Vis mer

Staten betaler arkeologi

Frykt ikke arkeologiske funn på tomta: Staten betaler for privatpersoner.

Vår artikkel om skattefunn og metalldetektorer fikk et overraskende etterspill: Både i etterfølgende leserinnlegg og ved henvendelser direkte til redaksjonen, fortalte folk at de hadde gjort arkeologiske funn som de ikke hadde rapportert til myndighetene.

Spesielt trist er det å høre om runesteiner fra merovingertiden som står på peishyller og i garasjer. Dette er de eneste skriftlige kilder fra epoken, og det er bare funnet noen få hundre i Norge.

Frykter undersøkelseskostnader og båndlegging

Leserne oppgir dels at de ikke tror de vil få noen finnerlønn og dels at de frykter kostnader og uleilighet i forbindelse med arkeologiske undersøkelser.

Hva det siste gjelder, er det lite å frykte for privatpersoner. I 2007 ble reglene endret, da sendte Miljøverndepartementet ut Rundskriv T-02/2007 med tittelen "Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak".

«Miljøverndepartementet vil med dette rundskrivet endre dagens forvaltningspraksis slik at staten i større grad enn tidligere dekker utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak. Departementet vil skape større forutsigbarhet for tiltakshavere og håper med dette å legge til rette for en forvaltningspraksis som fører til at flere arkeologiske funn blir innrapportert til forvaltningen. (Fra rundskriv til Kulturminneloven § 10)»


Et mindre, privat tiltak defineres bl.a. som

• bygging av bolig, garasje, tilbygg, hytte/fritidshus
• grøfter for framføring av rørledninger og kabler
• oppføring av brygge og molo
• arbeid i forbindelse med mudringer og utfyllinger
• opparbeiding av tomt/areal, for eksempel til atkomst, lek eller andre fritidsaktiviteter

Også ved nydyrking vil staten som regel dekke arkeologiske undersøkelser.

Posten på statsbudsjettet som skal dekke slike undersøkelser er økt kraftig de siste årene. I 2008 var den 7 millioner kroner, for 2010 blir den 13 millioner.

Finnerlønn, da?

Det er en lang tradisjon i Norge for å utbetale finnerlønn ved arkeologiske funn. Halvor Torstensen Kvernmoen og Borge Christoffersen, som fant Hoen-skatten, fikk utbetalt en så stor finnerlønn at førstnevnte kunne kjøpe seg en gård.

Ved oppdagelse av et kulturminne som f.eks. en runestein, vil finneren få et diplom fra riksantikvaren og en finnerlønn etter skjønn. Det er imidlertid ikke mulig på forhånd å vite hva man vil få i finnerlønn. Kulturminneloven sier det kan gis en finnerlønn som fastsettes skjønnsmessig. Gjenstander av gull og sølv skal imidlertid gi en finnerlønn på minst metallverdien pluss ti prosent.

Vanligvis er antikke gjenstander i gull og sølv imidlertid verdt mange ganger metallverdien.

Man kan også få tilbake gjenstander etter at de er undersøkt.

Les også: Metalldetektorsandalene kan betale ferien din

Vedtakene om finnerlønn eller om hvorvidt man får beholde gjenstandene kan ikke klages til høyere forvaltningsmyndighet eller for domstolene. Når man også tar med i betraktningen hvor vidt Miljøverndepartementets skjønn rekker, er det lett å skjønne at folk frykter at de ikke får finnerlønn overhodet. Kanskje burde vi få den samme loven her som i England og Wales, hvor en finner får den fulle markedsverdien av et skattefunn.

Fredning

Om man skulle finne et nytt Osebergskip på eiendommen, kan man ikke undre seg over at samfunnet båndlegger og kanskje freder området. Her er Kulturminneloven ekstra uklar. Staten vil nok dekke utgifter til kulturminnet, men om du vil få noen erstatning for at arealet ikke kan brukes til husbygging e.l. er høyst uklart etter loven.