<b>Venter tre økninger:</b> Makroøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities tror på vekst i norsk økonomi. Foto: Swebank First Securities
Venter tre økninger: Makroøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities tror på vekst i norsk økonomi. Foto: Swebank First SecuritiesVis mer

- Snart kommer brevene fra banken igjen

Makroøkonom tror på tre renteøkninger i 2011. Det er tre ganger så mange som i 2010.

Det kom ingen renteøkning fra Norges Bank på onsdag, men er det noe makroøkonomene nå er enige om, så er det at de mange fryktede renteøkningene nærmer seg.

– Det er åpenbart at vi begynner å nærme oss en renteøkning, og den første kommer sannsynligvis i løpet av våren, sier makroøkonom i First Securities, Bjørn Roger Wilhelmsen, til DinSide.

Han forteller også at markedet allerede har justert sine prognoser. De har priset inn at en renteøkning kan komme i mai, og kanskje allerede så tidlig som i mars.

– Snart kommer brevene om rentehevinger fra bankene igjen, sier Wilhelmsen.

Rentehevingene vil selvsagt påvirke både sparepenger og boliglån, og brevene kan komme før første renteheving fra Norges Bank dersom pengemarkedsrentene fortsetter å stige.

>>> Beste boliglånsrenter 1 million kroner
>>> Beste boliglånserenter 2 millioner kroner

Tre økninger i 2011

– Vi nærmer oss en renteøkning, og jeg tror vi får til sammen tre renteøkninger i løpet av 2011. Det er tre ganger så mange som i 2010, sier Wilhelmsen.

Han tror den første vil komme i mai i år.

– Hovedårsaken er at jeg tror på sterk vekst i norsk økonomi i år, noe som vil føre til økt inflasjon fra og med neste år. Privat forbruk vokser allerede raskere enn Norges Bank har antatt. I tillegg tror jeg vi vil se økt gjeldsvekst.

Det er imidlertid fortsatt snakk om små skritt mot høyere rente, med 0,25 prosentpoeng økning av gangen, med mindre det skjer drastiske endringer i økonomien. Det vil gi en styringsrente på 2,75 prosent ved utgangen av 2011.

Derfor skal den opp

En av årsakene til at økonomene nå forventer renteøkninger er den sterke veksten i vårt private forbruk. Når vi handler mye, fører dette isolert sett til at prisene stiger, noe som igjen, isolert sett, taler for høyere rente. Foreløpig har vi imidlertid en lavere prisvekst enn inflasjonsmålet på 2,5 prosent.

Stadig høyere boligpriser taler også for at renten skal opp, for å bremse prisoppgangen og, ikke minst, gjeldsveksten hos norske husholdninger.

At andre sentralbanker holder renten lav, er et argument for å gjøre det samme, men nå forventer markedet etter hvert renteoppgang hos flere av de sentralbankene som ligger nærmest Norge, og dette taler for at Norge også bør sette opp styringsrenten.

– Når andre sentralbanker også vil heve renten, vil ikke høyere rente i Norge nødvendigvis slå igjennom til kronekursen, forklarer Wilhelmsen.

Dermed er det ikke like risikofylt for kronekursen og norsk eksport om Norges Bank setter opp renten.