Sterk realvekst i kommunenes inntekter

De kommunale inntektene viser en realvekst på 19 prosent fra 1990, selv om sektoren har fått færre oppgaver etter sykehusreformen. Likevel sliter kommunene økonomisk, og i går vedtok et enstemmig landsstyre i Kommunenes sentralforbund (KS) å be Stortinget om en løsning for å opprette økonomisk balanse i kommunesektoren. Vi ser nærmere på saken.

Sterk realvekst i kommunenes inntekter

  1. Se statens overføringer
  2. Her er alle årene


Statistisk sentralbyrås tall for det offentliges inntekter viser en jevn økning i kommunenes og fylkenes inntekter hvert år gjennom nitti - tallet.

På denne siden av århundreskiftet, har det skjedd en reduksjon i de samlede inntektene, som må sees i sammenheng med at fylkeskommunene fikk færre oppgaver etter at staten overtok driften av fylkessykehusene i 2002.

Selv om man lar være å korrigere for reduksjonen i oppgaver som følge av sykehusreformen, viser inntektssiden en realvekst på nærmere 20 prosent de siste 14 årene.

Kommunenes og fylkeskommunenes inntekter 1990 - 2003
ÅrRenter av formueSkatte- inntekterOverføringer*GebyrerSum løpende inntekter
1 9902 59161 55256 09818 111138.352
1 9952 94675 89869 84023 779172.463
2 0008 05893 63496 62831 168229.488
2 0039 81897 02784 44930 889222.183
Nominell vekst278,9 %57,6 %50,5 %70,6 %60,6 %
Realvekst181,116,9 %11,7 %26,5 %19,1 %
Millioner kroner. Kilde: Statistisk sentralbyrå. *I all hovedsak overføringer fra staten.


I følge Kommunal- og regionaldepartementet ble kommunenes årlige inntekter redusert med 46,5 milliarder kroner fra januar 2002, forbindelse med at staten overtok driften av sykehusene. Samtidig ble fylkeskommunal gjeld på vel 18 milliarder kroner overtatt av staten.

Sterkest vekst viser sektorens renteinntekter. Denne inntektskilden har imidlertid liten betydning i forhold til gebyrinntektene, som viser en nominell vekst på over 70 prosent på 14 år.

I går vedtok et enstemmig landsstyre i Kommunenes sentralforbund (KS) å be Stortinget om en løsning for å opprette økonomisk balanse i kommunesektoren. I følge landsstyret, er bakgrunnen for dette en svekkelse av kommuneøkonomien over mange år.

Ifølge informasjonssjef Jørn Ivar Baade i Kommunenes sentralforbund, er grunnen til svekkelsen av kommuneøkonomien først og fremst utgiftssiden til kommunene.

DS: Hvordan kan dere forsvare å gå så hardt ut, når tallenes tale er en sterk realvekst i de kommunale inntektene de senere årene?

- Problemet har gjennomgående vært at Stortingets vedtak om reformer i velferdsordningene ikke har blitt fulgt opp med bevilgninger. Dette gjelder flere store reformer, som både seks-års-reformen i skolen, antall barnehageplasser, og eneromsreformen i eldreomsorgen, sier Baade.

DS: Men hvordan sikrer dere at midlene som tross alt tilføres kommuneøkonomien faktisk går til førstelinjetjenester og velferdsgoder, og ikke renner bort i administrasjon?

- Vi har et omfattende nettverk for effektivisering, hvor over halvparten av landets kommuner deltar, og som kan vise til gode resultater. En trend som går igjen i samtlige kommuner, er at man skjærer ned på administrasjonskostnadene for å prioritere førstelinjetjenester. Dessuten er det et stort potensiale for å effektivisere rapporteringsrutinene våre til staten - her har vi enda mer å tjene enn landets bedrifter, avslutter Baade.

Tidligere denne uken på DinSide: Kommentar: DinSides ordførervaksine