Øistein Svelle (Til venstre i bildet) er leder i Studentenes Landsforbund.  Foto: Iver Schrøder
Øistein Svelle (Til venstre i bildet) er leder i Studentenes Landsforbund. Foto: Iver SchrøderVis mer

Studentkvaliteten blir dårligere

Husleien tvinger studenter ut i jobb.

«Sittende regjering har økt studiestøtten. Det gjorde ikke forrige regjering.Jens Revold, Kunnskapsdepartementet»


Studentene kjemper hele tiden for bedre studieforhold.

Intensjonene med Kvalitetsreformen, som skulle gi studentene bedre undervisning og gjøre de til bedre studenter, begynner å rakne fullstendig, skriver Norsk Studentunion.

- Når vi nå antakelig står overfor en økning i studenttallet, er det viktig at dette følges av økning i bevilgningene, slik at ikke studentene får dårligere utdanning enn det vi får i dag. Derfor er det viktig at regjeringen gjør noen tydelige grep for å sikre at en eventuell økning i studenttallet følges av en økning i bevilgningene, sier Øistein Svelle, leder i Studentenes Landsforbund, til DinSide.

Slik svekkes studiekvaliteten

  • Syke studenter har mistet muligheten til å ta utsatt eksamen
  • Det har blitt mindre seminarundervisning

  • Mindre veiledning og rådgivning
  • Karrieresentre har blitt kraftig redusert

- Tidligere har nedgangstiden ført til en økning i studenttallet. Dette så vi senest på begynnelsen av nittitallet. Mye tyder på at det samme vil skje nå, men dette vet vi nok sikrere når søknadstallene fra Samordna opptak er klare 15. april, sier Svelle.

Han mener at en økning av studenttallet og opprettelsen av flere studieplasser må skje på en måte som ikke går på bekostning av utdanningskvaliteten. Det er derfor viktig at alle nye studieplasser er finansiert med friske midler fra statsbudsjettet.

Norske studenter får mest

Jens Revold er statssekretær i Kunnskapsdepartementet og de vil følge tallene etter 15. april.

Jens Revold er statssekretær i Kunnskapsdepartementet og medlem i SV. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Vis mer


- Erfaringsmessig vet vi at økonomiske nedgangstider fører til at flere ønsker å ta grunnutdanning og etter- og videreutdanning. I tillegg tyder mye på at vi nå også får høyere ungdomstall som ordinært vil ta høyere utdanning. Vi vil derfor nøye følge tallene som kommer etter at søknadsfristen til høyere utdanning går ut 15.april, sier han til DinSide.

Revold forteller at regjeringens målsetting er at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Flere studenter vil da naturlig bety at bevilgningene totalt sett til studiestøtte også vil måtte økes.

Nå er det slutt på glasuren

Økt studiestøtte

- I første omgang jobber vi for en utvidelse av studiestøtten fra 10 til 11 måneder, en økning på rundt 8 500 kroner årlig. I dag får vi siste utbetaling fra Lånekassen 15. mai, men har ikke siste eksamen før langt ute i juni. Det betyr at første lønning fra sommerjobben kommer tidligst i juli, og da har ikke studenter noe å leve av i juni. Derfor har vi som en av hovedprioriteringene til statsbudsjettet for 2010 å innføre 11 måneders studiestøtte, sier Svelle.

- Utvidelse av studiestøtten er noe vi er klar over at studentorganisasjonene gjerne ser av skjer. Dette kan være aktuelt enten å utvide antallet studiemåneder eller så vil en økning av månedssatsen for ordinære 10 måneder også være en mulighet. Dette er imidlertid et budsjettspørsmål som vi må komme tilbake til i forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett i oktober.
En student får 85.000 kroner i stuidestøtte årlig, mens de egentlig trenger 11.290 kroner i måneden, sier Revold.

- På sikt mener vi at studiestøtta bør opp på et nivå som tilsvarer det våre beregninger viser at faktisk trengs for å kunne studere på heltid. Seks av ti studenter har en jobb ved siden av studiene, og hovedgrunnen til dette er at studiestøtta ikke strekker til.

- Sittende regjering har faktisk økt studiestøtten, dvs. indeksregulert den fra kr 80000 for 2005 til 87600 for 2009. Dette i motsetning til forrige regjering som ikke gjorde slike grep, sier Revold.

- Det er bra med indeksregulering, men dette har langt fra vært nok til å holde tritt med husleieøkninga de siste årene. Dessuten burde regjeringen ha ambisjoner om langt mer enn å overgå den forrige regjeringens begredelige innsats innen studiestøtten, sier Øistein Svelle.

Tannlegetimen er dyr

Oppfordrer regjeringen

Norsk Studentunion skriver på sine hjemmesider.

- Vi har tidligere sett at økninger i studieplasser (for eksempel innen
førskolelærerutdanningen) har blitt finansiert ved at institusjonene bes om å omprioritere
innenfor sine rammer, og vi vil advare mot at en fremtidig økning i studenttallet gjennomføres slik.

- Når vi nå forventer enda flere studenter i sektoren, frykter vi at en kombinasjon av samfunnsansvar og ønske om uttelling i den produksjonsbaserte utdanningskomponenten,vil få enkelte universiteter og høyskoler til å øke studenttallet. Selv uten friske midler til nye studieplasser.

Norsk Studentunion advarer mot en slik utvikling og oppfordrer regjeringen til å sørge for nok midler til at en eventuell økning i studenttallet fører til en styrking og ikke svekkelse, i utdanningskvaliteten.