Staten: Norges råeste torpedo

Inkassoloven har stramme grenser for hvor mye som kan kreves i purregebyr. Men det er ikke nok for staten, med særregler i ermet krever de det mangedobbelte.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Er du sent ute med å betale regningene dine? Da kan du regne med en purring i posten. De fleste av oss godtar motvillig straffegebyrene, selv om vi irriterer oss aldri så mye.

Heldigvis er det i hvert fall satt en øvre grense for hvor mye kreditorene kan ta i purregebyr.

Inkassoloven gjelder i utgangspunktet for både offentlige og private kreditorer, men staten har sikret seg og kan fravike lovens grenser så lenge de gjør det i lov eller forskrift.

Trykk på lenken øverst til høyre for å se våre eksempler, og stem på de gebyrene du misliker mest.

Store forskjeller

Hvor er penga?
Vis mer

I Inkassoforskriften (tillegg til Inkassoloven) heter det følgende:

  • "Når et krav er forfalt til betaling (misligholdt) har fordringshaveren rett til å forfølge sitt krav. Dersom han(…)ønsker å beregne purregebyr(…)kan han kun kreve gebyr for inntil to varsler (inntil kr. 65,50 per varsel)"
Det er imidlertid ikke nok for våre folkevalgte. De gir nemlig offentlige institusjoner rett til å kreve langt høyere beløp.

Bukken og havresekken?

At denne muligheten har blitt brukt flittig er det liten tvil om, et eksempel finner vi bl.a. i Kringkastingsloven:

  • "§ 8-3. Kringkastings- og særavgifter
    Stortinget fastsetter kringkastingsavgift for den som har kringkastingsmottaker og tilleggsavgift ved forsinket betaling og når melding ikke blir gitt etter reglene i § 8-1 andre ledd."
Dersom du har to regninger som har forfalt på samme dato, føles det likevel unektelig surt når det offentlige purregebyret er mellom tre og fire ganger høyere enn det private.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.

Trykk her, eller på lenken øverst til høyre for å se våre skrekkeksempler på høye purregebyr og stem på de du syns er verst.