Sover godt med vintertid

Overgangen til vintertid påvirker ikke søvnen vår i stor grad, skal vi tro søvnforskere.

I går stilte vi klokkene en time tilbake. Påvirker dette søvnen vår?

- Ja, men for de fleste går det greit, sier Bjørn Bjorvatn, professor og lege ved Bergen søvnsenter.

Ikke vanskelig
Søvnspesialist Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen forteller at det finnes en biologisk klokke som heter nucleus suprachiasmaticus i hjernen. Denne har en egenperiode på cirka 25 timer. Det betyr at dersom vi blir fullstendig isolert fra signaler om tid, som å ikke ha noen klokker, ikke se sollys og så videre, vil døgnet bli 25 timer langt. I slike tilfeller legger man seg da cirka en time senere for hvert døgn og står opp en time senere.

- Rent biologisk er det derfor veldig enkelt for oss å forsinke døgnrytmen slik vi måtte gjøre i helgen, sier han.

Da blir det verre når vi stiller klokken til sommertid.

- Trolig resulterer en slik stilling av klokken i at personer de første dagene etter en slik overgang sover litt mindre enn vanlig. Forskeren Stanley Coren har vist at like etter overgangen fra vinter til sommertid så øker antall trafikkulykker sammenliknet med uken før og uken etter, da vi er blitt tilpasset, sier Pallesen.

Verre med lange reiser
Førsteamanuensis Alvhild Alette Bjørkum ved Høgskolen i Bergen ser heller ingen grunn til bekymring:

- Døgnrytmen må stilles etter den nye tiden. Dette er ingen stor forskyvning, som når vi reiser til Boston eller enda lengre som til Hawaii, sier hun.

Hun sier videre at det er mye større timesforskyvning for vår biologiske klokke når vi reiser langt. Ved slike lange reiser vil døgnrytmen bruke fra flere dager til minst en uke før den biologiske klokken igjen er innstilt riktig.