Tenk deg om to ganger før du handler - kanskje du ikke få byttet varen.
Tenk deg om to ganger før du handler - kanskje du ikke få byttet varen.Vis mer

- Står med lua i hånda

Som forbruker lønner det seg å ta styringen en gang iblant. Ifølge BI-forsker Gorm Kunøe er nemlig norske forbrukere svært lite kravstore i forhold til naboene sine.

Når du handler i norske butikker, har du ifølge Kjøpsloven ingen returrett.

Finner du ut at ditt kjøp var et feilkjøp, kan du spørre pent. Butikken er likevel på ingen måte forpliktet til å gi deg tilbake pengene eller en annen vare.

Både Forbrukerrådet og Forbrukerombudet ønsket å lovfeste dette i den nye Forbrukerkjøpsloven, men det ble altså ikke gjennomført.

Annerledes forholder det seg selvsagt dersom det er noe feil med varen.

Vanskelig å få pengene

Likevel er det heldigvis mange butikker som lar deg bytte til en annen vare. Verre er det likevel når man ber om pengene. Her er servcenivået ganske labert.

Trist, og litt rart? I Danmark, for eksempel, er det ytterst sjelden at man får nei når man ber om å få penger retur for en ubrukt vare.

Sørger du altså for å spare på kvitteringen, er du nesten alltid garantert å få pengene utbetalt. Og dette selv om den danske Forbrukerkjøpsloven - som den norske - heller ikke har lovfestet noe om returrett.

SI DIN MENING

Bør man ha krav på å få penger
retur for ubrukte varer man har kjøpt? (Avsluttet)
Ja(72%) 397
Nei(25%) 139
Vet ikke(3%) 17
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.

Men hvorfor er forskjellene så store? Aksepterer nordmenn generelt en dårligere service i butikken?

Slappe nordmenn

- Nordmenn er mye mindre kravstore enn for eksempel dansker og svensker. De er også mye mindre prisbevisste. De står litt med hatten i hånden, sier Gorm Kunøe, amanuensis på Handelshøyskolen BI/NMH.

Ifølge Kunøe er det god service når en butikk stoler på kunden sin, og for eksempel velger å tilbakebetale penger for en vare som kunden likevel ikke ønsker.

- Norske butikker er mye mer mistenksomme. Man har litt den holdningen at alle lyver og stjeler. Butikker klarer ikke å skape gode relasjoner til kundene sine på denne måten, sier han.

Gorm Kunøe mener likevel at norske forbrukere nok vil bli mer kravstore i fremtiden.

- De opplever jo en helt annen service når de er ute, som nok vil smitte av på hva man krever hjemme. De butikkene som ikke bygger relasjoner til kundene sine i fremtiden, vil gå en hard tid i møte, sier han.

Det gode eksempelet

Gorm Kunøe trekker frem et eksempel med den amerikanske butikken Nordstrom som alltid er villig til å bytte kundens varer.

- Denne butikken har altså basert seg på den ultimate formen for bytting av varer. Kjøper du en rød jakke, og ønsker å bytte den etter tre år - fordi du heller vil ha en blå, lar de deg gjøre det. Og finner du etter to år til ut av at den burde vært gul, får du fremdeles lov å bytte. Uten kostnader for deg. De trenger ikke engang å se en kvittering for kjøpet, forteller Kunøe.

Man skulle kanskje tro at dette ble for dyrt for butikken. Men nei. Nordstrom har svært få utgifter til bytting, faktisk mye mindre utgifter enn hva en tilsvarende markedsføringskampanje ville ha kostet. God service er med andre ord også svært lønnsomt.

Ny praksis

I det siste har faktisk en rekke større butikkjeder begynt å gi penger tilbake for varer. Dette er for eksempel Hennes & Mauritz, Kappahl og IKEA. Alle er skandinaviske konsern, som med stor sannsynlighet har hentet denne praksisen fra noen av de andre skandinaviske landene.

De har vel forstått sammenhengen. Gir man kunden frihet til å levere en vare tilbake, da kjøper de også mer. For det er ikke farlig å kjøpe en gave man er usikker på. Den som får gaven vil nemlig alltid kunne få pengene retur hvis vedkommende ønsker det.

Krev det

Nå har DinSide Økonomi ved et par anledninger tatt handlerunder hvor vi har forsøkt å presse butikken til et bedre servicenivå når det gjelder returretten.

En sportsbutikk hevdet at de maksimalt ville gi en dags deponering på et par sko til 1.000 kroner. Skoene var en gave, og vi ønsket bare å kjøpe dem dersom vi fikk deponering til over helgen. Selgeren sa at det nok ble vanskelig. Men da vi spesifikt ba ham om å spørre butikkssjefen (med melding om at det bare ble et kjøp hvis vi fikk det vi ba om), ble kravet faktisk akseptert.

Kanskje veien frem mot bedre service ligger i at de norske forbrukerne krever litt mer? Og ikke alltid tar et nei for et nei.