Tanken gjør deg syk

Tenker du mye på din egen dårlige helse? Da stiger også risikoen for en tidligere død.

Selvopplevd helse påvirker dødeligheten. Det viser ny norsk forskning.

LES MER: Optimister lever lenger.

Døde oftere enn syke
Personer som vurderer helsen sin som dårlig, har som gruppe høyere dødelighet enn de som vurderer helsen som god. Faktisk var dødeligheten i denne gruppen større enn dødeligheten for deltakere som hadde diabetes eller hadde hatt hjerneinfarkt.

Formålet med studien, var å undersøke forbindelsen mellom selvopplevd helse og dødelighet.

Siden 1980-tallet har man brukt "selvopplevd helse" mye for å måle helse og sykelighet.

Forskerne brukte materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1984-1986. Det deltok 74 599 personer på over 20 år i undersøkelsen. I gjennomsnitt ble deltakerne fulgt i 16,4 år.

Deltakerne fikk spørsmålet "Hvordan er helsen din for tiden?" De fikk valget mellom "svært god", "god", "ikke helt god" og "dårlig". I tillegg fikk de spørsmål om hvorvidt de hadde en langvarig sykdom, skade eller lidelse som nedsatte deres funksjoner i hverdagen. Dessuten måtte de svare på om de hadde eller hadde hatt diabetes, hjerteinfarkt, angina pectoris og hjerneslag eller hjerneblødning.

Flest dødsfall blant dårlige
De fleste deltakerne, 44 189 personer (57,5 prosent), så på helsen som god. I tillegg svarte 11 868 (15,5 prosent) "svært god", 18 733 (24,4 prosent) svarte "ikke helt god" og 2003 (2,6 prosent) svarte "dårlig". Eldre var mer negative enn yngre.

Det var 1158 personer i gruppen som svarte "svært god" som døde i løpet av studien. Det tilsvarer 9,7 prosent av personene - ifølge Mozons beregning.

I gruppen som sa "god", døde 10 128 personer, tilsvarende 22,9 prosent.

I gruppen som sa "ikke helt god", var det 9433 som døde. Det tilsvarer 50,3 prosent.

I gruppen som anså helsen som dårlig, døde 1494, noe som tilsvarer 74,5 prosent i denne gruppen.

Frem til avslutningen i 2004 ble det registrert 22 213 dødsfall blant deltakerne.

Vet mye om helsen
- Folk flest vet åpenbart mye om sin egen helse, både om arv og disposisjon, jobb og levevaner, og en masse andre forhold som leger ikke uten videre har tilgang til, sier Morten Schou, en av forskerne bak studien.

Personer med selvopplevd helse hadde ofte problemer med helsen, men ikke nødvendigvis på helt konkret vis:

- Til og med når vi korrigerer for kjente sykdommer, gjenstår det en betydelig overdødelighet, som viser at det er "noe mer" folk vet om seg selv, sier Schou.

Troverdig påstand
Psykolog Tor Halvorsen synes studien virker pålitelig.

- Påstanden er svært troverdig for en erfaren psykolog. Helt tilbake til 60-tallet, kanskje enda lengre tilbake, har vi dokumentasjon på hvordan mentale tilstander påvirker immunapparat og andre mekanismer som bidrar til å hele eller fremkalle biologiske avvik i kroppen vår, sier han.

Han sier videre at vi også ser at folk pådrar seg diverse sykdommer når de er deprimerte, Hodepine, øvrige plager, muskel- og skjelettplager er fenomener som er mye hyppigere i perioder avlivet hvor vi opplever stress, usikkerhet og lignende.

- I for eksempel en kognitiv terapiprosess arbeides det nettopp med å få grep om tanker og reaksjoner hvor i ser vår egen ressursstyrke. Når vi lykkes med det, blir det ofte til dels stor forbedring i pasientens fysiske sykdomsbilde også. Og da lever vi jo lengre, sier han.

Så hva kan vi gjøre for å oppleve helsen vår som bedre?

- Vi kan bruke litt ressurser på å skaffe oss selvinnsikt, og ressurser til å aktualisere det gamle slagordet om at det viktige er ikke hvordan du har det, det viktige er hvordan du tar det, sier Halvorsen.

Tidligere forskning har vist at optimisme kan hjelpe deg mot hjertesykdom.

 

Mozon.no, 26.10.2006