Foto: Per Ervland
Foto: Per ErvlandVis mer

Studielånsrenta settes ned

Men Lånekassen går like sakte i krisetider.

– Nå er renta på vei ned også i Lånekassen, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.

Det er en sannhet med modifikasjoner. For nå har akkurat Lånekassen satt opp lånerenta, som økte fra 6,50 til 6,80 prosent. Først fra 1. april vil Lånekassens kunder merke rentenedgangen. Da vil studielånsrenta ligge på 5,9 prosent.

- Ingen taper på det

– Renta i Lånekassen har et etterslep sammenliknet med markedsrenta. Studielånsrenta går opp senere enn bankene, og ned senere enn bankene. Ingen taper på det, poengterer Mjærum.

Det er gjennomsnittlig rente for såkalte ”kortsiktige statspapirer” for månedene oktober, november og desember som bestemmer den flytende renta på studielånet fra 1. april. Det betyr at renta på studielån følger markedsrenta, men har et etterslep på tre til seks måneder.

Neste fastsettelse av flytende rente vil offentliggjøres i april og være gjeldende fra 1. juli.

Les også: Dyrt å utsette innbetalingen

Mulig å binde renten fra 1. januar

Lånekassen tilbyr også fastrente for tre, fem og ti år. Satsene for fastrente fra 1. januar er:

    3 års bindingstid: 4,6 prosent
    5 års bindingstid: 4,8 prosent
    10 års bindingstid: 5,2 prosent
Søknadsfristen for å binde renta er 10. januar. De som ikke aktivt velger fast rente innen fristen, beholder flytende rente.

DnB NOR ikke imponert

Statsbankene reagerer mye på renteendringer enn de private bankene. Da DnB NOR med konsernsjef Rune Bjerke i spissen nylig inviterte pressen til lunsj, satte Bjerke fingeren på denne problemstillingen. Han stilte seg undrende til politikernes formaninger til bankene om å sette ned renten samtidig som at statsbankene ikke rører rentene.

Det er altså forventet at de private bankene må reagere lynkjapt på renteendringer, mens statsbankenes tungrodde systemer holder rentene høye.

Les mer: Staten setter OPP rentene

Vis mer

Bør ikke staten også kunne vise handlekraft og kaste seg rundt i krisetider?

Hva mener du? Diskuter i DinSides forum