Vis mer

Spar 50.000 uten forsakelse

Spar femti lapper ved ti smertefrie tiltak.

Mange sparetiltak ser vi på med liten lyst: Spis bare knekkebrød. Dra ikke på ferie, kino eller bar. Se på fjernsyn i sovepose, bruk de gamle klærne på begge sider og bruk flergangs toalettpapir.

Men vi har store sparemuligheter som ikke går ut over velferden. Det er om å gjøre å planlegge litt bedre, være litt smartere og få tettet de små pengelekkasjene som ikke gir oss bedre velferd.

Besparelser for 50.000 kroner som kan foretas uten store forsakelser er listet opp nedenfor. Husk at du betaler alle dine utgifter med penger du har betalt skatt for. Før skatt må du kanskje tjene 80.000 kroner for å betale 50.000 kroner i utgifter, så besparelsene smaker egentlig enda bedre enn de ser ut her.

1. Stans småsløsinga: 16.000 kroner

Kosebekken: Via småutgiftene renner det ut forbløffende mye mer penger enn du tror. Vis mer


Er du blant dem som unner deg en sjokolade her, en kaffe latte der og en brus litt senere? Hver dag, eller nesten hver dag?

Forsiktig anslått koster bare disse tre tingene deg 16.000 kroner i året. Du kan beregne prisen for dine øvrige uvaner med DinSides sløsekalkulator.

2. Bytt bank: 10.000 kroner

Snille banken De ga deg lån, og nå skal du svikte dem? Vis mer


Nå går bankrentene ned, og du kan gå inn på bankenes hjemmesider og se hva som er "beste rente" etter siste nedsettelse. Veldig mange av oss vil imidlertid oppleve at vi selv ikke fikk "beste rente" når vi ser etter i nettbanken. "Beste rente" er for mange banker et lokkemiddel for å kapre nye kunder, og gis ikke til gamle kunder om de ikke truer med å forlate banken.

Vi er alt for dårlige til å bytte bank. Bare fire prosent byttet i 2008. Antakelig var de hyggelige i banken den ene gangen vi var der, og vi synes det er pinlig at de skal bli misfornøyde med oss.

Vi mener det er realistisk å tjene et halvt prosenpoeng på lånerenten ved å følge bedre med og bytte oftere. Har du to millioner i lån, skulle det bli 10.000 kroner i året.

Snart kan du bytte bank med BankId

Se dagens boliglånsrenter her

3. Handle dagligvarene på Rema: 6.000 kroner

Større forskjeller enn du tror: Vi snakker ikke om rare, egne merker, men vanlige varer du bruker hver dag bør kjøpes i den billigste butikken. Vis mer


En familie bruker 4.000 - 7.000 kroner i måneden på dagligvarer. I DinSides pristest er dyreste butikkjede, Joker, 15% dyrere enn billigste, Rema.

Rema er rundt 7% billgere enn gjennomsnittsbutikken, og gjennomsnittsfamilien kan derfor spare rundt 6.000 kroner i året på å handle alle dagligvarene der.

4. Budsjettér: 5.000 kroner

I DinSides budsjett kan du lagre tallene du fyller inn. Ved å registrere deg, vil de være tilgjengelige også neste gang du kommer på besøk.

Synes du det er vanskelig å anslå hva som skal stå i de forskjellige rubrikkene, kan du kaste et sideblikk på SIFOs standardbudsjett.

Hvorfor er det så lønnsomt å ha et budsjett? Jo, der er motiverende å se at man snart går konk om man ikke begynner å praktisere sparereådene til DinSide. Det er motiverende å se at man kan legge til side penger til noe man ønsker seg, en regnværsdag eller en sparekonto.

Det er vanskelig å anslå besparelsen ved å føre budsjett, men den kan godt være flere titusen kroner for en vanlig husholdning.

Vi har satt den lavt her, for resultatet av budsjetteringen vil gjerne være at du realiserer besparelsene under de øvrige punktene.

Vi tror budsjett og budsjettkontroll (sjekke hvordan du ligger an i forhold til budsjettet du forsøker å følge) med god margin er det mest lønnsomme enkelttiltaket husholdningene kan gjennomføre.

(Kanskje bryter dette litt med vårt løfte om at sparingen skulle skje uten blod, svette og tårer, men i mange familier er det noen som har en liten kontrollfrik inne i seg og kan slippe henne løs her hvor hun ikke gjør noen skade).

DinSides budsjett

5. Kjøp julegavene i juli: 4.000 kroner

Julegaver: Tenk på austrailerne. De må alltid kjøpe julegaver om sommeren, de. Vis mer

I
juli er det ofte under halv pris på mange varer. Nå er tiden kommet for å kjøpe julegaver!

Vi bruker visstnok 5.000 kroner per person på julegaver. En langsiktig planlegging kan derfor være lukrativ. Tidsnød fører gjerne til dyrere gaver, for å kompensere for manglende kreativitet og omtanke.

Besparelsen bør kunne bli 2.000 kroner per voksen i familien, vi regner 4.000 for husholdningen.

6. Bytt forsikringsselskap: 2.000 kroner

Ikke bli en Plus-kunde. Lojalitetsprogrammene til forsikringsselskapene er laget for å tjene hvem, tror du? Vis mer


Det er ikke mange som bytter livsforsikringsselskap, både fordi livsforsikring er strengt regulert og derfor har nokså like vilkår fra selskape til selskap, og fordi du må avgi en ny helseerklæring når du bytter. Hver minste kløe du kan rapportere om her vil gjerne føre til en reservasjon hos selskapet. Din forsikring har derfor en tendens til å få snevrere og snevrere dekning ved hvert bytte.

Det er derfor skadeforsikring som har størst sparepotensiale. Det er svært lett å oppnå en besparelse på 20-40% på bilforsikringen ved å ta et par telefoner. Det er helt problemfritt å bytte bilforsikringsselskap, selv om selskapene forsøker å tåkelegge prisene ved samlerabattter etc.

Det er vanskelig å tenke seg en aktivitet som gir høyere timelønn enn de to telefonene til forsikringsselskapene.

Vær klar over at den gunstige prisen du får, bare varer i ett år. Selskapet gambler på at du er sløv, og ikke reagerer når de øker prisen ved neste hovedforfall. (Det er dette som ligger i begrepet CRM; Customer Relations Management).

Også innboforsikring og reiseforsikring har sparepotensiale. Har du lystbåt, har DinSide tidligere avdekket svært store prisforskjeller. Ikke betal mer enn du må!

7. Spar strøm: 2.000 kroner

Dyr og deilig: Faktisk er sparepærene deiligere enn dyre. Foto: Colourbox.com Vis mer


Norske husstander bruker 70% mer strøm enn svenskene, og de ser jo ikke blåfrosne ut i Sverige heller. Vi bruker strøm på samme måten som i de billige nittiårene, uten tanke på at strømmen nå koster 70-100 øre pr. kilowattime, når vi ta med nettleien.

Strømutgiftene er av de mange små bekker som tapper privatøkonomien din, men som fra time til time og dag til dag ikke virker så viktige. En panelovn på 1.000 watt koster altså bare 70 øre timen eller 16,80 i døgnet å bruke. Men det blir 3.360 kroner på 200 fyringsdager.

Det er en lang rekke ting man kan gjøre for å spare strøm, fra å huske å trykke inn enøk-knappen på vaskemaskinen til å bytte til lavenergipærer. Men oppvarmingen er nok det som koster oss mest.

Det er vanlig å beregne 150 kwt per kvadratmeter per år for å varme opp et hus, eller 15.750 kroner i året for en bolig på 150 kvadratmeter (til 70 øre/kwt).

Annet strømforbruk utgjør i tillegg rundt 5.000 kilowattimer.

Kilowattime for kilowattime er det ikke billigere å fyre med ved, men du glemmer ikke å slå av en vedovn. Tvert imot glemmer du å legge inn ved, og du fyrer ikke mens du ikke er i huset eller mens du sover.

Om du har en moderne, effektiv vedovn, er det derfor i praksis penger å spare på å fyre med ved.

Andre enkle tiltak er å slå apparater som står i stand-by når de ikke brukes helt av. Husk også at mobilladeren bruker like mye strøm etter at mobilen er fulladet og selv om det ikke står koblet noen apparater til den i det hele tatt.

Kjøp enkle tidsbrytere til panelovnene.

Vi tror mange kan spare 2.000 kroner i året på strømmen bare ved litt omtanke. Større besparelser oppnås ved større tiltak, som isolering (som bl.a. Oslo kommune yter støtte til) og installasjon av varmepumper. Andre tiltak bør planlegges før huset bygges, som mer bevisst utnyttelse av solvarmen.

DinSides strømkalkulator

8. Handle i Harryland og ta bilservicen med det samme: 2.000 kroner

Harry meg der.. Hadde du kjøpt det i alle fall, kan Harryturen være lønnsom. Vis mer


Vår pristest av bilservice i Sverige og Danmark er ikke helt ny, men forholdet er antakelig det samme som da: Servicer er mye dyrere i Norge, noen ganger dobbelt så dyre som i Sverige.

Bor du i nærheten av grensen, kan du spare på mye annet også. Men vi tror nok mange "harryturer" er underskuddsforetak når det kommer til stykket: Selve reisen koster - selv om vi til daglig ikke funderer over kilometerprisen ved å bruke egen bil. Vi kjøper gjerne en hel del ting vi ellers ikke hadde kjøpt og vi spiser på veikroer og koser oss på turen.

Det er billig vin i Sverige, så vi kan kjøpe tre flasker i stedet for to hjemme. Om dette leder til at vi drikker tre i stedet for to også, har vi ikke spart noe.

Den planleggende forbruker, med husholdningsbudsjett og handleliste, kan imidlertid spare mye.

9. Ta tannbehandlingen i utlandet: 2.000 kroner

Billig-smil: De som har behandlet tennene i utlandet har enda mer å smile for. Vis mer


En miniundersøkelse i DinSide i 2006 viste store besparelser ved tannbehandling i utlandet. Nesten ethvert utland er billigere enn Norge, og kvaliteten er stort sett høy.

Men du kan også spare på å ta noen telefoner i Norge. Tannlegene har ikke de samme prisene.

10. Fyll aldri bensin på tirsdag: 1.000 kroner

Søndagsbarn: Du kan fylle på vei til eller på vei fra kirken, begge deler går like bra. Vis mer


Du sparer 68 øre per liter diesel, om du tanker søndag fremfor tirsdag. Om du kjører 17.000 kilometer i året, og bilen bruker én liter pr. mil, er det en tusenlapp å spare på å fylle på søndager.

Bli gjerne også med på vår bensindugnad, så presser vi prisene ytterligere!

Se dagens bensinpriser