<b>SPAR 10.000:</b> En familie på fire kan spare 10.000 kroner i året med smartere innkjøp og bedre vaner på kjøkkenet. Foto: PER ERVLAND
SPAR 10.000: En familie på fire kan spare 10.000 kroner i året med smartere innkjøp og bedre vaner på kjøkkenet. Foto: PER ERVLANDVis mer

Spis opp maten og spar 10.000 kroner

Hver fjerde handlepose går rett i søpla.

Hvert år kaster vi i Norge over 300.000 tonn mat som kunne ha vært spist, ifølge ForMat-prosjektet og Østfoldforskning.

Produsenter, grossister og butikker står riktignok for noe av denne mengden, men forbrukerne må også være sitt ansvar bevisst: De står nemlig for hele 255.000 tonn.

Ja, faktisk havner hver fjerde handlepose rett i søpla. Spiser du opp maten din, kan du spare flere tusen kroner i året.

Les også: Sparte 50.000 kroner med kjøpestopp

Spar tusenlapper

Både matprodusenter, dagligvarehandel og forbrukere kaster altså mat som kunne vært spist. Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi er det viktig å få redusert dette matavfallet.

ForMat oppgir på sine nettsider at maten vi kaster har en verdi på 10 milliarder kroner. Svimlende 190.000 brød havner i søpla hver eneste dag.

I snitt tilsvarer det 2.000 kroner per person, og en større husholdning kan dermed spare flere tusen i året med smartere innkjøp. Faktisk kan en familie med barn trolig spare enda mer enn 2.000 kroner per hode, da det er unge vokse og småbarnsforeldre som kaster mest mat.

Bedre planlegging og full utnyttelse av råvarene kan altså redusere matbudsjettet til en familie på fire med rundt 10.000 kroner i året.

Les også: Du kaster vel ikke skallet når rekene er spist?

Datoskrekk

Hovedårsaken til den store mengden matavfall, er usikkerhet om hvor lenge maten egentlig holder. «Utgått på dato» er ifølge ForMat forbrukernes vanligste forklaring på hvorfor vi kaster alt fra kjøttdeig til pålegg og drikkevarer.

Beate Folgerø, kvalitetssjef i Nortura. Foto: Nortura Vis mer


Siste forbruksdag er en streng betegnelse, og kanskje for streng, med tanke på hvor mye brukbar mat som blir kastet. Store produsenter som Tine og Nortura har derfor gjennomgått sine rutiner, og kommet til at langt flere produkter enn tidligere kan merkes med best før.

Tross alt er det ganske få produkter som er farlige å spise dagen etter at de gikk ut på dato.

– Før var det slik at ferske kjøttvarer ble merket med siste forbruksdag uansett, selv om varen kunne være spiselig i både en og flere dager etter denne datoen. Vi har derfor i de senere årene gått over til en best før-merking på flere av varene i vårt sortiment, har Beate Folgerø, kvalitetssjef produkt i Nortura tidligere uttalt til DinSide.

Les også: Slik sjekker du om egget er ferskt

Bruk sansene – og hodet

matvett.no kan du få tips til resteoppskrifter og annen nyttig informasjon som reduserer matsvinnet i husholdningen din. Dels handler det om bedre planlegging, og dels handler det om å stole på sansene.

Med disse matvettreglene får du matbudsjettet til å vare lengre:

  • Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.
  • Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.
  • Oppbevar maten riktig. Husk at for eksempel fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker.
  • Bruk sansene. Ikke kast mat før du har sjekket om maten fremdeles er bra, selv om den har gått ut på dato.
  • Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.
  • Oppbevar rester i tette bokser.
  • Frys brød som ikke skal spises neste dag.
  • La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen.

Grønt nyttår: Tipsene som får lommeboka og miljøet til å juble