Trusselen mot norske forbrukere er stor. Derfor er det viktig at du tar nødvendige forholdsregler hver gang du bruker kortet i fysiske terminaler og når du handler på nett. Foto: Colourbox.com
Trusselen mot norske forbrukere er stor. Derfor er det viktig at du tar nødvendige forholdsregler hver gang du bruker kortet i fysiske terminaler og når du handler på nett. Foto: Colourbox.comVis mer

Svindlerne herjer overalt

Tar du nødvendige forholdsregler?

Hvis du er opptatt å beskytte kort og konto, må du ta dine forholdsregler overalt hvor du ferdes i samfunnet. Svindlere kommer med stadig nye metoder, og de er aggressive i sine forsøk på å utnytte deg.

Som forbruker er du utsatt når du gjør enkle gjøremål som å fylle bensin, ta ut penger eller lese gjennom e-posten din. Slik unngår du fellene.

Les også: Slik fungerer kodebrikken

Tøm kontoen

Første bud er å ha et lavt disponibelt beløp på brukskontoen din. Hver måned når du får lønn, bør du overføre penger til både regningskonto og sparekonto. Med mobilbank overfører du enkelt til brukskontoen ved behov.

Selv om du er beskyttet av Finansavtaleloven, er det ikke sikkert at du får medhold i din sak dersom du har blitt svindlet. Med kun et lavt beløp tilgjengelig på brukskontoen har du sørget for at omfanget av kortsvindelen blir begrenset.

Pass på koden

Det viktigste du gjør for å hindre at uvedkommende tømmer kontoen din, er å beskytte PIN-koden hver gang du bruker kortet. Da DinSide tok en tur i Oslos handlegater, var det påfallende hvor mange som slurver med nettopp dette. Det tok oss nemlig bare 15 minutter før vi kunne avsløre PIN-koden til en av de handlende.

Beskytt PIN-koden for å unngå:

  • At noen observerer at du taster inn koden din og deretter stjeler lommeboken din. Husk at koden er synlig på mange meters avstand.
  • At noen filmer deg mens du taster inn koden i en minibank eller i en ubetjent bensinpumpe, og deretter bruker kortinformasjonen de har kopiert for å tømme kontoen din.

– Å skjule PIN-koden bør være like naturlig som å bruke bilbelte i trafikken. Det er det viktigste kortholderen selv gjør for å unngå at kortet blir misbrukt, har politioverbetjent Anders Beck i Oslopolitiet tidligere uttalt til DinSide.

IKKE SLIK: Koden kan observeres fra mange meters avstand, selv fra utsiden av butikken. Foto: PER ERVLAND Vis mer
MEN SLIK: Skjermer du terminalen, blir det mye vanskeligere å se koden din. Foto: Per Ervland Vis mer



Ta en titt på utstyret

Når du skal ta ut penger eller fylle bensin, gjør du lurt i ta et overblikk før setter kortet inn i kortleseren. Såkalt skimmingutstyr som leser av og kopierer informasjonen i magnetstripen din plasseres utenpå det ordinære kortinnstikket.

Slik så det ut da en UNO X stasjon ble utsatt for svindel i fjor høst. Kortinstikket på pumpen ligger ca. 0,5 cm på utsiden av det originale. Også Statoil, St1 og Shell har blitt rammet i løpet av det siste året. Foto: POLITIET Vis mer


Utstyret kan være vanskelig å oppdage. De fiktive kortleserne er nemlig spesialprodusert for å passe til den enkelte bensinpumpe eller minibank. I denne filmen kan du se hvor enkelt det er for svindlerne å montere skimmingutstyr i minibanken.

Les også: Norske nettsteder gir deg virus

Utvis nettvett

Datamaskinen og nettvanene dine har også innvirkning på hvor utsatt du er for svindel, og innbrudd i nettbanken din. Det er viktig at du har oppdatert programvare på maskinen din, og da særlig Java som du må oppdatere opptil flere ganger månedlig.

En stadig økende trussel mot norske forbrukere, er såkalt phishing. Dette er e-poster som utgir seg for å være fra en seriøs aktør som eksempelvis bank, Skatteetaten eller teleoperatør. Disse e-postene er stort sett preget av dårlig språk og automatiske oversettelser, men her må vi forvente at de kriminelle bare vil bli flinkere i tiden som kommer.

SVINDEL #1: Dette eksempelet fra DNB er skrevet på relativt godt norsk, men er likevel bare tull. Foto: DNB
SVINDEL #2: Denne e-posten er angivelig sendt fra en DNB.no-adresse, men sender deg til en svindelside. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
SVINDEL #3: "SpareBank1" står som avsender, men nettstedet e-posten vil ha deg til er et svindelforsøk. Foto: Sparebank1
SVINDEL #4: Her er et eksempel på enda en falsk Sparebank1-innlogging. Foto: Sparebank1

Her ser du et knippe eksempler på norske nettbanksvindler fra den siste tiden:

Banken din vil aldri be deg om å oppgi sensitiv informasjon på denne måten. Mottar du en slik e-post må du slette den med en gang. Både for å unngå at kontoen din blir tappet, men også for å unngå at maskinen din blir infisert med virus. Og nei, du har ikke vunnet 1 million Euro selv om e-posten vil gi deg inntrykk av det.

Les også: Slik finner svindlerne e-posten din

Vær skeptisk til gode tilbud

Tilbud som er for gode til å være sanne, er som regel det. Derfor bør du velge nettbutikk med omhu, og være skeptisk til tilbud som er latterlig gode. Mange useriøse nettbutikker bruker sosiale medier for å annonsere, og DinSide har tidligere skrevet om falske Mulberry-butikker som annonserer i hopetall på Facebook.

– En viktig ting å merke seg er at vi ikke kan vite om det faktisk er snakk om svindelforsøk eller piratkopierte varer, har Helge Blyberg, jurist i Forbrukerombudet tidligere uttalt til DinSide.

Men uansett om det er svindlere som vil lure fra deg kredittkortinformasjon eller aktører som selger kopier, anbefaler vi i DinSide at du holder deg langt unna.

Les også: Slik avslører du falske nettbutikker

Nylig fikk DinSide nettopp tips om at svindlere ber deg ringe dem. Her er det bare å holde seg unna. Svindlerne er på jakt etter naive nordmenn som går rett i fella. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


Legg på røret

DinSide har ved flere anledninger advart mot en ny type svindel: Falske telefoner fra Microsoft. Her hevdes det gjerne at PC-en din er infisert av virus, og at Microsoft derfor vil hjelpe deg.

Dette er selvfølgelig bare tull, for det svindlerne egentlig vil er å få kontroll over maskinen din. Og da er det bare fantasien som setter grenser for hva de kan foreta seg. De kan for eksempel få tilgang på nettbanken din for å stjele pengene dine.

Da en av DinSides journalister fikk telefon fra Microsoft-svindlerne tok vi oss tid til å prate med dem. Her kan du høre hvordan samtalen forløp