Mange er skeptiske til å investere i aksjemarkedet, spesielt etter flere turbulente år med en global finanskrise. Men selv i krisetider viser jevn aksjesparing seg som et godt alternativ.  Foto: Tuva Moflag
Mange er skeptiske til å investere i aksjemarkedet, spesielt etter flere turbulente år med en global finanskrise. Men selv i krisetider viser jevn aksjesparing seg som et godt alternativ. Foto: Tuva MoflagVis mer

Spareavtale i aksjefond slår banken selv i krisetider

Også du med risikoaversjon bør få øynene opp for dette regnestykket.

Fem-års perioden vi har lagt bak oss har bydd på turbulens i aksjemarkedet. Mange kvier seg nok for å sette alle sparepengene i aksjefond, i frykt for at verdiene skal svinne i takt med et fall på børsene.

Men for aksjeskeptikerne kan det være betryggende å se hvordan spareavtalen har klart seg i konkurranse med vanlig banksparing de siste fem årene.

Dette klarer du også: Sjekk hvordan Irina sparer 100.000 på to år

Aksjer vinner OG taper

Sammen med Storebrand har vi sett på hvilken spareform som har vært mest lønnsom de siste årene. Beregningen tar for seg hvordan et engangsinnskudd på 62.000 kroner 31.12.2007, i henholdsvis bank og globalt aksjefond, har utviklet seg sammenlignet med en månedlig spareavtale. I spareavtalen er det satt inn 1.000 kroner hver måned frem til februar 2013, totalt 62.000 kroner.

Slik har det slått ut gjennom årene med finanskrise:

Avkastning på engangsinvestering på 62.000 kroner målt mot 62 månedlige innbetalinger á 1.000 kroner. Høyrenteinnskudd med rente tilsvarende 3- mnd pengemarkedsrente (NIBOR) versus plassering et globalt aksjefond. Foto: Storebrand Vis mer


I beregningen er det ikke tatt hensyn til skatt. På bankinnskudd er det 28 prosent skatt av renteinntekten. For aksjefond er hovedprinsippet er at du ikke trenger å skatte før du selger andelen. I tillegg til fordelen ved utsatt skatt, får man et såkalt skjermingsfradrag tilsvarende den risikofrie renten. Skjermingsfradraget reduserer gevinsten, slik at effektiv skattesats blir lavere enn 28 %. Her kan du lese mer om hvordan fond skattlegges

Grafen viser at det er månedlig aksjesparing som har klart seg aller best. Engangsinvesteringen i aksjefond på 62.000 kroner har fått med seg hele nedturen under finanskrisen, og har til gode å ta igjen alle de andre spareformene.

– Årsaken er at aksjemarkedene i denne perioden har tidvis falt mye og dette har gjort den etterfølgende oppgangen stor. Når så spareavtalen i aksjefond 'tvinger' kunden til å kjøpe disse billige fondsandeler blir verdiøkningen på disse svært høy. Det har vært billigsalg på fondsandeler i store deler av perioden etter finanskrisen, og slik er det ofte etter kriser, forklarer Bjørn Erik Sættem, informasjonssjef sparing og pensjon i Storebrand til DinSide.

Ser vi på engangsinnskudd alene, har høyrentesparingen etter fem år og to måneder cirka 11.000 kroner høyere verdi enn plasseringen i aksjefond.

Les også: Derfor bør du ikke ha for mye på sparekontoen

Bjørn Erik Sættem, informasjonssjef for sparing og pensjon i Storebrand. Foto: STOREBRAND Vis mer


Timing

Timing er en av hovedutfordringene med å spare i aksjer. Det mest lønnsomme er naturlig nok å kjøpe på bunn og selge på topp. Men det er en spareakrobatikk som slett ikke passer for alle. Med en spareavtale kjøper man i praksis aksjene (eller fondsandelene) til en snittpris, og man trenger ikke å tenke på om man treffer med timingen.

– Spareavtalens egenskaper bør ikke undervurderes. Flere sparebeløp fordelt over en lengre periode gjør at du unngår å tegne ett stort beløp på et uheldig tidspunkt. Selv om du har tilgjengelig et større beløp for investering kan det derfor være gunstig å fordele investeringen over i tid, sier Sættem.

Spare til pensjon? Sjekk vår spareguide for alle aldre

Annerledes i oppgangstider

Denne beregningen har tatt for seg hvordan ulike spareformer har klart seg gjennom finanskrisen. I oppgangstider vil imidlertid resultatet se annerledes ut.

– Selv om spareavtalen fremstår svært gunstig i denne situasjonen, skal det understrekes at en engangsinvestering vil gi høyest verdistigning i en oppgangsperiode, og over tid vil aksjemarkedet normalt gå mer opp enn ned, sier Sættem.

Er man risikoavers er frykten for nedgang større enn lysten på oppgang. Dette regnestykket viser imidlertid at man ved å kjøpe fondsandeler til snittpris reduserer risiko og verdisvigninger betraktelig. Konklusjonen er at aksjespareavtaler klarer seg meget godt også i nedgangstider.

Hva synes du? Blir du mindre skeptisk til aksjeinvesteringer etter å ha sett dette regnestykket? Si din mening i kommentarfeltet under.

Flere nyheter fra DinSide Økonomi finner du her