Sammenlign prisene hos den lokale grønnsakshandleren vs. supermarkedet, og sjekk mulighetene for å handle større kvanta hos bønder. Foto: Colourbox
Sammenlign prisene hos den lokale grønnsakshandleren vs. supermarkedet, og sjekk mulighetene for å handle større kvanta hos bønder. Foto: ColourboxVis mer

Spis sunt på budsjett

Du blir sunnere - kontoen fetere.

Så dårlig råd at du bare spise pizza, burger og annen usunn ferdigmat? Med god planlegging er et gode muligheter for å spise sunt selv med beskjedne budsjetter.

Prøv disse tipsene over litt tid, og du skal se at det hjelper både på formen og kontoen.

Har du gode tips til hvordan man kan spise sunt og billig? Del dine beste tips med andre i debattforumet nederst på siden.

Kjøp stort: Kjøp økonomopakninger med kjøtt og frosne grønnsaker og annet du kan kjøpe stort - og del opp i porsjonspakker som du fryser ned eller tar hånd om på annen lempelig vis.

Ikke stapp kjøleskapet

Sjekk fryseren: Sjekk fryseren jevnlig, slik at du har kontroll på hva du har der - og slik at du faktisk bruker det som ligger der før det blir for gammelt og må kastes. For kastes det, er det jo penger ut av vinduet ...

Kilospris vs. stykkpris: Vær varsom og sjekk prisene når du handler frukt og grønt. Én ting er at det er store prisforskjeller i eksempelvis kilospris på frukt hos de forskjellige butikkene, men vær oppmerksom på potensielle store prisfeller ved prising etter kilo eller stykk. En fersk ananas som kanskje koster 15 kroner per stykk i én butikk, kan selges for 20 kroner kiloen i en annen butikk. Det er stor forskjell på å betale kanskje 40 kroner for en ananas, kontra 15 ...

Lag stort: Lag litt større porsjoner enn du egentlig trenger når du lager mat, og frys ned ekstraporsjonene til senere bruk. Noen sverger til å bruke en kveld eller noen timer en formiddag til å lage opp mat til uka som kommer.

Om du lager opp større porsjoner, eller om det handler om å ta vare på rester, så vær oppmerksom på reglene for god mathygiene, for å forhindre at maten blir dårlig.

Her kan du lese hvordan du best tar vare på restene

Oppsøk kilden: Kanskje bor du i nærheten av bønder som dyrker poteteter eller gulrøtter, eller kanskje i nærheten av en fisker? Mange selger eksempelvis store sekker med poteter eller store kasser med fiskefileter, til en mye gunstigere pris enn hva du må betale i butikken.

Kjøp sammen: Lyst til å kjøpe i store kvanta, men ingen plass å gjøre av eksempelvis 50 kilo poteter? Sjekk med naboer, venner og familie - kanskje kan dere spleise og dele på et større innkjøp.

Rester i lunsjpakka: Litt middagsrester igjen, men ikke fullt nok til en middag for hele familien? Noe kan sikkert legges i lunsjboksen til familiens store eller små. Du får spist opp restene av en næringsrik middag, samtidig som det blir en spennende lunsjpakke.

Bli slank med restemat

Annonserte varer: Har du "Nei takk til reklame" på postkassen din? Da kan du gå glipp av mulighetene til å gjøre mange gode dagligvarekjøp. Det lønner seg å følge med på tlbudsavisene fra dagligvarebutikkene som gjerne kommer i begynnelsen av uka. 40 prosent på alle fiskeprodukter og 20 prosent på frukt og grønt, er gjerne tilbud å ta med seg og benytte seg av. Husk bare å holde et åpent øye til hva "før"-prisen er ...

Medlemskort: Benytt deg gjerne av dagligvarekjedenes medlemskort, men ikke la dem få din blinde lojalitet. Vær prisbevisst, og utro der det gavner deg best. Det er ikke sikkert kjøpeutbytte gir deg like mye uttelling som lavpris eller tilbud hos andre kjeder.

Grønnsaksbutikken: Om du er så heldig at du bor et sted med en uavhengig grønnsakshandler, kan det lønne seg å legge jandlinga av frukt og grønt dit - det er i alle fall verdt en tur for å sjekke prisnivået opp i mot nærbutikkens priser. Lørdagsutflut for å handle inn vitaminer for kommende uke?

Egenprodusert: Egenprodusert frukt og grønt er både morsomt og billig. Solbærbusken gir for eksempel nyttige antioksidanter år etter år - plukk og frys ned for bruk gjennom vinteren.

Økologisk på bordet

Fritt vilt: Det er mye godt som venter på å bli plukket i skog og mark ... og det venter og venter - og til slutt visner det bare hen. Hva er vel bedre enn egenplukkede villbringebær, blåbær, tyttebær, bjørnebær - og alt det andre som finnes der ute - helt gratis.

Overflodshjelper: Kjenner du til noen, eller har du observert noen i nabolaget, som alltid har overfylt plen med nedfall av plommer, epler kirsebær eller annet godt? Mange orker rett og slett ikke med å plukke selv, kanskje blir det for mye, eller kanskje er de ikke i stand til å greie det selv. Ta kontakt og spør om du kan hjelpe dem med å redusere problemet. Mange vil være glad for at de slipper å plukkeopp alt nedfallet, og lar deg plukke og ta med deg så mye du orker. Vo har også observert noen skrive skilt med "gratis epler - plukk selv".

Restefest: Det er mange måter å bruke rester på - om du planlegger ukemenyen klokt, kan du benytte deg av sunn frukt og grønt i flere retter gjennom uka. Grønnsaksrester fra flere dager kan brukes i en grønnsaksform, og beinet fra helgesteiken kan med fordel benyttes til å koke suppe på - som førøvrig kan tilsettes grønnsaksrester også.

Ukeplan: Dette er kanskje den viktigste nøkkelen i et sunt, næringsriktig og rimelig hushold. Legg opp ukemeny eller 2-ukersmenyer. Slik får du oversikt over at du faktisk spiser variert, at du får i deg næringsrik mat hver dag - og du kan planlegge restemåltider av foregående dagers menyer.

Vær porsjonsbevisst: Om du er av den typen som aldri spiser restematen din; vær porsjonsbevisst, og ikke lag mer enn du trenger.

Har du gode tips til hvordan man kan spise sunt og billig? Del dine beste tips med andre i debattforumet nederst på siden.

Kilder: Egne og ConsumerReports