Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.Vis mer

Svineinfluensa: Hva lurer du på?

Her får du mange svar.

Her er noen spørsmål og svar i forbindelse med influensa A(H1N1). Artikkelen blir oppdatert jevnlig med nye spørsmål og svar.

Det er ikke lengre mulig å sende inn egne spørsmål, men svarene til spørsmålene som har kommet inn publiseres fortløpende.

Les også:
Forkjølelse, influensa eller svineinfluensa?
Kan du nok om svineinfluensa?

De siste spørsmålene:

Det siste spørsmålet er besvart av lege Siri Helene Hauge ved Folkehelseinstituttet.

Spørsmål: Når blir det tilgjengelig antistoff test mot svineinfluensa? For oss som er i risikogruppen og samtidig er allergisk mot egg (og dermed ikke kan ta vaksinen) blir det mye bekymring og frustrasjon. Jeg har vært syk og trenger kanskje ikke bekymre meg, men jeg vet ikke om det virkelig var svineinfluensaen. Det får jeg ei testet da det ikke går an å teste for gjennomgått infeksjon her i Norge.

Svar: Norge har fått bestilt en vaksine til folk med alvorlig eggallergi. Les mer her. For å regnes som ”alvorlig eggallergiker” må man ha hatt alvorlige allergiske reaksjoner (såkalt anafylaktiske reaksjoner) på egg tidligere, og derfor ha 100 % eggefri kost.

Bortsett fra det er det dessverre ikke nok laboratoriekapasitet til å teste om man har gjennomgått infeksjon eller ikke.

Her er flere spørsmål og svar:

Smitte

Spørsmål: I hvor lang tid kan en smittet person smitte andre?

Svar: Personer med svineinfluensa anses som smittsomme så lenge de har influensasymptomer, og inntil 7 dager etter at sykdommen startet.

Spørsmål: Hvor lang tid går det fra man blir smittet til man blir syk?

Svar: Vanligvis går det 1-3 dager fra man blir smittet til man blir syk (inkubasjonstiden). I enkelte tilfeller kan det ta opptil 8 dager.

Spørsmål: Kan man smitte andre før man selv kjenner de første symptomene?

Svar: Virusutskillelsen er lav før man får symptomer, og mangel på symptomer som hoste og renning fra nesen gjør at man i praksis ser bort fra at personer i inkubasjonsperioden kan smitte andre. Unntaket kan være personer som lever tett sammen, og som har svært nær kontakt.

Spørsmål: Må man virkelig leve som eremitter nå, slik fylkeslegen i Bergen anbefaler, for å unngå smitte?

Svar: Vi mener at folk flest bør leve mest mulig som normalt, men være ekstra nøye med hoste- og håndhygiene og forsøke å unngå nærkontakt med influensasyke personer. Det er viktig å være klar over at det to budskap i det norske helsemyndigheter formidler, nemlig at dette er en mild influensasykdom for de aller fleste og det er ingen grunn til panikk. Men likevel må vi informere om at noen få personer, også tidligere friske, utvikler alvorlig sykdom hvis de blir smittet.

Spørsmål: Kan man få svineinfluensa flere ganger? Trenger man å ta vaksinen når man har hatt svineinfluensa?

Svar: Hvis du har hatt svineinfluensa (som er bekreftet ved en laboratorietest) har kroppen din opparbeidet seg en immunitet mot viruset. Sannsynligheten for at du blir syk enda en gang er liten. Bare dem som har fått påvist svineinfluensa ved en laboratorietest trenger ikke å ta vaksinen.

Spørsmål: Lurer på svineinfluensa ift matbutikken. Jeg er opptatt av å ikke gå for tett opptil folk, men hvordan er det når det gjelder spredning av virus på fersk frukt og grønt, smågodt og andre løsvarer og på brødkuttemaskinen? Kan man bli smittet på denne måten?

Svar: Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person, slik at viruset overføres til den friskes slimhinner. Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak mv) der det kan leve noen timer. Andre kan få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn.

Sjansen for å bli smittet på denne måten er liten. Vaksine er den beste beskyttelse mot influensaen. Følg ellers de generelle rådene om hvordan du beskytter deg mot smitte: Hold hendene rene. Vask deg grundig og ofte med såpe og vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et godt alternativ når håndvask ikke er mulig.

Spørsmål: Har en sønn på 12 år som har testet positivt på svineinfluensa. Han har hatt feber og symptomer fra hals. Hans bror og jeg har vært litt forkjølet i denne perioden, men ikke feber. Kan vi gå ut i fra at vi også er smittet?

Svar: Det er vanskelig å si om deres luftveissymptomer skyldes det nye viruset (svineinfluensaviruset) eller andre virus eller bakterier. De fleste som blir syke av den nye influensaen får feber, men ikke alle. Sannsynligheten for at dere har hatt svineinfluensa øker fordi din sønn har fått påvist svineinfluensa, men det kan altså være andre infeksjoner dere har hatt.

Spørsmål: Hvis man starter med Tamiflu tidlig og får redusert virusspredningen i kroppen og forhåpentlig blir fortere frisk, er man like smittefarlig (og like lenge)som i et ubehandlet sykdomsforløp?

Svar: Når man begrenser virusreplikasjonen i kroppen så blir det mindre virus, følgelig vil man trolig være mindre smittefarlig.

Spørsmål: Bør man la være å dra til svømmehall i disse influensatider? Jeg vet om mange som har symptomer på influensa, er det kun svineinfluensa som herjer nå?

Svar: Nei, myndighetene har ikke frarådet bruk av svømmehall, eller vanlig ferdsel ute blant folk. Vi oppfordrer de friske til å leve som normalt, og til å følge rådene om hoste- og håndhygiene. Laboratorieanalyser tatt av personer med sykdom tyder på at det er influensa A(H1N1), også kalt svineinfluensa, som er utbredt nå.

Spørsmål: Jeg har fått informasjon om en alternativ behandling med Influenzium, som er en homøopatisk behandling / piller som er bygget på de viktigste delene fra Pandemrix vaksinen, dog uten kvikksølv og noen andre tvilsomme ingredienser. Dette er ikke det samme som vaksinen men det kan kanskje styrke mitt immunsystem mot influensaen?

Svar: Preparatet er ikke registrert som legemiddel. Dokumentasjon om dette har noen effekt må legges frem fra produsent og markedsfører. Norske helsemyndigheter er generelt skeptisk til markedsførere som lanserer alternative medisiner som ikke er underlagt samme kvalitetskontroll som medisiner og vaksiner. Dette finnes mer om på nettsidene til Statens legemiddelverk. Pandemivaksinen er det som gir best beskyttelse mot influensa A(H1N1).

Hold smitten unna

Sykdom og symptomer

Spørsmål: Hva gjør jeg hvis jeg blir syk av den nye influensaen?

Svar: Hold deg hjemme i 7 dager etter at du ble syk. Hold syke barn hjemme fra skole/barnehage like lenge. Ta imot hjelp og omsorg, men unngå mest mulig nær kontakt med andre, slik at færrest mulig smittes av deg. Gjør ellers som du pleier når du er syk, hvil, sørg for å drikke nok vann eller annen væske, ta eventuelt febernedsettende hvis du trenger det. Kontakt alltid helsetjenesten hvis du føler deg veldig syk.

Spørsmål: Er høyt blodtrykk å anse som en risikofaktor?

Svar: Isolert høyt blodtrykk som er under god kontroll med medisiner kan ikke klassifiseres som en risikofaktor. Dersom man har høyt blodtrykk i kombinasjon med øvrige risikofaktorer som diabetes, røyking, overvekt, forstyrrelser i kolesterolstoffskiftet og arvelig disposisjon for hjertekarsykdommer vil man imidlertid være i risikogruppen.

Spørsmål: Kan man ha svineinfluensa uten å ha feber?

Svar: Ja det kan man. Men det vanligste er at man får feber.

Spørsmål: Hvis jeg blir smittet, hva er mest effektivt av Tamiflu eller Relenza?

Svar: Tamiflu og Relenza har omtrent like god effekt mot det nye influensaviruset. Stort sett er det Tamiflu som brukes til behandling av influensasyke.

Spørsmål: Har 2 barn her som veksler mellom feber og rett under 38 på termometeret. Ellers har de bra allmenntilstand, men litt forkjølte er de. Kan dette være svineinfluensa?

Svar: Det er vanskelig å si om feberen og luftveissymptomene skyldes det nye viruset (svineinfluensaviruset) eller andre virus eller bakterier. Siden det er så mange syke i Norge nå, er det ikke usannsynlig at det er svineinfluensa de har, men det kan også være andre grunner til feberen.

Spørsmål: Har vært på ferie i utlandet, kom hjem lørdag 31.10. Dagen etter følte jeg meg ikke bra, og hadde litt feber. Feberen har holdt seg stabil siden da, unntatt i dag, da den har steget litt. Synes det er rart å ha feber i såpass mange dager. Har ingen andre symptomer, litt hoste om natten bare. Er det vanlig å gå lenge med litt feber før noe annet bryter ut?

Svar: Symptomene ved ny influensa A(H1N1) er omtrent som ved vanlig influensa; feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. Noen har også diaré og oppkast. Sykdomstegnene starter gjerne brått med feber og allmennsymptomer. Noen får mer alvorlige symptomer som tungpustethet. I likhet med sesonginfluensa kan ny influensa A(H1N1) forverre en kronisk sykdom du allerede har.

Spørsmål: Regnes man inn i de grupper som nå anbefales vaksine nr. 2, - dvs. bl.a. voksne med nedsatt motstand mot infeksjoner - dersom man har kols og auto-immun sykdom (hypothyreose)? Hvis ikke: Kan man allikevel få 2 sprøyter dersom man ønsker det? For det er vel tryggere enn bare 1 sprøyte? Og det var jo i utgangspunktet 2 sprøyter til hver i Norge???

Svar: Personer med kols regnes som risikogruppe og er prioritert til å få vaksine. Om man skal tilby to doser til de som ønsker det vil bli tatt stilling til etter hvert.

Spørsmål: Man har hørt en del om at de som har dødd av svineinfluensaen, har vært i risikogruppene. Har man dokumentasjon på at pasienter fra risikogruppene også har overlevd, uten å komme på sykehus, når de har vært smittet?

Svar: Ja, heldigvis. Dersom alle i risikogruppene som ble smittet skulle fått alvorlige komplikasjoner, ville vi ha sett mange flere sykehusinnleggelser og dødsfall.

Spørsmål: Jeg bekymrer meg ganske mye for svineinfluensaen, mest pga at jeg har en sønn i risikogruppen. Minstemann, 4 år, har astma. Min sønn er ikke blant de som er hardest rammet. Han bruker forebyggende medisin daglig, men har aldri hatt anfall og har aldri vært innlagt for dette. I media fremkommer det info om alder og kjønn på de som dør av influensaen, samt om de er i en risikogruppe eller ikke. Det er imidlertid ingen info om hvilken risikogruppe de er i, om det er astma, diabetes, fedme osv. Heller ingen info (naturligvis) om alvorlighetsgraden.

Jeg tror mange foreldre til astmabarn med milde symptomer er veldig bekymret nå, og det dreier seg tross alt om veldig mange foreldre. Skulle ønske det fremkom mer info om hvilken underliggende sykdom de som dør eller blir innlagt og behandlet i respirator har. Dette dreier seg altså ikke om nysgjerrighet, men det er viktig faktainformasjon for oss som er i risikogruppene eller pårørende til noen som har en av disse underliggende sykdommene.

Svar: Detaljinformasjoner om enkeltpersoner er begrenset uti fra hensynet til personvernet til den enkelte. Et dødsfall som følge av komplikasjoner til influensa A(H1N1) kan være lett identifiserbart i lokalsamfunn/nærmiljø. Helseopplysninger om hver enkelt gis ikke ut til offentligheten, og slike personopplysninger er underlagt streng regulering, blant annet i lov om taushetsplikt.

Når man har definert risikogruppene er dette basert på samlete erfaringer fra mange land, men det er helt umulig å bruke slike tall til å si noe om risiko for hver enkelt person. Detaljinformasjoner om de med alvorlige komplikasjoner i Norge vil dermed ikke være til nytte for å vurdere risiko på individnivå.

Er du bare forkjølet?

Gravide og risikogruppe

Spørsmål: Jeg hadde egentlig planlagt å bli gravid nå, for første gang, men nå er vi veldig usikre på om vi skal "slå til" eller vente. Bør vi?

Svar: Planlegging av graviditet i seg selv er ikke en kontraindikasjon mot å ta vaksinen. De som planlegger å bli gravide og de som kanskje er gravide (men i en så tidlig fase at det ikke slår ut på graviditetstest enda) kan ta vaksinen. Det finnes ingen holdepunkter for at dette kan ha skadelige virkninger når det gjelder fruktbarhet eller fosterutvikling.

Spørsmål: Jeg er gravid, har jeg større risiko for å bli syk av influensa?

Svar: De aller fleste kvinner som gjennomgår influensa i løpet av svangerskapet, fullfører svangerskapet uten vanskeligheter. Gravide har ikke større risiko enn andre for å bli smittet av svineinfluensa, men hvis de først smittes, har de større risiko for komplikasjoner, som lungebetennelse og pustevansker. Alvorlige komplikasjoner kan føre til abort eller for tidlig fødsel.

Spørsmål: Jeg er gravid i åttende uke. Jeg er avhengig av kollektivtransport til og fra jobb, og her er det ofte stappfullt i rushtiden. Bør jeg egentlig holde meg unna?

Svar: Gravide er ikke mer utsatt for smitte enn resten av befolkningen, men på grunn av redusert immunforsvar kan gravide bli mer syke enn andre. Så sant det er mulig bør du også unngå nærkontakt med tette folkesamlinger, som overfylte busser, tog, trikker og T-baner.

Spørsmål: Går dem med epilepsi under risikogruppa?

Svar: Ja. Personer med epilepsi er en uensartet gruppe hvor en del vil kunne ha økt risiko for alvorlig sykdom, særlig hvis de har hyppige, alvorlige anfall.

Spørsmål: Det står i alle informasjoner at de med hjerte- og karsykdom tilhører en risikogruppe. Jeg forsøker å få svar på følgende: Er man i risikogruppe om man har hatt hjerteinfarkt for 6-7 år siden, og har gått på forebyggende hjertemedisiner siden (albyl-E, selozok og lipitor)?

Svar: Du er i en risikogruppe ved hjertesykdom, men ved god kontroll på denne, som du synes og ha, vil jeg nok si at risikoen din er mindre.

Barn

Spørsmål: Kan spedbarn og små barn vaksineres med den nye pandemivaksinen?

Svar: Vaksinen anbefales til barn fra 6 måneder og oppover. Barn under 10 gis halv voksendose med vaksine (0,25 ml).

Spørsmål: Jeg bruker en del tid på å bekymre meg over svineinfluensa og spedbarnet mitt på fem måneder. Har du noen tips?

Svar: Det er lett å forstå at man bekymrer seg siden nyhetsbildet er så preget av den nye influensaen. Selv om noen små barn har blitt veldig syke, er det viktig å understreke at dette gjelder veldig få i forhold til hvor mange som er og har vært syke. De fleste, også små barn, får milde symptomer. Vi er heldige som bor i Norge med tilgang på både medisin (Tamiflu, Relenza) og vaksine mot influensaviruset, i tilegg til en helsetjeneste i verdenstoppen. Likevel er det slik at spedbarn og små barn kan bli sykere enn voksne hvis de får influensa.

Foreldre til små barn bør derfor kontakte lege hvis barnet får symptomer på influensa med feber, luftveissymptomer og redusert allmenntilstand. Barnet kan også ha influensa selv om det ikke har høy feber. En del barn får kvalme, oppkast og/eller diaré som symptomer på influensaen. Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa.

Siden barnet ditt er for lite (<6 måneder) til å ta vaksinen er det viktig at du og andre husstandsmedlemmer vaksineres. Dere vil prioriteres i køen når vaksinering av befolkningen utenfor risikogruppene starter opp. Du beskytter også barnet ditt mot smitte ved å være nøye med hånd- og hostehygiene og holde barnet ditt borte fra syke barn eller voksne. Hvis du ammer barnet ditt er det fint at du fortsetter med det selv om du blir syk. Morsmelk er generelt bra for barns evne til å bekjempe infeksjoner. Syke husstandsmedlemmer bør være ekstra påpasselig med håndhygiene og hostehygiene for å unngå og smitte barnet.

Bør gravide vaksineres?

Vaksinen

Spørsmål: Er pandemivaksinen trygg?

Svar: Alle legemidler som har effekt kan gi bivirkninger. Sammenlignet med vanlig sesonginfluensavaksine kan man etter vaksinasjon med pandemivaksinen Pandemrix forvente noe kraftigere reaksjon på injeksjonsstedet, og andre vanlige bivirkninger, som går raskt over. Pandemrix er godkjent i hele Europa basert på en vurdering av dokumentasjon av vaksinens effekt og sikkerhet etter ”modellvaksinekonseptet”. Det betyr at modellvaksinen er testet ut i cirka 5 000 personer i kliniske forsøk.

I modellvaksinen er det brukt en stamme av et annet influensavirus, H5N1 fugleinfluensa. Erfaring fra årlig skifte av virusstammer i sesonginfluensavaksiner gjennom flere tiår, og fra utvikling av pandemivaksiner, tilsier at en endring av virusstammen til den nye influensaen A(H1N1) ikke i vesentlig grad vil endre sikkerheten og effekten av vaksinen. Eventuelle sjeldne bivirkninger kan bare oppdages ved alminnelig bruk av vaksinen i store befolkningsgrupper, og et omfattende system for å fange opp dette er etablert nasjonalt og internasjonalt.

Spørsmål: Hvilke bivirkninger har vaksinen?

Svar: Som ved all annen vaksinasjon kan det oppstå bivirkninger. Vanlige bivirkninger er hodepine, tretthet, smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, feber, ømme muskler og leddsmerter, influensalignende symptomer og hovne lymfekjertler. Disse forvinner normalt i løpet av 1-2 dager.

Spørsmål: Hvem kan ikke ta vaksinen?

Svar: Dersom man tidligere har hatt kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen, eller alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine, bør man ikke vaksineres. Selv om det foreligger medisinske grunner for ikke å ta vaksinen, kan det likevel i visse tilfeller være behov for å vurdere vaksinasjon også for noen av disse. Hvis pandemien blir alvorlig og smittefaren betydelig, kan vaksinasjon innebære en mindre risiko enn det å være uvaksinert. Dersom en person ikke kan vaksineres, er det viktig å beskytte mot smitte for eksempel ved at personer som er nærkontakter tar vaksinen. Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.

Spørsmål: Må man være frisk for å ta vaksinen?

Svar: Dersom du har en alvorlig infeksjon med høy feber (over 38 °C) vil vaksinasjonen vanligvis bli utsatt til du føler deg bedre. En lettere infeksjon som en forkjølelse bør ikke være noe problem, men legen din vil vurdere om du kan vaksineres med Pandemrix.

Spørsmål: Hvor mange doser Pandemrix skal man få?.

Svar: Foreløpig anbefales to doser til barn under 10 år (både i risikogrupper og andre) og til alle personer med svekket immunforsvar. Det skal gå minst tre uker mellom de to vaksinedosene. Friske personer over 10 år anbefales først én dose. Studier pågår…. Det vil senere vurderes om én dose kan gi tilstrekkelig beskyttelse for disse.

Spørsmål: Har vært syk med influensalignende symptomer, men jeg vet jo ikke om det virkelig var svineinfluensa. Bør jeg vaksinere meg?

Svar: Ja, du bør vaksinere deg. Bare dem som har fått påvist svineinfluensa ved en laboratorietest trenger ikke å ta vaksinen.

Spørsmål: Jeg fikk reaksjoner som liten på den andre av de tre sprøytene i trippelvaksinen, og det medførte at jeg ikke tok den tredje sprøyten av de tre. Jeg har ellers nøtteallergi, kiwiallergi, burotallergi, gresspollenallergi, og bjørkepollenallergi. Kan jeg reagere allergisk på svineinfluensa vaksine i større grad enn andre mennesker?

Svar: Generelt er det slik at dersom du har hatt alvorlige og livstruende allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk) mot noen av innholdsstoffene og rester fra fremstillingsprosessen (egg og kyllingprotein, tiomersal, ovalbumin, formaldehyd, gentamicinsulfat og natriumdeoksykolat), bør du ikke vaksineres. Du bør diskutere spørsmålet med din fastlege som igjen kan konsultere saken med rette fagfolk.

Spørsmål: Må vi med lavt stoffskifte ta vaksinen? Jeg har lest at en fikk nyresmerter av vaksinen. Bør jeg ta vaksinen hvis jeg har en nyre og lavt stoffskifte?

Svar: Lavt stoffskifte gir ikke økt risiko for alvorlige komplikasjoner etter influensasykdom, men nå anbefales alle over 6 måneder å ta vaksinen (med noen få unntak). Personer med nyresvikt regnes for å være i risikogruppen og prioriteres i vaksinekøen (personer som bare har en nyre trenger ikke å ha nyresvikt, men det vet du sikkert). Hvis du er i tvil om du skal ta vaksinen bør du diskutere dette med din fastlege.

Spørsmål: Jeg har diagnose elveblest (urticaria) med ukjente årsaker, hadde allergisk sjokk av smertestillende og antibiotika. Er jeg i risikogruppe? Kan jeg vaksineres?

Svar: Hvis du har alvorlig allergi mot egg, skal du ikke ta vaksinen. Du bør diskutere dette med din fastlege.

Spørsmål: Hvor lang tid tar det før vaksinen virker? Det jeg forholder meg til er at du har delvis dekning etter 2 uker og at det er full dekning etter 6-7 uker.

Svar: Vi vet med sikkerhet at vaksinen virker veldig godt etter tre uker, men beskyttelsen kommer gradvis etter at vaksinen er satt, så vi tror at den virker godt allerede etter to uker.

Spørsmål: I går tok jeg bussen og gikk forbi en syk kvinne med munnbind, og reagerte litt sent på at hun hadde munnbind og er litt redd for å ha blitt smittet. Hvor stor er sjansen for det? Jeg har hadde astma for mange år siden og fysisk er jeg frisk, men sliter ennå med dårlig kondis og blir lettere andpusten hvis jeg er stresset. Bør jeg ta vaksine nå eller vente?

Svar: Hvis hun var syk og hadde munnbind er det også en beskyttelse mot deg. Hvis du bare gikk raskt forbi henne tror jeg det er liten risiko for smitte. Hvis du ikke har astma nå, er du ikke i risikogruppen, men ta vaksinen når du får tilbudet.

Spørsmål: Kan jeg ta vaksinen da jeg er allergisk mot fisk?

Svar: Ja

Spørsmål: Har hatt "nummen" venstre arm siden jeg fikk vaksine for en uke siden, vil det vedvare lenge?

Svar: Nei, det dersom dette har sammenheng med vaksinen og ikke skyldes andre årsaker, så vil det avta gradvis fra nå av og forsvinne helt, mest sannsynlig i løpet av noen dager evt en liten uke.

Spørsmål: Kan man ha bivirkninger etter vaksinen/symptomer lengre enn 1-2 dager som står oppgitt alle steder? Jeg har kjennskap til en som hadde vært gjennom hele bivirknings-registeret og har vært helt utslått i over 1 uke. Er dette normalt?

Svar: Man kan ha bivirkninger lenger enn 1-2 dager. Det finnes flere rapporter hvor pasienten har vært utslått en uke etterpå.

Spørsmål: Jeg er allergisk for Formalin. Vaksinen inneholder dette stoffet. Bør jeg unngå å ta vaksinen?

Svar: Er man allergisk mot innholdstoffene skal man ikke ta vaksinen.

Spørsmål: Det ble sagt at vaksinen har mindre kvikksølv innhold en et daglig normalt norsk kosthold, og det var betryggende å høre! Men hvilke matvarer er det da kvikksølv i? Brød? Melk? Kjøtt? Fisk?

Svar: Se Statens legemiddelverk om dette. For mer detaljer må du kontakte mattilsynet om detaljer på akkurat hva slags matvarer dette gjelder.

Spørsmål: Om man har hatt svineinfluensa og likevel vaksinerer seg (fordi det ikke er bekreftet med laboratorieprøver), kan det bli slik at eventuelle bivirkninger av vaksinen er mindre sannsynlig? Jeg resonerer slik at kroppen allerede har bekjempet viruset en gang. Eller er det tilsetningsstoffene man får bivirkningene av?

Svar: Det finnes ingen holdepunkter for å si at man får mer eller mindre bivirkninger dersom man har gjennomgått sykdommen før man tar vaksinen.

Du må ta vaksine

Kilde: Folkehelseinstituttet og Lommelegen