HISTORIEN BAK: Pandemien med influensa A(H1N1) herjer i dag takket være en rekke utskiftninger av influensavirus hos mennesker. Foto: Montasje: Science Photo Library og Colourbox,com
HISTORIEN BAK: Pandemien med influensa A(H1N1) herjer i dag takket være en rekke utskiftninger av influensavirus hos mennesker. Foto: Montasje: Science Photo Library og Colourbox,comVis mer

Svineinfluensaens hemmelige historie

Røttene går tilbake mer enn et århundre.

I månedsskiftet mars-april i år ble de første tilfellene av svineinfluensa – eller influensa A(H1N1) – rapportert hos mennesker.

Det helt nye influensaviruset dukket tilsynelatende opp helt ut av det blå og forårsaket et globalt panikkanfall.

Men ifølge NewScientist.com har svineinfluensaen mer bakgrunn enn du gjerne trodde – med røtter helt tilbake til 1800-tallet.

Vitenskapsmagasinet har laget en tidslinje som viser virusets ukjente historie.

Les også:
Er det forkjølelse, influensa eller svineinfluensa?
Slik blir du lettest smittet av svineinfluensaen

1889: Nytt influensavirus tar over

Før 1889 hadde influensavirus som sirkulerte blant mennesker kommet fra H1-familien. Men dette året oppsto en ny virustype i Russland - H2 - som spredde seg over hele verden og tok livet av én million mennesker. Etter dette tok H2-viruset over etter H1 hos mennesker. Slike utskiftinger ser ut til å være typisk ved influensapandemier.

Personer født før 1889, som ble utsatt for H1-influensa, hadde økt motstandsdyktighet mot viruset. Dette ga dem noe beskyttelse mot det svært dødelige H1N1-utbruddet i 1918 – mer kjent som Spanskesyken.


1918: Spanskesyken

Spanskesyken tok livet av minst 50 millioner mennesker verden over. Pandemien ble forårsaket av et H1N1-fugleinfluensavirus som smitter direkte mellom mennesker.

En tredel av verdensbefolkningen ble infisert. Selv om de fleste fikk milde symptomer, utviklet mange en dødelig lungeinfeksjon. De fleste som omkom døde av en bakteriell lungeinfeksjon som angrep kroppen etter viruset.

Etter 1919 fortsetter «etterkommere» av H1N1-viruset å sirkulere blant og forårsake sesongutbrudd hos mennesker - og griser.

1931-1933: Influensavirus isoleres

1931: Svineinfluensa isoleres hos en gris i Iowa.

1933: Menneskelig influensavirus isoleres for første gang. Når det blir gitt til ildere, får dyrene en sykdom som gir like symptomer, men ikke identiske, som ved griseviruset hos Iowa-grisene. Men ilderne som ble infisert med det menneskelige viruset er ikke fullt immune mot griseviruset, som viser at de to virustypene har utviklet seg i ulik retning.

1957: Asiasyken

Den såkalte Asiasyken var et H2N2-virus, noe som førte til at H1N1-viruset som hadde sirkulert blant mennesker siden 1918 ble fullstendig feid av veien. Pandemien var forholdsvis mild, 1-1,5 millioner mennesker omkom.

Viruset ble dannet ved at menneskelig H1N1 bytter gener med H2N2-fugleingluensa. Nye H- og N-overflateproteiner betyr at folk flest ikke har antistoffer mot viruset, noe som gjør at utbruddet blir globalt. Men menneskelige influensagener gjør at viruset ikke er like dødelig som Spanskesyken, som kom så å si direkte fra fuglene.

Siden folk gjerne er best beskyttet mot den influensatypen de først ble utsatt for, vil personer født før 1957 ha noe beskyttelse mot H1N1-virus, inkludert 2009-svineinfluensaen.

1968: Hong Kong-syken

Et H3N2-virus forårsaker Hong Kong-syken. Denne er mildere enn Asiasyken, og mellom 0,75 – 1 million mennesker omkommer.

Eneste forskjellen mellom dette viruset og H2N2 (Asiasyken) er et av overflateproteinene, H-en. Siden mange fremdeles har antistoffer mot det uendrede N2-proteinet er konsekvensene mindre alvorlige. Men siden H3N2 nå fullstendig erstatter H2N2 hos folk, vil ingen født etter 1968 være beskyttet mot H2.


1972: Oppdager sjøfugler som influensaverter

Forskerne Graham Laver og Robert Webster oppdager av sjøfugler er naturlige vertsdyr til influensavirus. Fuglene huser virustyper ukjente for mennesker, som kan blande seg sammen med menneskelige virustyper – og dermed danne grunnlaget for nye pandemier.

1976: Første dødsfall av svineinfluensa

Et H1N1-virus hopper fra griser til mennesker, og en militærrekrutt fra USA omkommer. Viruset sprer seg imidlertid ikke utover militærbasen og freser ut – uten å forårsake en pandemi.

Likevel, på grunn av frykt for en reprise av Spanskesyken fra 1918, blir 48 millioner hastig vaksinert mot svineinfluensaviruset. Vaksinen er assosiert med et uvanlig antall tilfeller av nervesykdommen Guillain-Barrés syndrom som i verste fall kan lamme åndedrettet: 500 av dem fikk sykdommen, og 25 av disse døde.

1977: Mild H1N1-pandemi

Et H1N1-virus dukker opp i nordøst-Kina og begynner å sirkulere blant mennesker. Ingen vet hvor det kommer fra, men det likner et virus som gikk i Sovjetunionen på 1950-tallet, og enkelte mistenker at det har unnsluppet fra et laboratorium ved et uhell.

Viruset forårsaket en mild pandemi, som hovedsakelig påvirket personer født etter 1957, da H1N1 forsvant med Asiasyken. Det som er mest overraskende er at det ikke erstatter sesonginfluensaen H3N2, men i stedet fortsetter å sirkulere parallelt med den andre virustypen.

Antistoffene folk dannet etter infeksjon med H1N1-sesonginfluensaen beskytter imidlertid ikke mot 2009-svineinfluensa.

1988: Influensa A(H1N1)´s forgjenger

Forgjengeren til 2009-svineinfluensa oppstår i USA: En hybrid av menneskelig, fugle- og svineinfluensavirus. Innen 1999 er dette viruset dominerende hos griser i USA.

Bønder prøver å kontrollere viruset med vaksiner, men forsøkene lykkes ikke fordi viruset utvikler seg for raskt. Influensa A(H1N1) er en variant av dette viruset fra 1988, og oppfører seg på samme måte.

2004-2008: Frykt for fugleinfluensa

2004-2006: H5N1-virus sprer seg fra Asia og verden rundt, tilsynelatende båret av ville fugler. Denne fugleinfluensaen viser seg å være dødelig for mennesker, og tar livet av flere enn halvparten av sine ofre, men holdes i sjakk fordi det ikke evner å smitte fra et menneske til et annet. H5N1 blir også oppdaget hos griser i Indonesia, noe som øker frykten for av viruset kan blande seg med menneskelige influensavirus som også griser kan besitte.

FUGLEINFLUENSA: Den store frykten er en virusstamme av fugleinfluensa som klarer å smitte fra ett menneske til et annet. Foto: Wikipedia.org Vis mer


Denne trusselen utløser det første virkelige forsøket på en beskyttelsesplan ved pandemi: Regjeringer begynner å fylle opp lagrene med antivirale medikamenter og legemiddelfirmaer setter i gang med seriøs forskning på panedemiske vaksiner. Planene legges med det svært dødelige H5N1-viruset i tankene, som betyr at de ikke alltid kan overføres til 2009-pandemien.

2007-2008: Indonesia, hvor de fleste utbruddene med H5N2 kommer fra, nekter å dele prøver av viruset – fordi landet ikke vil vinne på det når den ferdige vaksinen er utviklet. Det betyr at forskere ikke kan overvåke virusets utvikling.

Pandemiuroen roer seg etter hvert fordi viruset fremdeles ikke ser ut til å kunne smitte mellom mennesker – selv om virologer fortsetter å advare mot andre farlige influensatyper.

2009: Svineinfluensaen kommer

Mars: Det første tilfelle av en ny type svineinfluensa blir rapportert i California og Texas i slutten av måneden. Påfølgende genetiske analyser tyder på at det kan ha begynt å sirkulere blant mennesker så tidlig som i januar.

April: Verdens helseorganisasjon (WHO) oppgraderer trusselnivået for pandemi fra 3 til 4 (av totalt 6) etter 900 mistenkte tilfeller med svineinfluensa i Mexico. Intensive forsøk på å forstå viruset og utvikle en vaksine iverksettes umiddelbart.

Mai: Svineinfluensaen sprer seg forholdsvis sakte, men raskt nok til at verden forbereder seg på en pandemi. WHO drøyer imidlertid med å erklære utbruddet for en pandemi, delvis fordi det ikke er beviser for at viruset sprer seg blant den generelle befolkningen utenfor Amerika, hvor det oppstod.

Juni: Svineinfluensaspredning dokumenteres også i Europa. 11.juni erklærer WHO pandemi. Legemiddelindustrien kan nå begynne å lage pandemivaksiner.

Juli: Forskere oppdager av svineinfluesanviruset setter seg langt dypere i lungene enn vanlig influensa. Flertallet av de smittede får imidlertid milde symptomer, og det ser ut til at pasienter som får komplikasjoner allerede har et underliggende helseproblem.

På den sørlige halvkula, hvor det er vinter, ser det ut til at svineinfluensa erstatter den vanlige sesonginfluensaen. Dette tyder på at pandemiviruset erstatter tidligere virustyper, slik som pandemier har gjort før.

Men siden dette ikke skjedde ved det milde H1N1-utbruddet i 1977, utelukker ikke forskere muligheten for at H3N2 returnerer.

September: Fire store vaksineprodusenter rapporterer at deres vaksiner virker etter bare én injeksjon.

Etter hvert som høsten nærmer seg den nordlige halvkula bekymrer forskere seg for at svineinfluensa vil blande seg med fugleinfluensa, og danne et virus med det dødelige H5-overflateproteinet og som smitter mellom mennesker.

I skrivende stund vil influensa A(H1N1) føre til like symptomer som ved vanlig sesonginfluensa, men for noen uheldige få kan viruset føre til alvorlig sykdom.

UTEN RESEPT: Nå kan du få antivirale legemidler som Tamiflu og Relenza uten resept. Foto: Wikipedia Vis mer


Oktober: Vaksinasjonsprogrammer starter i USA og Europa.
Norske helsemyndigheter går ut og anbefaler alle om å ta vaksinen mot influensa A(H1N1). Begrunnelsen for dette er å beskytte seg selv og andre, og begrense smitte. I tillegg viser ny kunnskap at 1 av 3 som blir innlagt på intensivavdeling på sykehus med influensa A (H1N1) ikke har annen kjent underliggende sykdom.

Regjeringen og partene i arbeidslivet går dessuten ut og anbefaler alle virksomheter som ikke har inngått IA-avtale, til å utvide egenmeldingsretten fra tre til åtte dager hvis fraværet skyldes svineinfluensa. Tiltaket skal lette håndteringen av pandemien og er midlertidig. Det vil opphøre når helsemyndighetene konstaterer at det ikke lenger er behov for det.

November: Helse- og omsorgsdepartmentet innfører en midlertidig ordning hvor Tamiflu blir reseptfritt, gjeldende fra torsdag 5. november. For å få utlevert medisinen må du fylle ut et egenmeldingsskjema.

Norske helsemyndigheter går dessuten ut og anbefaler forebyggende behandling med Tamiflu til personer i risikogruppene dersom noen av deres nærkontakter får influensa.

Vis mer