Det er ikke moro å bli frastjålet sykkelen. DinSides dataredaktør har mistet tre sykler på tre år. (Illustrasjonsfoto)
Det er ikke moro å bli frastjålet sykkelen. DinSides dataredaktør har mistet tre sykler på tre år. (Illustrasjonsfoto)Vis mer

Stopp sykkeltyvene!

KOMMENTAR: Nå må noe snart gjøres!

Deler av denne kommentaren er skrevet i sinne og fortvilelse.

Sinne og fortvilelse over å ha blitt frastjålet min tredje sykkel, på like mange år, og fra samme sted: Jessheim stasjon. Det er bare så vanvittig ergerlig.

Fortvilelsen blir ikke mindre ved tanken på at ingenting blir gjort med saken. Det første tyveriet politianmeldte jeg, det vil si - jeg fylte ut et skjema på politikammeret, og en uke etterpå fikk jeg brev i postkassen om at saken var henlagt. Bombe. Det andre tyveriet orket jeg ikke engang anmelde, fordi jeg visste utfallet av behandlingen. Det ville bare være bortkastet tid. Dette er dessverre blitt realiten her, og sikkert mange andre steder i landet.

Falck antar at kun én av fire sykkeltyverier anmeldes. Antallet politianmeldte sykkeltyverier er halvert siden 1995. Politiet gir Falck Sykkelregister mye av æren for dette, skriver de selv på sine sider. Personlig tror jeg billigere sykler, høyere egenandeler ved erstatninger og vissheten om at ingenting skjer med saken er vel så viktige faktorer. Misforstå meg rett, Falcks sykkelregister er sikkert gode greier - spesielt for deg som tør å eie en dyr sykkel.

Sykkelen min var imidlertid ikke dyr. Den kostet 3.490 kroner da jeg først fikk øye på den i butikken for ett år siden, og jeg slo til da den kom på tilbud til 2.490 i fjor høst.

Forsikringsselskapet mitt TrygVesta skal ha 4.000 kroner i egenandel ved sykkeltyveri, 2.000 hvis sykkelen er registrert hos Falck. Da er det ikke mye igjen av erstatningen, og samme sykkel er ikke en gang å oppdrive lenger.

Det er spesielt forbasket å tenke på, siden jeg likte sykkelen svært godt. Den var fullt utstyrt med skjermer og bagasjebrett. Jeg hadde montert sykkelcomputer på den, samt en holder for veske på styret. Og den var ordentlig tilpasset og justert til mitt bruk. Jeg passet på å sette den i garasjen hver natt.

Låsen var av krølltypen, med kodelås. Ikke av den billigste sorten, men tydeligvis likevel ikke noen utfordring for tyvene. Jeg sier tyv i flertall her, for det var nemlig ikke mange sykler igjen på Jessheim stasjon klokka 1430 i dag. Som så mange ganger tidligere har tyvene sannsynligvis vært på stedet med varebil og metallsaks, og bare lempet sykler ombord.

Det går nemlig ikke så ofte tog fra Jessheim stasjon. Det er ofte folketomt på perrongene mellom avgangene. Dermed kan tyvene boltre seg fritt. Enkelt og greit, og helt uten risiko.

Jeg kommer ikke til å kjøpe meg ny sykkel med det første. Til det er kassa for skrapt etter ferien, og dessuten er jeg møkklei av å fóre alskens pakk med sykler. Og om jeg skulle gå til innkjøp av en, måtte det bli en Biltema-utgave eller en annen i sub-tusenlapp-klassen. Den vil nok få meg fra A til B, men sykkelgleden må jeg se langt etter. Og så skal jeg risse navnet mitt inn i rammen og klaske maling på felgene.

Det er på tide at noen tar affære. Forsikringsselskaper og Falcks sykkelregister er vel og bra, men vet du hva? Jeg vil heller at de pengene skal gå til vakthold og overvåkingskameraer ved de mest utsatte sykkelparkeringene. Jeg er nemlig ikke så opptatt av å få erstatning. Jeg vil bare ha sykkelen min i fred.