<b>UNGE VOKSNE:</b> Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet er bekymret over økningen i betalingsproblemer blant unge i alderen 18-25 år. Et av tiltakene de ønsker å iverksette er et nasjonalt gjeldsregister. Foto: All Over Press
UNGE VOKSNE: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet er bekymret over økningen i betalingsproblemer blant unge i alderen 18-25 år. Et av tiltakene de ønsker å iverksette er et nasjonalt gjeldsregister. Foto: All Over PressVis mer

Statsråd vil ha gjeldsregister på plass innen et år

Men Datatilsynet er skeptiske og mener andre tiltak heller burde prioriteres.

Etablering av et nasjonalt gjeldsregister har vært jevnlig debattert siden 2007. Nå er et konkret forslag om gjeldsregister igjen ute på høring, og statsråd Inga Marte Thorkildsen vil ha registeret på plass så fort som mulig.

– Hvor fort vi kommer i mål vil komme an på høringsuttalelsene som kommer inn. Men vi bør ha registeret på plass senest 1. januar 2014, sier Thorkildsen til DinSide.

Statsråden vil ha registeret på plass snarest. Foto: Berit Roald Vis mer

Alle som har kredittkort eller forbrukslån er foreslått registrert.


Dette skal registreres

I høringsnotatet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er det foreslått at forbrukslån, kredittkortgjeld og såkalt kjøpekreditt eller avbetalingsavtaler skal registreres. Videre er det foreslått at kreditt sikret ved salgspant bør registreres, med unntak for kreditt sikret ved salgspant i motorvogn, da dette registreres i Løsøreregisteret.

I praksis blir det dermed svært få av oss som ikke blir registrert.

Les også: Sjekk hva kredittbyråene vet om deg

Bransjen er positiv

Finansbransjen og de ulike aktørene stiller seg positive til etableringen av et slikt register. Men for at registeret skal ha den ønskede effekt må det være så komplett som mulig, og oppdateres fortløpende. Det må også være et krav at aktørene aktivt bruker gjeldsregisteret før de innvilger kredittkort eller forbrukslån. Slik lød tilbakemeldingene fra både Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening og SEB Kort som alle deltok på seminaret Kjøp nå – betal senere, i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Både skattegjeld og studiegjeld må inkluderes for å få et bedre bilde av den totale gjelden, uttaler Jan Digranes, direktør i Finans Norge på seminaret.

Mens administrerende direktør i Finansieringsselskapenes Forening, Anne-Lise Løfsgaard drar det et hakk lengre.

– Vi er positive til et slikt register, men da må det inneholde en så komplett gjeldsoversikt som mulig, sier hun.

Unngå økonomisk smell: Be om å få se selvangivelsen til kjæresten

Datatilsynet er skeptiske

Det er ikke bare de med betalingsanmerkninger som blir registrert. Foto: Per Ervland Vis mer


Datatilsynet har helt siden debatten kom opp vært skeptiske til opprettelsen av et sentralt gjeldsregister. Blant annet fordi vi alle skal registreres selv om det tross alt er ganske få som får alvorlige betalingsproblemer. De mener ulempene er større enn nytten:

- Opprettelsen av et slikt sentralt register vil innebære en betydelig inngripen i personvernet. Vårt syn er at nytten av et gjeldsregister ikke vil være tilstrekkelig målt opp mot konsekvensene for personvernet. Bare en marginal andel av de registrerte opplysningene vil ha noen relevans. Registeret må dessuten oppdateres fortløpende for å fungere etter sin hensikt, dermed blir dataflyten til og fra registeret enorm. Dette medfører både risiko for feilregistreringer som kan få uheldige konsekvenser for den enkelte, og fare for at opplysninger kommer på avveie, forklarer Hågen T. Ljøgodt, seniorrådgiver i Datatilsynet til DinSide.

Still heller sterkere krav til bransjen

Ljøgodt påpeker at Datatilsynet på ingen måte undervurderer alvorligheten av å få betalingsproblemer, men mener andre tiltak kan være mer riktige i en slik sammenheng.

- Allerede i dag finnes det informasjon tigjengelig som enkelte aktører ikke benytter seg av. Ikke alle tilbydere av usikret kreditt gjennomfører engang en ordinær kredittsjekk før det ytes kreditt. Det kan se ut som at fortjenesten er så høy, at de tar sjansen på å gi lån til flere kunder enn de burde. Et første skritt kunne være å stille strengere krav til aktørene i bransjen, sier Ljøgodt.

I Datatilsynets høringsuttalelse som DinSide har fått tilgang til, påpekes at et register som kun inneholder usikret gjeld ikke gir et tilstrekkelig bilde. En innsigelse som er i tråd med signalene fra finansbransjen selv.

Dårlig råd? Slik kan du spare titusenvis av kroner i 2013