Nordea? Eller var det Sparebank 1 du mente? Svindleren helgarderer med flere banknavn i en og samme e-post. Foto: DinSide.no
Nordea? Eller var det Sparebank 1 du mente? Svindleren helgarderer med flere banknavn i en og samme e-post. Foto: DinSide.noVis mer

Svindeltabbene

Du skal være veldig lite oppmerksom på å gå fem på her.

Norske banker blir stadig offer for nettfisking, og sist ut i rekken er Sparebank 1. Siste svindelforsøk har imidlertid fått en ekstra komisk vri.

I sin iver etter å svindle nordmenn har avsenderen problemer med å bestemme seg for bank. Vedkommende utgir seg for å være SpareBank 1, men i e-posten blir vi omtalt som «kjære kunde Nordea». En dårligere start på et svindelforsøk skal du lete lenge etter.

Men det blir bedre. Lenken i e-posten dirigerer oss til en side hvor mye av innholdet er kopiert fra Sparebank 1 sine faktiske nettsider. Studerer du dette bildet nærmere, ser du at svindleren dermed ufrivillig advarer mot sitt eget svindelforsøk.

Advarer mot sitt eget svindelforsøk: Resultatet blir komisk, men Sparebank 1 ser seg likevel nødt til å advare godtroende kunder. Vis mer

Sparebank 1 har nemlig lagt ut informasjon om de falske e-postene som florerer, og dette har svindleren klart å klippe med seg i sin falske versjon.


Latterlige forsøk

Stadig flere nordmenn opplever å bli forsøkt utsatt for phishing, eller nettfiske på norsk. I DinSide-redaksjonen, hvor vi har lett tilgjengelige e-postadresser blant annet for at leserne skal kunne nå oss, får vi nok over gjennomsnittlig mange varianter av spam og svindelforsøk.


Ikke sjelden får vi oss en god latter, for eksempel når Dr. Anthony Davis Manager Regnskap Tilsyn Institutt for en Bank fra Harlsden vil ha pengene våre.

Vi har tidligere oppsummert hvilke fellestrekk de mest komiske svindelmailene har:

1) De lover de utroligste ting: Skal vi tro alt vi leser i innboksen vår, finnes det veldig mange mennesker der ute i verden som sitter på store mengder kontanter som de ikke aner hva de skal gjøre med. Det kan være snakk om arv, en koffert full av penger, eller bare en rik investor som så gjerne vil at akkurat du skal ha pengene hans. Hvor sannsynlig er dette?

2) Dårlige oversettelser:
En dårlig svindelmail er gjerne full av skrivefeil, eller den bærer preg av å ha blitt oversatt av Google Translate eller et annet standardisert staveprogram, noe som fører til tidvis påfallende dårlige formuleringer.

3) Du skal sende dem opplysninger: Dette er det viktigste sjekkpunktet om du mottar en mystisk e-post. Det er bare å skrolle nedover til du finner ut hva som er forventet av deg. Som regel skal du "bare" sende dem noen opplysninger om deg selv, for eksempel kontonummer. For du vil vel ha pengene inn på konto? Ikke send opplysninger om deg selv til personer du ikke aner hvem er. Er du uaktsom nok, må du dekke tapet selv når svindlerne begynner å tappe penger fra kontoen din.

Noen er langt mer profesjonelle

Selv om det er mye å le av, er det en del svindlere som er adskillig dyktigere enn det vi har sett eksempler få ovenfor. Rett før jul var det mange av våre lesere som stusset på om denne e-posten var fra DNB.

En del arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende blir også jevnlig forsøkt lurt av firmaer som tilsynelatende tilbyr katalogtjenester på papir eller Internett. Mange av firmaene gjør det de lover, men bruker tvilsomme metoder og svært liten skrift for å få deg til å signere på noe annet enn det du tror du gjør. Et eksempel er et katalogfirma som påstod de sendte ut oppsigelser som de ville ha signert. I virkeligheten var det kontrakter for kjøp av nye tjenester de sendte ut.

Har du vært utsatt for dårlige svindelforsøk? Eller kanskje du faktisk har blitt lurt? Tips andre lesere i debatten under!