Nye teknologi gjør det mulig å analysere DN raskere og billigere og oppdage de bittesmå forskjellene som finnes mellom individer.
Nye teknologi gjør det mulig å analysere DN raskere og billigere og oppdage de bittesmå forskjellene som finnes mellom individer.Vis mer

Spytt - og avslør framtida di

Skepsisen til gentester på Internett er stor, men det er på tide å revurdere det norske forbudet, mener avdelingsoverlege.

«Det kan fort hende at man får vite noe som man egentlig ikke ønsker å vite.»


Du har 50 prosent økt risiko for å få prostatakreft, 20 prosent økt risiko for diabetes og 70 prosent økt risiko for Alzheimer. Du har derimot halvert risiko for cøliaki og for å bli nikotinavhengig.

Kunne du tenke deg å få en sånn beskjed i posten eller på Internett? En rekke medisinske eksperter er tvilende til om det faktisk har noen nytte, og flere mener det bare vil skape bekymring. Men Patric Göranson er ikke i tvil:

- Mennesker som vet mer om sin arvemasse, kan få en bedre livskvalitet, sa grunnleggeren av DNA-Guide like før tjenesten ble lansert tidligere i år.

Les også: Dette dør du av

Større og billigere tester

DNA-Guide er det første svenske tilbudet om gentesting på Internett, men langt ifra det første på markedet - og det kommer avgjort ikke til å bli det siste. Med et søk finner vi flere kommersielle aktører som vil kartlegge genene dine, fortelle deg hva du risikerer å bli syk av og forhåpentligvis få deg til å endre livsstil og dermed bidra til at du kan leve lykkelig alle dine dager.


- Dette er nok bare en forløper til utviklingen som vil komme, og som kommer raskere enn vi aner. Vi vil få større maskiner som kan teste flere genvarianter og for en billigere penge, sier avdelingsoverlege Lars Retterstøl ved avdeling for medisinsk genetikk ved Ullevål universitetssykehus.

Kan du betale, kan ingen nekte deg å bestille en gentest. Men det er lite sannsynlig at du vil kunne gjøre det fra et norsk firma med det første. For mens aktører fra både Island og Sverige har funnet veien til internettmarkedet, setter Bioteknologiloven, som er en av de strengeste i Europa, en stopper for norske aktører.

Bør ikke være forbudt

Retterstøl har en rekke innvendinger til den moderne formen for gentesting, men er langt ifra overbevist om at lovregulering er den rette måten å forholde seg til problemstillingen på.

- Gentesting på Internett er i en veldig tidlig fase og det er grunn til møte tilbudet med en sunn skepsis. Jeg mener likevel man bør fokusere mer på informasjon og bevege seg bort fra linjen om forbud og detaljregulering av hvordan slike tester skal foregå, sier han.

Les også: Kan du leve i hundre år?

Pål Møller, leder av Norsk gruppe for arvelig kreft og medlem i EU-gruppen Public Health and Genomics understreker at gentester til forebygging og helbredelse verken er nytt eller skremmende. Han er enig i at myndighetene ikke bør være for strenge.


- I Norge har vi en veldig stor reguleringsiver, men det er et dårlig prosjekt å prøve å stoppe denne kunnskapen. Det vil gi en tillitskløft mellom pasient og fagfolk, mener han.

Ifølge Møller er bruk av gentester velkjent og etablert, og gir alminnelig helseinformasjon ved en rekke tilstander. Eksempler på det er rhesus-testing av gravide og undersøkelse av alle nyfødte på tilstander som kan behandles. Det viktige er å bli enige om hvordan man skal møte den nye formen for gentesting på en best mulig måte, mener han.

Les også: Vil velge barnets kjønn

- Man kan ikke nekte folk kunnskap for å ta beslutninger om egen helse, men man bør ha regler for saklighet, informasjon og genetisk veiledning ved arvelige sykdommer. Man bør også ha regler for beskyttelse mot at sensitive opplysninger kommer på avveie – samtidig som en ikke legger hindringer i veien for riktig bruk.

Skremmer oss unødig

La oss nå si at du har betalt for eksempel 7.000 kroner for å få vite om du har kommet heldig eller uheldig ut i genlotteriet. Testresultatene dine viser at du har økt risiko for både hjerte- og karsykdom, diabetes og brystkreft. Hvordan reagerer du?

Nye teknologi gjør det mulig å analysere DN raskere og billigere og oppdage de bittesmå forskjellene som finnes mellom individer. Vis mer


Det er her problemene begynner, ifølge Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør ved avdeling for spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.

- Det kan fort hende at man får vite noe som man egentlig ikke ønsker om å vite. Enkelte sykdommer kan man forebygge, men andre går det ikke an å gjøre noe med, og da vil en slik beskjed bare skape angst og uro, mener han.

Les også: Testet for brystkreft før fødselen

Retterstøl understreker også at testresultatene langt på nær forteller den fulle og hele sannheten. Hittil kjenner vi nemlig bare til enkeltvarianter av gener som gir økt risiko for en bestemt sykdom, mens det finnes tusenvis som vi ennå ikke er klar over, men som også spiller en rolle. Dermed kan vi få et ufullstendig bilde.

- Et annet poeng er at selv om du skulle ha en genvariant som tilsier at du har 100 prosent økt risiko for en sykdom, kan den faktiske risikoen være beskjeden. Er sykdommen sjelden, er det også mindre sannsynlig at du blir rammet, understreker han.

Vanskelig å endre vaner

Men hva med arvelige sykdommer, som for eksempel visse typer brystkreft, hvor det faktisk er et poeng å få vite om du er bærer av et gen? Her sørger helsetjenesten i stor grad for at du får tatt de testene du trenger, ifølge Aarseth.

Alt i alt ser han få argumenter for å endre på dagens regulering.

- Vi har en god lovgivning og riktig bruk av gentester i Norge i dag. Derfor tror jeg ikke det vil være riktig å åpne for norske aktører på Internett, sier han.

Og mens for eksempel aktørene bak DNA-guide mener de skal få oss til å spise sunnere, trene mer og droppe røyken, tviler Retterstøl på at det kommer til å skje – uavhengig av hva testresultatene skulle si.

Les også: Æsj eller nam? Genene avgjør

- Selv om man skulle få beskjed om at man har 30 prosent økt risiko for diabetes eller 40 prosent økt risiko for hjertesykdom, er jeg ikke overbevist om at folk kommer til å endre livet sitt av den grunn. Tvert imot viser undersøkelser at livsstilsendringer er veldig vanskelig uansett, forteller han.

Men likevel – mange ser investering i egen helse som den beste investeringen vi kan gjøre. Og mange synes det er fristende å kunne ta en sniktitt inn i framtida og i alle fall ha en potensiell mulighet til å styre egen skjebne. Derfor vil det fortsatt poppe opp nye aktører som vil teste genene dine.

Les mer på DinSide: