Styrer 70% av pengene selv

KOMMUNEBLØFF: Kommunene har fått oss alle til å tro at de knapt kan løfte en finger uten å be staten om lov. Faktum er at de disponerer det aller meste av sine inntekter selv.

Styrer 70% av pengene selv

  1. Så mye disponerer kommunene

Og det er ikke småpenger kommunene disponerer til sine daglige oppgaver. Samlet er inntektene deres på nærmere 230 milliarder kroner, eller omlag 15 prosent av bruttonasjonalproduktet. Ordførere klager likevel ofte over at store deler av midlene er bundet opp av beslutninger som er tatt sentralt av Stortinget.

Går du kommunenes inntekter nærmere etter i sømmene, tegner det seg et annet bilde: Kommunenes "frie inntekter" utgjør nærmere 70 prosent av inntektene. De mye omtalte øremerkede tilskuddene fra staten er på 12 prosent, og langt mindre enn deres plass i den offentlige debatten skulle tilsi.

Kilde: St.prp.nr.66 (2002-03) Vis mer



Summen av kommunenes skatteinntekter og rammetilskuddet fra staten går under navnet "frie inntekter". Kommunale gebyrer, renter, utbytte og øremerkede statstilskudd holdes utenfor dette samlebegrepet.

Ufrie gebyrer

Avdelingsdirektør Tor Bernstrøm i Kommunaldepartementet gir oss en forklaring på hvorfor kommunale gebyrer ikke betraktes som frie inntekter:

- De er og skal være betaling for bestemte tjenester fra kommunen, og finansiere etatene som produserer dem. For eksempel kan kloakkavgiften bare brukes til å finansiere vann- og avløpsetatenes virksomhet, forklarer han.

Slår man seg til ro med at gebyrinntekter ikke disponeres fritt fordi det finnes regler for hvor i kommuneregnskapet de skal posteres, utgjør inntektene som ikke betegnes "frie" til sammen drøye 30 prosent av kommunenes inntekter.

70 prosent er ikke nok

Direktør Gunnar Gussgård i Kommunenes sentralforbund avviser at kommune-Norge sutrer ubegrunnet.

- Selv om ikke pengene er bundet til spesielle oppgaver, er det 4.500 lover og forskrifter som binder kommunene. I skolen er for eksempel undervisningstjenesters omfang, klassestørrelser, kompetansekrav og så videre regulert i lover og forskrifter, sier han.

Gussgår medgir likevel at det er vanskelig å si at skolesektoren ikke har noen som helst frihet - for eksempel bestemmer kommunene selv hvor mange skoler kommunen skal ha, og hvor de skal ligge.

I likhet med mange ordførere, mener også Gussgård at kommunenes inntekter er for små.
- Det er enighet mellom oss og departementene om at det er en ubalanse i kommuneøkonomien. Ubalansen kommer blant annet av at antall eldre har økt mer enn inntektsveksten. I tillegg har kommunene fått nye oppgaver, avslutter han til DinSide.

Hvor store inntektene er, og hva de består av kan du lese mer om her.

Innbilt syke?

Det hersker neppe noen tvil om at kommunene føler seg bundet. Ved siden av de forannevnte lovene og forskriftene, kan det også skyldes at godt over halvparten av inntektene går med til lønn, som i år utgjør ca 130 milliarder for kommunene samlet.