Stress krever nedstressing

Hvil deg mellom stressperiodene. Da forebygger du utmattings-depresjon eller utbrenthet. Uten hvile kan du rett og slett risikere en liten hjerneskade.

Stress krever nedstressing

Hvil deg mellom stressperiodene. Da forebygger du utmattings-depresjon eller utbrenthet. Uten hvile kan du rett og slett risikere en liten hjerneskade.

Av Hanna Hånes

I motsetning til hva mange tror, er ikke stress skadelig eller farlig. Det er bra for oss å stresse, men vi tåler ikke overdoser. Hjernecellene må hvile for å kunen reparere og fornye seg. Ved langvarig stress har forskerne funnet at deler av hippocampus-området i hjernen kan minske i volum. Vi kan snakke om en slags mildt hjerne-svinn på grunn av stress.

Dette kom fram på seminaret Stresset og hjernen under den svenske legekongressen Riksstämman i forrige uke.

- Vi må finne en passe balanse mellom stress og hvile. Vi må ikke gå med et stressystem som er slått på hele tiden. Nervecellene i hjernen må hente seg inn igjen, sier den svenske forskeren Markus Heilig til mozon.no

Når stressystemet er slått på, innebærer det at mengden stresshormoner i kroppen øker, det blir mer av stresshormonet kortisol, noe som påvirker signalstoffer i hjernen. Blodtrykket og muskelspenningene øker, i hjernen endres kjemien .

Hodepine eller depressiv reaksjon

Noen tåler mye stress, de utnytter stresset positivt. Andre tåler lite stress og blir lett syke. Dette er for en stor del styrt av arvelige eller medfødte faktorer. Noen er særlig følsomme og får en stressreaksjon med en gang de føler litt stress, andre kan går med stress i lang tid uten å bli syke.

- Hvorfor får noen depressive reaksjoner og andre ikke?

- Det er forskjell på mennesker. Det må være svakheter i det biologiske stressystemet for at en depresjon skal slå ut. For eksempel kan en slik svakhet være mangel på nevropeptid Y, det kan være for høy produksjonen av stresshormonet kortisol eller andre ukjente faktorer, sier Hellig.

Både stresse og hvile

- Hvis man lett får stressreaksjoner, bør man da unngå stress?

- Men man skal ikke hvile hele sitt liv, man skal både utsette seg for stress OG hvile. Man skal IKKE unngå alt som er slitsomt , men man skal passe på at man henter seg inn igjen når man har følt seg sliten. Man skal unnvike situasjoner eller jobber der man aldri får muligheter til å slå av kroppens stress-svar og roe seg ned, sier Heilig.

- I vår forskergruppe har vi interessert oss for den delen av hjernen som håndterer signalstoffet nevropeptid Y. Hos dyr ser vi at de som har mye nevropeptid Y eller NPY, de tåler stress mye bedre. NPY har med anti-stressfaktorer å gjøre, fortsetter Heilig. Han legger til at de to viktigste stressfaktorene eller stresshormonene er NPY og hormonet CRH som dannes i hjernen, og som styrer produksjonen av stresshormonet kortisol. CRH står for corticotropin releasing hormone.

Stress-pille?

Forskningen kan få betydning med tanke på en framtidig stress-pille . En pille som blokkerer for CRH kan bli en vidunderpille, enn annen mulighet er en pille som forsterker antistressystemet som er knyttet til nevropeptid Y. Legemiddelindustrien har prøvd seg, men foreløpig ikke lyktes.

I Sverige sykemeldes stadig flere leger på grunn av utmattelses-depresjoner og andre stressykdommer. Også LO-medlemmer langtidssykemeldes i stadig økende grad. Kritisk alder er 40-50-årsalderen.

Svenske myndigheter har beregnet at åtte av ti langtidssykmeldinger skyldes stress alene eller stress sammen med andre helsefaktorer.

- I alt koster stressykdommer Sverige 100 milliarder kroner i året, opplyste Åke Nygren ved Karolinska institutet. Hvis vi overfører tallene til Norge, skulle det dreie seg om over 50 milliarder.

mozon.no 06.12.2001