Foto: Per Ervland
Foto: Per ErvlandVis mer

Strøm betyr mer enn renta

En husholdning med én million i gjeld bør være fire-fem ganger så bekymret for strømprisene som for renta i vinter.

- Mange sorger har jeg hatt, og verst var de som aldri kom, sa kjerringa.

Av natur er forbruker- og økonomijournalistikken nokså problemorienterte greier. Og i år ser det ut som om oppslagene om kalamiteter som venter oss av renteøkninger og strømpriser konkurrerer mer om oppmerksomheten enn det som vanlig er - og det som godt er for hjertefunksjonene.

Til glede for alle som lurer på hva de nå skal bekymre seg mest over, renta eller strømprisene, har vi i dag beregnet virkningene for husholdningsbudsjettene av noen mulige scenarier for vintermånedene.

Aller først tar vi renta. Nedenfor ser du halvårsvirkningen av en renteøkning på henholdsvis et kvart og et halvt prosentpoeng for ulike lånebeløp.

Mulige merutgifter av renter
neste halvår*

Lån (kroner)Renteøkning
0,25 prosent
Renteøkning
0,5 prosent
1 000 0009001 800
2 000 0001 8003 600
3 000 0002 7005 400
Beregningene viser merutgifter (etter skatt) i ett halvår som følge av endrede rentesatser.



Tabellen viser at hvis hovedstyret i Norges Bank skulle sette opp styringsrenten med et kvart prosentpoeng i neste styremøte 27. september, vil dette kunne medføre merutgifter i vinterhalvåret på 900 kroner for en husholdning med én million kroner i gjeld. Skulle renten mot formodning settes opp med 0,5 prosentpoeng fra samme dato, og stå stille hele neste halvår, blilr tilsvarende merutgift på 1800 kroner til sammen i månedene oktober 2006 til og med mars 2007.

"Taket"

De fleste vil være enige om at det siste alternativet, 0,5 prosentpoeng mer i hele vinterhalvåret, er lite sannsynlig, i lys av sentralbankens politikk med små og ikke hyppige renteøkninger. Derfor viser kolonnen med 0,5 prosent-alternativet trolig det aller verst tenkelige vi kan vente oss fra den kanten i løpet av vinteren.

Hvis selv "verste fall - alternativet" er til å leve med for mange, kan vi gå videre i uhyggelighetene, og se nærmere på hvordan strømprisene vil påvirke husholdningsbudsjettene i det samme halve året.

Størst behov

Fra før vet vi at 60 prosent av nordmenns strømforbruk går til oppvarming, og det aller meste av oppvarmingen skjer i månedene oktober til og med mars. Hvis vi forutsetter at det resterende forbruket er jevnt fordelt på alle årets måneder, kan vi regne med at inntil 80 prosent av strømforbruket skjer i vinterhalvåret. Men vi ønsker ikke å dramatisere for mye. En forsiktigere tilnærming gir 70 prosent av forbruket i månedene oktober til og med mars.

Merutgifter til strøm
neste halvår

Årlig strømforbruk
(Kwh)
Utgifter
okt.05- mar.06
Utgifter
okt.06- mars.07*
Merutgifter
vinteren som kommer**
15 0004 0597 6653606
20 0005 41210 2204809
25 0006 76612 7756010
Beregnede utgifter (kroner) forutsatt at 70 prosent av det årlige strømforbruket brukes i vinterhalvåret. *Anslag for perioden 1.oktober 06 - 31 mars. **Merutgifter i forhold til tilsvarende periode 05-06.


Nordpools statistikk viser at systemprisen i forrige vinterhalvår i gjenomsnitt lå på 38,66 øre per kilowatt-time inkludert merverdiavgift. Forward-prisene (priser som er avtalt for fremtidige leveranser) for høst- og
vintermånedene vi har foran oss tilsier 73 øre kilowatt-timen, altså noe mindre enn en fordobling av prisene.

For en gjennomsnittlig husholdning, med et årlig strømforbruk på 20.000 kilowatt-timer, innebærer våre beregninger en merutgift på cirka 5.000 kroner. En husholdning med én million i gjeld bør derfor være fire-fem ganger så bekymret for strømprisene som for renta i vinter.

Finn strømkontrakten som er riktigst og billigst for DEG. Trykk her, og bruk vår strømkalkulator.