Vis mer

Still klokka - hvis du tør

I helgen går vi over til sommertid. Men vær klar over hva det kan gjøre med deg.

Natt til søndag 28. mars går vi over til sommertid i Norge, og du skal stille klokka én time fram.

Da vi i DinSide-redaksjonen diskuterte hvorvidt vi skulle skrive en artikkel om skiftet til sommertid, kom det fram mange pussige historier om hvordan klokkestillingen påvirket folk. Vi skjønte at dette måtte bli tema for artikkelen.

Skilsmisse og fornektelse

Sjekk bare denne historien - fra virkeligheten:
«Det var kvinnen i huset som etter hvert eneste omslag til sommertid eller vintertid, hang seg opp i hvor mye klokka EGENTLIG ville vært hvis man IKKE hadde skrudd klokka. Mannen mente hardnakket at klokka var det viserne viste, og ikke noe annet! Men, så lett var det nemlig ikke.

Fenomenet vedvarte i måneder etter hver klokkeskruing, og det var derfor kun noen få klokkemessige normalmåneder innimellom.
Mannen orket rett og slett ikke å høre mer om at klokka egentlig var 5 selv om den åpenbart var 4. Historien avsluttes med at dette paret ble skilt på grunn av det evinnelige klokkemaset».

LES OGSÅ: 5 store skilsmissetabber

Svigermoren til en annen i redaksjonen har en løsning som kanskje kunne reddet dette ekteskapet. Hun lever konstant på sommertid og nekter å stille klokken. Årsaken er at klokkestillingen ved tidligere anledninger har forstyrret søvnmønsteret hennes kraftig. Hun har derfor droppet hele opplegget og lever i sin egen tid - i alle fall halve året.

Dette er for øvrig helt i tråd med tidligere journalist på DinSide, Jon Erland Madsen, sin kommentar - der han tar til orde for sommertid hele året.

Mindre søvn

Også forskerne er klare på at klokkestilling i takt med årstidene påvirker oss.

Søvnspesialist Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen forteller i en tidligere artikkel her på DinSide at det finnes en biologisk klokke som heter nucleus suprachiasmaticus i hjernen.

Hvor mye søvn trenger du egentlig? Det finner du ut her

Denne har en egenperiode på cirka 25 timer. Det betyr at dersom vi blir fullstendig isolert fra signaler om tid, som å ikke ha noen klokker, ikke se sollys og så videre, vil døgnet bli 25 timer langt. I slike tilfeller legger man seg da cirka en time senere for hvert døgn og står opp en time senere.

- Rent biologisk er det derfor veldig enkelt for oss å forsinke døgnrytmen, sier han.

Da blir det verre når vi stiller klokken til sommertid.

- Trolig resulterer en slik stilling av klokken i at personer de første dagene etter en slik overgang sover litt mindre enn vanlig. Forskeren Stanley Coren har vist at like etter overgangen fra vinter- til sommertid så øker antall trafikkulykker sammenliknet med uken før og uken etter, da vi er blitt tilpasset, sier Pallesen.

LES OGSÅ: Ti tips for bedre søvn

Økt risiko for hjertetrøbbel

Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har gjennom en større studie avdekket at det å stille klokka fram til sommertid øker risikoen for hjerteinfarkt. Nærmere bestemt øker risikoen med fem prosent den først uka etter at klokka er stilt fram.

Den «tapte» timen medfører søvnforstyrrelser for mange, og det er redusert søvn som gir den økte risikoen for hjertetrøbbel. I og med at stillingen av klokka skjer i helgen mener forskerne det kan bidra til å forklare hvorfor de fleste hjerteinfarkt skjer på mandager.

Studien viser også at risikoen for hjerteinfarkt reduseres når vi stiller klokka en time tilbake til vintertid og dermed får en ekstra time søvn.