OMKOSTNINGER: Slik kan tilbakebetalingene av et lån se ut hos DNB. Her er termingebyret 30 kroner, men det kan også koste 50 kroner.  Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
OMKOSTNINGER: Slik kan tilbakebetalingene av et lån se ut hos DNB. Her er termingebyret 30 kroner, men det kan også koste 50 kroner. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Store forskjeller i termingebyr på lån

Noen må betale minst 15.000 kroner for å tilbakebetale boliglånet. Hvorfor?

Om du sjekker hva du faktisk betaler hver måned på boliglånet ditt, kan du få deg en liten overraskelse: I tillegg til renter og avdrag betaler mange et termingebyr. Dette kan kalles ulike ting, for eksempel "omkostninger", og er noe du betaler hver måned for å nettopp få nedbetale lånet.

DinSides oversikt, som du finner nedenfor, viser at gebyrene varierer kraftig.

For mens blant annet Skandiabanken ikke har noe slikt gebyr, kan det koste 50 kroner hver måned hos blant annet DNB. Sistnevnte vil i teorien koste deg totalt 15.000 kroner om du bruker 25 år på å betale lånet.

Les om da Nordea økte gebyret: – Et tullegebyr, alt går automatisk!

Kaller det synliggjøring

– Jeg kan forstå at noen stusser på dette, men det er bare en synliggjøring av de administrative kostnadene som er knyttet til en lånbetaling, forteller kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB til DinSide.

– Hvorfor koster det 50 kroner å elektronisk trekke penger fra en konto?

Termingebyrer for boliglån med flytende rente
 TermingebyrOver 25 år
Skandiabanken0,-0,-
Cultura Bank0,-0,-
Danske Bank45,-13.500,-
DNB50,-15.000,-
Storebrand50,-15.000,-
Gjensidige50,-15.000,-
Nordea50,-15.000,-
(Hentet fra bankenes nettsider, veiledende priser som kan variere)


– Jeg kan ikke ta alle detaljene på stående fot, men det går til administrasjonen ved selve betalingen og til driftingen, sier Midteide.

At noen banker ikke har et slikt gebyr tar han med knusende ro. Midteide mener det bare handler om hva man kaller det, og at andre banker baker slike utgifter inn i renten sin.

– Så at Skandiabanken ikke har et termingebyr er et markedsføringstriks?

– Det vet jeg ikke, men alle forbrukere forholder seg uansett til den effektive renten. Det er det man betaler hver måned, svarer Midteide.

Betaler 3.000 kroner i gebyr på blank faktura

TRENGER IKKE BETALT: Informasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken mener det er gammeldags å ta betalt for en betaling. Vis mer


Kaller det gammeldags

Hos DNB inngår termingebyret i den effektive renten; altså den som inkluderer alle utgifter og markedsføres til forbruker slik loven tilsier. Forskjellen er blant annet at femtilappen kommer til syne i transaksjonene, og en eventuell større forskjell mellom den effektive og nominelle renten; altså renten som ikke inkluderer alle ekstrautgifter.

– Er det slik DNB sier, at Skandiabanken baker termingebyret inn i renten?

– Selv om vi har en totalkostnad og ikke opererer med masse "ad-ons", er vi fortsatt rimeligst. Så påstanden til DNB er nok litt enkel, sier informasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken til DinSide.

Flest har annuitetslån, men kanskje det er mer lønnsomt med serielån?


At det ikke i prinsippet er noen forskjell på å betale via gebyrer eller renter er Bjørsvik enig i, men han hevder at de uansett ikke trenger å ta betalt for en betaling. Bjørsvik tror det koster dem noen få øre å gjennomføre et digitalt avdrag, akkurat som alle andre slike overføringer.

– Noen tar betalt av gammel vane. Opprinnelig skulle slike gebyrer dekke utsending av faktura, men det gjør man jo ikke lenger. Og det koster ikke 50 kroner å hente ut penger digitalt, sier Bjørsvik i Skandiabanken.

Så mye koster det å bruke feil minibank

GAMMELDAGS: Fagdirektør Jorge B. Jensen hos Forbrukerrådet synes bransjen bør skrote hele "termingebyr"-begrepet. Foto: FORBRUKERRÅDET Vis mer


– Slutt med det!

– Et slikt gebyr er å betale bare for å betale. Betalingsgebyrer er jo det, sier fagdirektør Jorge B. Jensen hos Forbrukerrådet til DinSide.

Det som derfor er viktig for han, er at gebyret rimer med den reelle utgiften banken har. Jensen sier det er opp til bankene å sannsynliggjøre at det faktisk koster dem 50 kroner å bare overføre en sum penger.

– Og man kan tvile på det, når det tilsynelatende ikke koster Skandiabanken noen verdens ting. Det er ingen grunn til å tro at DNB betaler mye mer enn Skandiabanken for selve transaksjonen. 50 kroner mot noen øre synes ikke å stå i stil, men det er vanskelig for meg å stå utenfor og si at 50 kroner er for mye, understreker fagdirektøren, som ikke kjenner detaljer rundt bankenes resursbruk, tjenester og infrastruktur.

– Men bankene burde slutte å kalle det "termingebyr", og bare kalle det "betalingsgebyr". Det er et gebyr du betaler for å betale. Gjør det folkelig, for dette er bare gammelt bankspråk.

Denne banken tar 200 kroner i gebyr for uttak av valuta!