Aksjefondene vokser ikke inn i himmelen, men du får mye igjen om du tenker langsiktig. Foto: Colourbox.com
Aksjefondene vokser ikke inn i himmelen, men du får mye igjen om du tenker langsiktig. Foto: Colourbox.comVis mer

Start sparingen nå

Rekordmange nordmenn sparer i aksjefond. Les hvorfor.

Norske småsparere lot seg ikke skremme av at oktober var en fryktelig måned på børsen, og puttet mer penger i aksjefond enn i noen annen måned siden desember 2006. Det betyr at mange norske småsparere antakelig har forstått et viktig prinsipp, nemlig at selv om børsen svinger, gir aksjesparing historisk sett den aller beste avkastningen på sparepengene.

- Hovedindeksen på Oslo Børs falt med 42 prosent gjennom september og oktober. Nordmenns nettotegning i oktober viser at vi tror aksjemarkedet på sikt vil stige til nye rekordnivåer, og at nedgangsperioden vi er inne i er midlertidig, sier Lasse Ruud, sjef i Verdipapirfondenes forening til E24.

Troen på fortsatt vekst

Aksjemarkedet er ikke til for at du og jeg skal kunne tjene penger på det. Aksjemarkedet er først og fremst skapt for at bedriftene skal kunne gå ut i markedet og hente kapital. Men aksjesparing er bygget på ideen om en fortsatt verdiskapning i samfunnet. Så lenge norske bedrifter bidrar til verdiskapning, vil Oslo Børs stige jevnt over tid.

Det er altså ikke slik at aksjesparing er et nullsumspill. Oslo Børs har en historisk gjennomstnittlig avkastning på 12 prosent. Hovedindeksen kretser rundt en oppadgående akse som gir god avkastning på lengre sikt. Derfor er sparing i aksjefond best egnet for de som vil spare langsiktig.

Når blir du millonær? Sjekk med vår nye kalkulator

Lev fett om 30 år

Men ingen sparing er interessant uten en gulrot. På et eller annet tidspunkt er det på tide å nyte de oppsparte midlene. Det er jo derfor vi sparer.

La oss se på et regneeksempel:
Du har kanskje ikke fett med penger akkurat nå og tenker at det ikke er mye til overs å sette av til sparing. La oss derfor forholde oss til et realistisk beløp, 500 kroner i måneden. Si at du klarer å spare 500 kroner i måneden og putter pengene i et aksjefond med med en gjennomstnittlig avkastning på 12 prosent.

Vi tenker oss at du er 35 år i dag og sparer med tanke på en mer lukrativ pensjonisttilværelse. Hvis du sparer 500 kroner i måneden til 12 % avkastning i året, sitter du med 1.540.487 kroner i en alder av 65 år.

Omtrent samtidig går du kanskje av med pensjon. Da er det på tide å begynne og bruke de oppsparte midlene. I tillegg til andre pensjonsordninger du måtte ha (vet du hvor mye du får gjennom folketrygden? Regn ut her!) sier vi at du vil ta ut hele 15.000 kroner i måneden fra aksjefondet. Hvor lenge kan du gjøre det?

Ekstra penger resten av livet

Du tar ut 15.000 kroner i slutten av hver måned. Resten av pengene lar du stå i aksjefondet slik at de fortsetter å forrente seg. Gitt en fortsatt avkastning på 12 prosent, kan du ta ut penger hver måned i 30 år før fondet er tomt.

Du har altså ekstra lommepenger til du er 95 år.

Mister pengene sin verdi?

Du får ikke like mye for 15.000 kroner om 30 år som du gjør i dag. Med et inflasjonsmål på 2,5 prosent tilsvarer 15.000 kroner i 2038 i overkant av 7.000 kroner i dag. Derfor er det litt mer komplisert å regne for fremtiden. Men la oss snu på det. 500 kroner i dag er heller ikke like mye om 10, 20 eller 30 år, så hvorfor ikke oppjustere sparebeløpet gradvis underveis? Det vil si at din siste innbetaling om 30 år blir på cirka 870 kroner for å spare like mye som du gjør når du starter.

Eller: Hvis du i 2038 vil ha det beløpet som faktisk tilsvarer 1.540.487 kroner i dag, må du sette inn cirka 880 kroner i måneden og inflasjonsjustere dette underveis.

Start NÅ

Sparingen vil ikke vokse inn i himmelen. Men så lenge du ikke har en seddelpresse i kjelleren, eller tror at karrieren din skal gjøre deg til millionær, så bør du ha en backup. Hovedpoenget med å spare er nettopp å sette penger til side. Det sekundære er å putte disse pengene et sted der du vil få mest mulig igjen for dem. Satistisk har aksjemarkedet en høyere avkastning enn både banksparing og investering i eiendom.

I det siste har hovedindeksen på Oslo Børs falt rekordmye. Riktig timing i aksjemarkedet er ekstremt vanskelig, men det er av liten betydning hvis du skal spare langsiktig. Begynner du nå, vil du få med deg oppturen etter finanskrisen. Nye nedturer vil komme, men på sikt vil avkastningen erfaringsmessig være bedre enn i banken.

Du skal imidlertid vurdere fond og andre spareprodukter nøye før du går inn på en avtale med banken din eller andre fondsforvaltere. Noen forvaltere tar så høye gebyrer at du mister mye av gevinsten på veien. Les om Pål Syrrist som endte med skyhøye renteugifter - for å spare

Noen grunnregler

  • Sett opp klare mål for sparingen - og tenk langsiktig: Aksjekurser kan svinge kraftig og passer best for langsiktig sparing. Ha realistiske forventninger.
  • Sett inn penger regelmessig: Det svir ikke så mye i lommeboka, og du vil komme inn i markedet med en bra gjennomstnittspris.
  • Spre risikoen: Sats på brede fond eller spre sparingen på flere fond.
  • Vær forsiktig med å kjøpe aksjer med lånte penger

Hvilke fond skal du velge? Neste søndag gir vi deg en oppdatert oversikt over valgmulighetene. Har du lyst til å begynne i dag, anbefaler vi en tur innom Finansportalen.no - for en oversikt over aksjefond og hvor mye forvalterne tar i gebyrer.