Kristin Sørdal
DEN RØDE TELEFONKIOSK: Det blir stadig færre av de røde telefonkioskene, men 100 eksemplarer landet rundt er vernet. Bildet er fra Majorstuen i Oslo. Foto: Kristin SørdalVis mer

Telefonkioskene: Fra 14.000 til 1.400

Det går bratt nedover for telefonautomatene.

Du kan fremdeles se telefonautomatene og telefonkioskene på kjøpesentre, ved trafikknutepunkt og kollektivtrafikksentraler. Og de brukes fortsatt. Men det er ganske mange færre av dem nå, enn det var bare for ti år siden.

Fra 14.000 til 1.400

Fra storhetstiden rundt årtusenskiftet, har det bare gått nedoverbakke for betalingstelefoner og telefonkiosker, både når det gjelder antall telefoner og antall samtaler som blir gjort fra betalingstelefonene.

14.000 betalingstelefoner i 1997 var blitt til 12.000 omkring årtusenskiftet, og i dag er det atskillig færre.

Cirka 640 av de rundt 1.400 betalingstelefonene som Telenor har per i dag, står inne som disse på Gunerius i Oslo. Cirka 760 står ute. Foto: Kristin Sørdal Vis mer


– I dag har vi cirka 1.400 betalingstelefoner, cirka 640 står inne og cirka 760 står ute. Av de utendørs er cirka 200 plassert i de tradisjonelle røde kioskene. De øvrige utendørskioskene er åpne kiosker, enten montert på vegg eller på frittstående søyler, forteller Anders Krokan, informasjonssjef i Telenor, til DinSide.

100 vernede kiosker

De røde kioskene, som den som er avbildet øverst på siden, har blitt et landemerke, og selv om det er færre av dem i dag enn det har vært, vil den aldri helt forsvinne.

Det foreligger en verneavtale mellom Riksantikvaren, Norsk Telemuseum og Telenor om bevaring av 100 av de røde telefonkioskene, og i tillegg til de 100 vernede kioskene er det endel som blir tatt vare på av lokale museum.


Den røde telefonkiosken er tegnet av arkitekt Georg Fasting fra Bergen. Den første røde telefonkiosken var plassert på Amerikalinjens kai i Oslo, i 1933, og er selvsagt en av kioskene som er vernet. En restaurert utgave er plassert på tilnærmet samme sted som den aller første, på Akershuskaia.

Den siste kiosken ble produsert i 1995, og i løpet av disse 62 årene som var gått, ble det produsert cirka 6.000 kiosker av denne typen. Ifølge Krokan i Telenor er det i dag cirka 200 røde telefonkiosker som er i drift.

– Hva har skjedd med de telefonkioskene som er tatt bort?

– Telefonkiosker som fjernes, gjenbrukes dersom kvaliteten er bra og hvis det er behov for dem. Dette er spesielt viktig mht til røde telefonkioskene for å ivareta vedlikehold av de 100 vernede kioskene for fremtiden, sier Anders Krokan til DinSide.

Hos Telemuseet.no kan du se en liste over alle de 100 røde telefonkioskene som er vernet.


Fra 19,3 millioner samtaler til 1 million, på sju år

Samtidig med at mobiltelefontettheten i Norge har økt, har samtaletiden fra betalingstelefonene sunket.

På slutten av 1990-tallet var mobiltelefontettheten i Norge på cirka 45 prosent, og fasttelefontilknytningen var på samme tid cirka 56 prosent, ifølge stortingsmelding 24.

Trenger du ny mobiltelefon? Sjekk hvilket abonnement som lønner seg med DinSides mobilkalkulator

På samme tid fantes det omkring 12.000-14.000 betalingstelefoner i Norge. I dag finnes det som sagt 1.400.

Ifølge informasjonssjef Anders Krokan er bruken av betalingstelefoner kraftig redusert de siste årene, både med tanke på antall samtaler og lengden på samtalene.

– Bruken er de siste 10-15 årene kraftig redusert, derav også en kraftig redusering av antall betalingstelefoner, sier informasjonssjef Krokan.

– Eksempelvis har vi registrert 19,3 millioner samtaler i 2003, mens tallet for 2010 er noe over en million samtaler. Samtidig er gjennomsnittlig samtaletid redusert fra 3,1 minutter til 1,3 minutter, forteller Krokan videre.

– Hvordan ser framtida ut for de telefonkioskene som er igjen?

– Sannsynligvis vil bruken av betalingstelefoner fortsette å gå nedover. Vi vil derfor fortsette å fjerne betalingstelefoner der det er lite bruk, og dermed svært lite behov for dem, forteller Krokan i Telenor til DinSide.