Surt eller søtt smil?

I dag starter Mattilsynet pilotprosjekt med smilefjes i Midt-Norge. Danskene har hatt ordningen i flere år. Se hva de danske forbrugerne synes.

Prosjektet som er påbegynt i dag, 1. juni 2006, vil vare til frem til juni 2008, og omfatte rundt 400 spisesteder i Trøndelag og Møre og Romsdal, skriver Mattilsynet på sin nettside.

Synlig for alle

– Vi håper at publikum vil sette pris på at tilsynsrapportene våre blir mer tilgjengelig for folk flest. Vi håper også at hygieneforholdene i restaurantbransjen bedrer seg når de nå vet at resultatet fra tilsynet skal henge på veggen godt synlig for gjestene, sier leder for pilotprosjektet Bente Elisabeth Lind.

Serveringsstedene skal få tildelt såkalte smilefjes, slik at alle og enhver kan se hvordan Mattilsynet har evaluert stedet. Rapporten skal også vise hvordan stedet er blitt evaluert før, med opptil tre tidligere smilefjes.

Surt eller søtt? Bildeillustrasjon: Elisabeth Dalseg. Vis mer


Surt eller søtt?

Det er imidlertid ikke sikkert at smilefjesprosjektet vil gi utelukkende smilende ansikter.

For tidligere i år skrev vi om en rapport fra Deloitte som viste at den danske smiley-ordningen (som har vart i årevis), kanskje kan gi forbrukeren en falsk trygghet:

Rapporten fra Deloitte konkluderte nemlig med at ordningen ikke fungerte like godt som man kunne ønske seg, fordi den binder en del av kontrollressursene sine til mindre virksomheter, der risikoen ut fra et matvaresikkerhetsperspektiv er begrenset. Dessuten fremgikk det at resultatene fra smiley-ordningen ofte er opp mot ett år gamle, hvilket innebærer at opplysningene til en viss grad er foreldet.

De norske myndighetene er imidlertid underrettet om problemene.

Smilefjes

Tror du på smilefjesordningen? (Avsluttet)
Ja(53%) 309
Nei(27%) 158
Vet ikke(19%) 112
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


- Vi har vært i Danmark, og kommer til å bruke mye fra den danske malen, men er også blitt brifet om de problemene som er knyttet til ordningen der, sa kommunikasjonsrådgiver i Mattilsynet i Trøndelag, Møre og Romsdal, Kjell Løvik til DinSide i januar i år.

- Vi bruker altså både ting fra den danske smiley-ordningen, men må også prøve oss til frem for å se hva som fungerer her.

Spør en danske

Men hva er mer nærliggende enn å spørre en ekte danske om hva han eller hun synes om ordningen?

- Jeg synes godt om ordningen, og ser alltid etter smileys. Butikker med gode smileys er jeg trygg på, men jeg har ikke alltid like stor tiltro til sure smileys. Jeg handler kun fast ved butikker som har gode smileys, og vil ikke handle hos en som har sur smiley, hvis det finnes andre alternativer, sier Merethe Vangsted til DinSide.

Også danske Anna Kjærgaard, liker generelt den danske ordningen.

- Jeg synes det er en god idé. Men det er for dårlig at administrative ting skal ha så stor betydning. Ordningen burde være mer hygiene-orientert. Men jeg tror på den, og har tillit til ordningen, men vil alltid undersøke nærmere hvis en butikk har fått sur smiley. I tillegg ser jeg alltid på hva de har fått tidligere, sier Kjærgaard.

Det imidlertid ikke alle som har like stor interesse for ordningen.

- Jeg henger meg ikke opp i smiley-ordningen, og den har ikke betydning for meg. Men jeg tror at den har betydning for virksomhetene, fordi den skaper bedre rammer for matvarekontrollen, sier Christian Wahl til DinSide.

Hva tror du om ordningen? Si din mening i stem-objektet, eller i debattinnlegget under.

Mer om smilefjes: