Tanker om kjønnsforskjeller

Forleden kom jeg til å overhøre en samtale mellom to godt voksne kvinner. Temaet var sex, og de fortalte om hvordan de i yngre år hadde tilrettelagt samleiene sine.

Tanker om kjønnsforskjeller

Forleden kom jeg til å overhøre en samtale mellom to godt voksne kvinner. Temaet var sex, og de fortalte om hvordan de i yngre år hadde tilrettelagt samleiene sine. Den ene fortalte til og med hvordan hun hadde bestemt seg for at hun ikke lenger ville være jomfru, at hun i en viss alder plukket ut en brukbar kandidat for samleie, og deretter sørget for at det ble som hun ønsket.

Av Esben Esther Pirelli Benestad

Jeg ble minnet om andre samtaler jeg har hørt. Samtaler mellom menn som undrer på om de kunne komme til å treffe noe som ville måtte ha lyst til å ligge med dem. Selv om tonen tidvis kan være langt mer kjepphøy enn den jeg bruker her, er det nesten alltid en underliggende usikkerhet i forhold til om det finnes noen der ute som vil ha sex med akkurat ham eller ham. For de to kvinnene var det slett ikke snakk om noen ville ha sex med dem. Det temaet ble ikke berørt. Deres samtale dreiet seg om hva de selv ville, og hva de gjorde for å få det slik.

Dette dreier seg selvfølgelig ikke om verken partipolitikk, lønn eller økonomi, men likevel kom jeg til å tenke på likestilling da jeg hørte de to kvinnene snakke sammen. Jeg kom også i tanker om en liten tegneserie jeg så en gang.
Det var den lille gutten som viste den lille jenta den kronen han eide. «Jeg har to!» sa hun og viste fram sine. Han hentet fire klinkekuler fra lommen og viste dem stolt til henne. Hun lot ham få se de åtte som hun hadde. Da dro han buksen ned og viste henne den stive tissen sin. «Slik en har ikke du!» utbrøt han. Hun tenkte seg om et øyeblikk, løftet skjørtet og viste ham sin tiss mens hun stadig hadde øynene på hans. Hun sa: « Nei, men jeg har en slik, og med den kan jeg få så mange av dem du har som jeg bare vil!»

Jo, slik var det faktisk også at to godt voksne kvinne utvekslet sine erfaringer, selv om de brukte litt andre ord og virkemidler.
Så kan vi undres på om dette er en beskrivelse av virkeligheten? Vi kan ile til med å fortelle om de kvinnene som aldri får partner og de mennene som kan velge og vrake, men likevel: - Det er en forskjell her, en forskjell i erfaring, en forskjell i forventning. og ikke minst en forskjell i hva vår kultur aksepterer og ikke aksepterer.

En mann som rolig sier at han vil på byen for å finne en dame han skal ligge med, oppfører seg ikke stuerent. Han er i beste fall mannsjåvinist, i verste fall en potensiell overgriper som for sikkerhets skyld burde bures inne med det samme.
Jeg tror ikke noen av mine to venninner opplevde seg selv som kvinnesjåvinistiske ( et ord man i grunnen sjelden ser), men spørsmålet er om de kanskje var det uten å være klar over det?

Vi lever i en verden hvor kjønn og kjønnsroller oppløses og utvides. Det ville være fint om en av utvidelsene kunne føre til at menn kunne føle seg attraktive fordi de var menn, og fordi de visste det er noen der ute som synes om menn og synes om at menn synes om seg selv og sin egen seksualitet. Det ville være fint om vi kunne anerkjenne all lyst til sex og erotisk samvær som like verdifull, forutsatt at den er ønsket og gjensidig.
Det finnes mange kjønnsforskjeller. De finnes på vondt og de finnes på godt Noen ganger er ulemper og fordeler likt fordelte , andre ganger har den ene kjønnsmajoriteten fordeler den andre ikke har.
Slik er det kanskje bare?