ADVARSEL: Glemmer du å betale statlige krav og regninger som NRK-lisensen, fra Lånekassen eller Politiet, vil mest sannsynlig Statens innkrevingssentral komme på banen. Foto: Linn Merete Rognø
ADVARSEL: Glemmer du å betale statlige krav og regninger som NRK-lisensen, fra Lånekassen eller Politiet, vil mest sannsynlig Statens innkrevingssentral komme på banen. Foto: Linn Merete RognøVis mer

Statens innkrevingssentral er kanskje ikke «Norges verste kreditor»

Men Statens innkrevingssentral har overlegne rettigheter som inkassobyråene ikke har.

Skrevet av Linn Merete Rognø

Å betale ned på studielånet hver måned er gjerne ikke det morsomste du gjør. Når fakturaen på NRK-lisensen ligger til forfall, er det kanskje ikke da du roper hurra. For å ikke snakke om den parkeringsboten på 750 kroner fordi du stod parkert forbudt i seks minutter.

Men glemmer du å betale denne typen statlige krav og regninger, vil mest sannsynlig Statens innkrevingssentral (SI) komme på banen.

- Skal ha en avskrekkende effekt

Per i dag har Statens innkrevingssentral 39 oppdragsgivere de krever inn utelatt betaling på vegne av, blant andre Arbeidstilsynet, Lånekassen, NRK Lisensavdelingen og Politiet.

AVSKREKKENDE: Ifølge Aleksander Millang, informasjonssjef ved Statens innkrevingssentral, har SI ”et samfunnsoppdrag som skal sikre at strafferettslige og administrative sanksjoner har en avskrekkende og forebyggende effekt”. Foto: Privat Vis mer


Antall innbetalingskrav hos Statens innkrevingssentral registrert i 2015 er 598 000. Hittil i år er det registrert 561 000 krav, ifølge Aleksander Millang, informasjonssjef ved Statens innkrevingssentral.

- Vi krever inn både privatrettslige og offentligrettslige krav på vegne av statlige oppdragsgivere, forteller Millang.

Slik jobber Statens innkrevingssentral

- Det vanligste er at oppdragsgiveren, altså kundene våre, ilegger kravet, for eksempel et gebyr eller en avgift, og så oversender de kravet til Statens innkrevingssentral for innkreving, sier Millang.

Statens innkrevingssentral sender da ut en faktura på kravet. Dersom fakturaen ikke blir betalt, sender Statens innkrevingssentral ut en purring, og eventuelt tvangsinnkrever kravet dersom det ikke betales frivillig.


- Statens innkrevingssentral følger opp kravet hele veien fra det oversendes til oss og frem til det er betalt og regnskapsført. De aller fleste betaler etter første faktura fra oss, uten at det går til tvangsinnkreving, understreker informasjonssjefen.

Ifølge Millang har innkrevingssentralen et «samfunnsoppdrag som skal sikre at strafferettslige og administrative sanksjoner har en avskrekkende og forebyggende effekt».

- Som for eksempel å kreve inn bøter og erstatninger tilkjent ofre i en straffesak der det er begått voldshandlinger eller drap.

BETALER TIDLIG: Direktør kommunikasjon og marked ved Lindorff AS, Stig Inge Eikemo, forteller at de fleste er flinke til å betale inkassokrav tidlig. Foto: Privat Vis mer


Forskjell fra inkassobyrå

Som et statlig organ er det forvaltningsloven og tvangsfullbyrdelsesloven som regulerer Statens innkrevingssentrals innkreving, til forskjell fra inkassobyrå som reguleres av inkassolovgivningen.

Som følge av dette, har innkrevingssentralen noen virkemidler som et inkassobyrå ikke har:

- Statens innkrevingssentral kan foreta tvangsinnkreving ved at vi pålegger arbeidsgiver å trekke i lønn eller trygd. Statens innkrevingssentral kan også ta pant i for eksempel eiendommer, bankkontoer og aksjer, sier informasjonssjefen.

Et inkassobyrå kan ikke selv utføre tvangsinnkreving.

- Å bruke tvang mot en person, det være seg innkreving eller andre ting, krever hjemmel i lov. Når det gjelder innkreving er det kun offentlige etater som er gitt myndighet til å utøve tvang mot borgerne, sier Millang videre.

SMÅKRAV: - Småkrav fra blant annet postordresalg og parkeringsbøter, og øvrige krav, var det som utgjorde hoveddelen av inkassosakene i fjor, sier Jo Singstad, senior kommunikasjonsrådgiver ved Finanstilsynet. Foto: Privat Vis mer


Det er fire etater i Norge som har hjemmel til å kreve inn pengekrav ved tvang. Dette er det namsmennene i Norge som har lov til, for eksempel NAV innkreving, Skatteetaten, lokal skatteoppkrever, alle politi- og lensmannskontor samt namsfogdene i store byer, og Statens innkrevingssentral.

- Statens innkrevingssentral har også tilgang til mange registre, som bidrar til at vi kan utføre en effektiv innkreving. Det sikrer også at vi har oppdatert og korrekt informasjon på våre brukere, slik at vi for eksempel ikke trekker for mye i lønn eller trygd, forklarer Millang videre.

Eksempel på noen av disse registrene er Eiendomsregister, Motorvognregister, verdipapir (Skatteetaten), og enhetsregister.

Betaler inkassoen tidlig

- Totalt var det cirka 4,8 millioner inkassosaker i Norge i 2015. Gjennomsnittlig fikk hver som fikk et inkassokrav cirka 5 saker, det vil si at cirka 1 million personer fikk et inkassokrav.

Opplysningene kommer fra Stig Inge Eikemo, direktør kommunikasjon og marked ved inkassobyrået Lindorff AS.

Ifølge Eikemo dreier de vanligste inkassosakene seg om offentlige avgifter, handel på kreditt, energiregninger og telefonregninger.


- Mange av de vanligste sakene har relativt lav saldo, det vil si at det er langt færre finanskrav, men de er samtidig større, forteller han.

Postordre og p-bøter

Senior kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad ved Finanstilsynet nevner at småkrav fra blant annet postordresalg og parkeringsbøter, og øvrige krav, var det som utgjorde hoveddelen av inkassosakene i fjor.

- Av inkassosaker under arbeid ved utgangen av 2015, var ni prosent knyttet til forbrukslån. Tilsvarende andel ved utgangen av 2014 var 11 prosent. Inkassosaker knyttet til boliglån utgjorde kun én prosent, opplyser Singstad.

Ifølge Eikemo løser de fleste av sakene seg før det resulterer i anmerkninger.

- Totalt er det 225 personer med betalingsanmerkning i Norge i dag, sier Eikemo videre.

Slik hjelper de gjeldsofre

De færreste kan forstå hvor tøft det føles å være i en gjeldskrise før de opplever det selv. Når man drukner i ubetalte inkassokrav og kanskje snart ikke har noe hjem å bo i, er det liten tvil om at situasjonen føles håpløs.

Det kan nok virke som om kreditorene er ute etter å ta siste rest fra deg. Men egentlig er det av alles interesse å finne en best mulig løsning i gjeldssituasjonen, mener Millang.

- Vi har full forståelse for at det å komme i en gjeldssituasjon er utrolig vanskelig. Derfor er det viktig å ta kontakt med oss så fort som mulig, slik at situasjonen ikke forverres.

Dette har Statens innkrevingssentral lagt opp til på flere måter.

Millang forklarer:

- Mange sliter med å forstå offentlige brev, og det å åpne et brev fra Statens innkrevingssentral og ikke forstå hva som står der, kan virke håpløst og avskrekkende. Dette er vi klar over og jobber målrettet for å kunne veilede våre brukere til å ta de riktige stegene mot gjeldsfrihet.

- Vi har også en selvbetjeningsløsning som gir brukere bedre kontroll over egen økonomi. Gå inn på sismo.no. Her kan du lage deg en avdragsordning med et månedsbeløp som er tilpasset din økonomi. Minstebeløpet er 500,-kr per måned og maksimum nedbetalingstid er to år.

- Dersom du trenger lengre tid og lavere månedsbeløp, så kan du sende en søknad via sismo.no.

Inkassokrav

Har du hatt inkassosaker i løpet av siste to år? (Avsluttet)
Nei, jeg holder orden på regningene mine(72%) 827
Ja, det er helt vanlig(17%) 191
Ja, én til to ganger(11%) 124
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


- Du må åpne brev

Det er viktig at de som ikke har anledning til å betale tilbake inkassokravet tar kontakt og forklarer situasjonen så raskt som mulig, oppfordrer Eikemo.

- Det vil være lettere å finne en løsning som er god for alle parter. Vi kan i noen saker utsette forfallsdatoen eller dele opp kravet i flere avdrag tilpasset den enkeltes økonomi, sier han.

Eikemo understreker samtidig at det er viktig at man åpner
brev og holder en dialog selv om man ikke kan betale med det første.

-For å komme frem til gode løsninger for både for de som har større betalingsvansker og kreditorer, ser vi på årsaken til gjelden, hvilken nåsituasjon skyldner er i, og hvilke fremtidsmuligheter for nedbetaling han/hun har, sier Eikemo.

Les mer:
Dinside-journalisten måtte klare seg med budsjettet til en flyktning i én måned
Slik velger du det beste billånet
Sjekk om du bør droppe ferien i sommer