Slutt på spareprodukter med negativ avkastning

- En skandale på linje med Terra, sier den uavhengige finansrådgiveren Agnes Bergo om salget av strukturerte spareprodukter, som det nå er forbudt å selge. Hun mener kundene bør gå til massesøksmål mot bankene.

«Det kan ikke bli lønnsomt når lånerenta er høyere enn avkastningenAgnes Bergo»


Agnes Bergo, innehaver av rådgivningstjenesten Pengedoktoren, har vært kritisk til både de såkalte strukturererte spareproduktene og salget av dem, i flere år.

Skandale

- Dette er som en Terra-skandale, sier Agnes Bergo til DinSide. - Men verken myndighetene eller Kredittilsynet har vært interessert i privatkundenes tap før nå. Terra mistet konsesjonen sin, men bankene som har tilbudt disse produktene til privatkunder går fri.

Bergo har selv opplevd at bankkunder har kommet til henne og bedt om hjelp til å håndtere tapte sparepenger. Nå har det kommet en forskrift som i praksis forbyr salget av disse produktene til privatpersoner.

Forskriften kommer fordi norske sparebankkunder ifølge en undersøkelse gjennomført på Universitetet i Agder viser at norske kunder har tapt til sammen 14 milliarder kroner på disse spareproduktene. Eller skal man si "nedsparingsprodukter"?

Slik får du derimot 11,98 prosent avkastning


Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren, mener folk blir lurt av bankenes selgere. Foto: Per Ervland Vis mer


Kredittilsynet har gjennomført en studie hvor avkastningen på til sammen 40 spareprodukter levert av 15 norske banker. I denne undersøkelsen fant man ut av 137 (tilsvarende 40 prosent) av produktene på markedet, hadde gitt kundene ingen eller negativ avkastning.. Gjennomsnittlig avkastning på alle de produktene finansiert med egne penger var på fire prosent. Tegningsomkostningene er ikke iberegnet.

For de produktene som er 80 prosent lånefinansiert, var gjennomsnittsavkastningen på to prosent. 118 prosent av produktene i denne kategorien ga null eller negativ avkastning. 30 prosent av 218 av de lånefinansierte spareproduktene ga 30 prosent avkastning.

Konklusjonen i rapporten er at de fleste av produktene ikke har gitt bedre avkastning enn risikofrie investeringer (for eksempel sparing i bank eller obligasjoner, red.anm.).

Farlig å låne til investering

DnB Nor har flere kunder som har tapt på å lånefinansiere de sammensatte spareproduktene.

- Det vil alltid være en sammenheng mellom muligheter for avkastning og risikoen for tap. Dessverre er det slik at alle som forsøker å forutsi markeder, noen ganger tar feil. Da banken begynte å tilby slike produkter på slutten av 90-tallet hadde vi hatt en svært god periode i aksjemarkedene, og våre vurderinger av markedene tilsa at det fortsatt var muligheter for god avkastning – også med lånefinansiering. I 2001 og 2002 kom det betydelige fall i internasjonale aksjemarkeder. Vi så da at en del av produktene som vi hadde lansert, sto i fare for å ikke gi noen avkastning ved forfall, sier informasjonsdirektør i DnB Nor, Aud-Helen Rasmussen til DinSide.

Rasmussen sier at selv om avkastningen er dårlig, så betyr ikke det at produktene nødvendigvis er dårlige.

Åtte prosent

«Acta sier overfor Dagens Næringsliv at de ikke ville erstatte kundenes tap.»


Hos Acta som har hatt 89 produkter av denne typen, er de stolte over avkastningen de har oppnådd:

- Vi har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på åtte prosent på de lånefinansierte sammensatte låneproduktene, mange har også hatt mer, sier Rune Wangsmo, informasjonssjef i Acta. - Dette etter renter, tegningskostnader og forvaltningsgebyr.

Imidlertid har Dagens Næringsliv slaktet Actas produkt LongShort Obligasjon II. De kaller produktet råttent. Produktet har gått ut på å kjøpe aksjer i selskaper som enten er dyre eller billige. Produktet krever stor kompetanse hos kundene. I praksis er det imidlertid få forvaltere som klarer å plukke ut billige og dyre aksjer på de store børsene. Prisene reflekterer flere tusen aktørers prisvurdering fra minutt til minutt. Acta sier overfor Dagens Næringsliv at de ikke ville erstatte kundenes tap.

- Dette var et produkt der risikoen var for lav, sier Rune Wangsmo til DinSide. - Det må høy risiko til for å få høy avkastning.

Actas driftsresultat var i 2007 var på 1.069 millioner kroner.

- Vi anbefaler kundene våre å ha ulike aktiva i sin spareportefølje, sier Wangsmo til DinSide.

Hvordan kunne dette skje?

De sammensatte spareproduktet kom på markedet rundt 2000. Da hadde mange bankkunder opplevd dårlig avkastning på aksjefond, og de etterspurte et tryggere produkt.

- I utgangspunktet var dette greie produkter. Problemet er at mange kunder har blitt overtalt til å lånefinansiere investeringer. Dermed har lånerenta blitt høyere enn avkastningen, og det kan aldri bli lønnsomt, sier Bergo.

Hva kan kunder som har tapt penger på disse produktene gjøre?

- Gå til banken. Vis til at banken må ha visst at produktet var ulønnsomt, og be om å få handelen omgjort, sier Bergo. - Når man ikke frem der, er Bankklagenemnda neste etappe.

- Men til nå har Bankklagenemnda vært som en struts som har gjemt hodet i sanden, sier Agnes Bergo. - Så lenge bankrådgiveren har sjekket om kunden har hatt råd til å bære tapet, har rådgivningen etter Bankklagenemndas mening vært greit.

DinSide har gjennomgått 17 klagesaker som omhandler lånefinansierte strukturerte spareprodukter behandlet i Bankklagenemnda. Av disse har vel en tredjedel fått medhold. Av klagene fremgår det at kundene har tapt penger på produktene og at de ikke har skjønt produktets innhold og risikoen ved å kjøpe dem.


Hvordan lever lederne?

Bergo mener at bankene igjen skyver alt ansvar over på sine egne selgere.

- Men selgerne gjør bare hva ledelsen sier. Man burde stille lederne til ansvar. Det er ledelsen og styrene som har ansvar for dette.

Bergo mener at kunder som har tapt penger bør slå seg sammen med andre for å gå til gruppesøksmål.

- Uten ansvarliggjøring, tror ikke Agnes Bergo at problemet er borte. Hun frykter at når de strukturerte spareproduktene forsvinner fra finansinstitusjonenes utvalg, vil det komme nye produkter som kan være like ugunstige.

- Det er som med keiserens nye klær, det, sier Agnes Bergo.

Hun mener at den eneste måten å unngå å tape penger på investeringer er å være kritisk:

- Hvis noen forklarer at det du får høy avkastning og liten risiko, så er det løgn. Å sette pengene sine i noe en ikke forstår er også risikabelt. Det lønner seg å være skeptisk til allse selgere. De setter gjerne sin egen lønnsomhet foran din sier siviløkonomi og aksjemegler Agnes Bergo i Pengedoktoren.

DnB Nor opplyser om at de imøteser kunder som mener de ikke har motttatt tilstrekkelig informasjon.

Livet ditt i penger

Kilder: Pengedoktoren, Bankklagenemnda, Universitetet i Agder

AKTUELT: