Myndighetene gjør ikke nok for å stoppe sleipe investeringsrådgivere, mener vår gjestekommentator. Foto: Per Ervland
Myndighetene gjør ikke nok for å stoppe sleipe investeringsrådgivere, mener vår gjestekommentator. Foto: Per ErvlandVis mer

Tannløst av Kredittilsynet

Gjør for lite med systematiske lovbrudd.

Av Lars Haakon Søraas

Fredag 12. desember kom utredningen "Konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter" skrevet av Kredittilsynet på oppdrag av Finansdepartementet. Rapporten inneholder en gjennomgang av og tilsynets vurdering av det norske markedet for spareprodukter.

150.000 nordmenn kan ha blitt lurt!

Det mest positive som kan sies om rapporten, er at Kredittilsynet foreslår at investeringsrådgivere som mottar betaling fra andre enn kunden (for eksempel returprovisjoner fra produsentene av fondene som ”rådgiveren” anbefaler) ikke lenger skal få lov til å kalle seg rådgivere. Tilsynet går faktisk enda lenger og foreslår at de som mottar betaling fra andre enn kunden selv, skal påbys å kalle seg "selgere". Dette er utvilsomt skritt i riktig retning og tilsynet skal ha ros for endelig å ha tatt tak i denne problemstillingen.

Vis mer



Men utredningen viser også hvor tafatte Kredittilsynet er overfor denne bransjen. På den ene siden slår tilsynet fast at hovedregelen, slik den er fastsatt gjennom Verdipapirhandelloven (eller rettere sagt den tilhørende Verdipapirforskriften til denne loven), er at verdipapirforetak i forbindelse med investeringsrådgivning kun kan motta betaling fra kunden. Dette er selvfølgelig for å hindre interessekonflikter mellom kunden og "rådgiveren". I loven finnes et unntak som sier at et foretak likevel kan motta vederlag fra andre enn kunden selv dersom følgende to kriterier er oppfylt:

  • Kunden gis skriftlig informasjon før ytelsen av tjenesten om vederlagets art og verdi.
  • Vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden og ikke vil svekke foretakets plikt til å ivareta kundens interesser på beste måte.

I utredningen slår imidlertid tilsynet fast at "i praksis er det svært sjelden at situasjonen er slik at disse kriteriene innfris, og da er det heller ikke i tråd med loven å yte investeringstjenester eller titulere seg investeringsrådgiver".

Men så, til tross for at loven er ganske klar på dette området, konkluderer Kredittilsynet med følgende: "Praksis i rådgivningssegmentet har hittil vært at rådgivers avlønning er direkte avhengig av de provisjonsinntektene hans rådgivning genererer"!

Tilsynet sier da egentlig følgende: Praksis i bransjen er at investeringsrådgivere mottar betaling fra andre enn kunden, og denne praksisen er klart i strid med lovens forbud mot slik betaling. I praksis brytes følgelig loven hver eneste dag av norske verdipapirforetak! Antageligvis er det svært få foretak som driver med investeringsrådgivning innenfor lovens grenser.

Hva gjør så tilsynet med disse systematiske lovbruddene? I utredningen står det at "Gjennom tilsynsvirksomheten har Kredittilsynet informert om hvilke krav som stilles til innhold og dokumentasjon av rådgivning". Hva slags barnehagementalitet er dette? Er ikke hensikten med et tilsyn å kontrollere at lover og regler overholdes, ikke bare informere om at det faktisk finnes lover og regler?

I løpet av 2008 har Kredittilsynet inndratt konsesjoner til tre mindre selskaper (Caveo, Totalvekst og Glitnir Privatøkonomi), mens alle de store selskapene har sluppet unna. Alt tyder på at de største bankene her i landet, DnB NOR, Nordea og Fokus Bank inkludert, konsekvent bryter Verdipapirhandelloven. Lovbruddene er etter alt å dømme bevisste, og ikke minst svært profitable. Istedenfor å høflig informere disse selskapene om at det finnes lover og regler her i landet, burde Kredittilsynet bruke sin makt og inndra konsesjoner fra foretak som ikke makter å følge gjeldende regelverk.

Hvorfor gjør ikke tilsynet dette? Er det kanskje fordi staten selv har en aldri så liten interessekonflikt oppi dette? Som største eier i DnB NOR er staten antageligvis den som tjener mest på at tilsynet driver med informasjonsarbeid fremfor tilsynsvirksomhet.

Du kan lese mer av det Lars Haakon Søraas har skrevet i bloggen The Finance Controversial


Les også: 150.000 nordmenn kan ha blitt lurt