<b>POSEAVGIFT FRA 15. MARS:</b> Finansdepartementet tar sikte på at poseavgiften skal innføres fra 15. mars. Foto: KRISTIN SØRDAL
POSEAVGIFT FRA 15. MARS: Finansdepartementet tar sikte på at poseavgiften skal innføres fra 15. mars. Foto: KRISTIN SØRDALVis mer

Snart kommer poseavgiften

15. mars kommer bæreposeavgiften. Det er det mange som er imot.

Stortinget har bestemt at det fra 15. mars skal innføres en bæreposeavgift. Men det er fremdeles stridigheter og uklarheter rundt det foreslåtte regelverket og hvordan det skal praktiseres.

Forslaget til nytt bæreposeregelverk har vært til høring, og de innbudte partene hadde frist på seg til 27. februar med å komme med innspill. Det betyr at de ikke har veldig mye tid på seg til å behandle de innkomne synspunktene, før regelverket skal være på plass og trå i kraft.

Fast bestemt

Likevel står de fast ved datoen for innføring av avgiften.

- Stortinget har vedtatt at det innføres avgift på bæreposer fra 15. mars i år, og et forslag til nytt regelverk er nå på høring av Toll- og avgiftsdirektoratet. Høringsfristen er 27. februar 2015 og det er ikke naturlig å kommentere dette før departementet har fått inn alle innspillene på høringsuttalelsene. Vi vil ta stilling til alle sider av denne saken når vi har gått gjennom høringsuttalelsene, og konsultere samarbeidspartiene, skriver statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet til Dinside.

- Finansdepartementet jobber med sikte på å få denne avgiften klar til 15. mars, slik Stortinget har bedt om, fortsetter han.

LES OGSÅ: Prisen på bæreposene har steget med 250 prosent

Fritak for små og kjempestore

Din mening:

Er du for eller mot poseavgiften? (Avsluttet)
Mot, det er andre løsninger som fungerer bedre(80%) 5174
For, vi må bruke færre poser, og dette er en grei løsning(10%) 651
Jeg bryr meg egentlig ikke(8%) 487
Jeg bruker uansett ikke poser(2%) 127
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Kort fortalt foreslås det en avgift på 1,50 kroner per stykk for bæreposer i plast eller papir som er ansett til engangs bruk og kun til å frakte varer fra butikken.

Det er foreslått fritak for veldig små poser, med volum mindre enn fem liter, og veldig store poser, større enn 80 liter. Det er også foreslått fritak for bæreposer fremstilt av nedbrytbart materiale, altså bio-poser.

Du kan lese hele det foreslåtte regelverket i boksen helt nederst i artikkelen.

UNNTAK ELLER IKKE? I forslaget som ligger på bordet, foreslås det at små poser med voluminnhold under fem liter fritas for avgiften. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


Hvem skal bestemme hva en pose skal brukes til?

Som du også kan lese av høringssvarene som er lagt ut på Toll.no, er det mange spørsmål og innsigelser til det det nye regelverket, som det er skissert i forslaget som ligger på bordet.


Det er flere som undres hvordan og hvem som skal avgrense og bestemme hvorvidt en pose er ment for en gangs bruk eller flergangsbruk.

Miljødirektoratet påpeker også at et slikt regelverk bør være forenlig med EUs kommende krav til redusert bruk av plastbæreposer. De påpeker at det i EUs forslag ikke ligger avgrensninger ut fra volum på posene, som det gjør i det norske forslaget. De skriver også at det i EU vil ligge en begrensning på tykkelsen på posen, noe det ikke gjør i det nåværende norske forslaget.

EU tar sikte på å redusere posebruken til 90 poser per innbygger innen utgangen av 2019. Per i dag bruker hver nordmann virka 180 bæreposer.

«De fleste av plastbæreposene i Norge brukes til håndtering av avfall, og vi har ikke den samme forsøplingsproblematikken som mange land i EU,» skriver Miljødirektoratet i sitt høringssvar.

- Beklagelig

Dagligvarebransjen mener det er beklagelig at poseavgiften innføres, og kritiserer den korte fristen.

«Vi mener det er sterkt beklagelig at det innføres en ny særavgift som ikke er miljøbegrunnet, ei heller med noe annet formål enn økte inntekter til staten. Det er også sterkt beklagelig at det ikke er utredet økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet. Den foreslåtte poseavgiften bidrar således til å undergrave vedtatte prinsipper for avgiftspolitikken og ambisjonene om forenkling for næringslivet. Vi mener på denne bakgrunn at det vil være uansvarlig å innføre poseavgiften med virkning fra 15.mars i år», skriver Hovedorganisasjonen Virke i sitt høringssvar.

Virke representerer 19.000 virksomheter, blant annet i varehandelen.

De påpeker også at poseavgiften slik den er foreslått vil kunne medføre negative miljøkonsekvenser, som også både Norsk Gjenvinning og andre uttaler i sine svar til avgiftsforslaget.

- Vi registrerer at departementet har gitt seg selv svært kort tid - ti arbeidsdager - på å behandle innspillene til regelverket rundt avgiften. Etter det vi kjenner til er dette uvanlig kort behandlingstid på innspill til et regelverk, og det kan stilles spørsmål om man i det hele tatt tar innspillene til etterretning, uttaler direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema 1000, Mette Fossum Beyer til Dinside.

Er det varen eller forhandleren som bestemmer bruken?

Her er flere innspill fra høringsrunden:

Tollregion Vest har flere innspill og spørsmål, med fokus på at det vil være en vanskelig øvelse med store innslag av synsing og egne definisjoner, når det kommer til hvilke poser som vil være avgiftspliktige og hvilke som vil være unntatt avgiftsplikten.

«Vil det være varen (posen) i seg selv som bestemmer hva den er ment benyttet til eller vil det være mulig a kjøpe poser uten avgift dersom detaljist har tenkt å benytte posene på annen måte?» skriver de i høringssvaret.

De lurer blant annet på hvem som skal bestemme om posen er meldt til varetransport, og hvem som skal bestemme hva posen er definert til - engangs eller flergangsbruk.

Norfolier Green Tec, som gjenvinner plastfolie og produserer avfallssekker, uttaler i sitt høringssvar at en avgift slik den er strukturert, vil medføre økt klimautslipp, ødelegge plastkretsløpet og redusere antall arbeidsplasser i norsk gjenvinningsindustri. Et av deres hovedpunkter er at en avgiftsmessig fordel for bioposer vil føre til en forringelse av plastgjenvinningen i så stor grad at denne ikke kan utnyttes. De sier også at bionedbrytbare poser kan lede forbrukeren til økt forsøpling, fordi de tror at disse brytes ned i naturen.

Norsk Gjenvinning påpeker i likhet med Norfolier at en fordelsbehandling av bioposer vil føre til en dreining mot å benytte bioposer i butikkene - som igjen vil være ødeleggende for materialgjenvinning av plast, da bioposene ikke med det blotte øye kan skilles fra de øvrige og vil havne i plastgjenvinningen, der de vil ødelegge materialgjenvinningen.

To prosent innblanding av bioposer (poser av stivelsesmateriale) vil føre til at plastbæreposer ikke lenger kan gjenvinnes/blir mindre egnet. De foreslår at avgiften ikke må forskjellsbehandle poser på basis av materialer, dersom den blir innført.

Deter også interessant at Nærings- og fiskeridepartementet i sitt høringssvar ber Toll- og avgiftsdirektoratet om å vurdere om hvorvidt EØS-handlingsloven gjelder i dette tilfellet.

Denne loven setter krav om meldeplikt til EFTAs overvåkingsorgan vedrørende forslag til nye tekniske regler. Dersom de finner at de nye reglene kommer inn under denne loven, må de melde fra til EFTAs overvåkingsorgan. Dersom man unnlater å følge dette, vil konsekvensen være at loven ikke kunne anvendes.