Både i Norge og i utlandet er kortsvindel et stort problem. I Storbritannia er problemet så stort, at bankene kanskje må se seg nødt til å skrenke inn kundenes rettigheter. Foto: Kim Jansson
Både i Norge og i utlandet er kortsvindel et stort problem. I Storbritannia er problemet så stort, at bankene kanskje må se seg nødt til å skrenke inn kundenes rettigheter. Foto: Kim JanssonVis mer

Slutt på at bankene dekker kundenes tap?

Blir du utsatt for svindel, er det som regel bankene som må ta regningen. Om bankene taper mye penger på dette, kan det hende de må sende regningen til kunden.

Det er mildt sagt lite hyggelig å bli utsatt for kort- og identitetssvindel. Heldigvis trenger ikke de økonomiske konsekvensene som følge av slik svindel, blir store. Norske banker tar godt vare på sine kunder, og skal i prinsippet tilbakebetale det tapte beløpet som følge av svindel.

En ordning der bankene dekker svindeltapet finnes også i andre land, deriblant Storbritannia.

Problemet er bare at beløpet bankene må ut med øker så kraftig, at bankene kan bli nødt til å revurdere ordningen med å tilbakebetale pengene.

Kunden må bevise sin uskyld

Advarselen kommer blant annet fra den tidligere britiske politietterforskeren Clive Blake. Han har mer enn 30 års erfaring fra det britiske politivesenet, og er en av landets fremste eksperter på svindel og identitetstyveri. Han besøkte nylig Norge, for å lære nordmenn om omfanget av denne typen kriminalitet.

Blake sier til DinSide at det kan hende bankene kommer til å stille strengere krav til at kundene kan bevise at de ikke bidratt til å det lettere å utføre svindelen.

- Vi kan komme i en situasjon, der bevisbyrden blir flyttet til personen som har blitt svindlet, sier Blake til DinSide.

Du blir altså skyldig til det motsatte er bevist. Blake kommer med flere eksempler på situasjoner, der du måtte kunne komme til å bevise din uskyld.

- Noen kan komme til å kreve at du beviser at datamaskinen du brukte til netthandel eller nettbank ikke var infisert av trojanere eller virus, sier Blake.

Det kan også stilles spørsmål om du for eksempel har beskyttet pin-koden din godt nok, noe som vil være vanskelig å bevise.

LES OGSÅ: DinSide tok kontakt med en svindler. Se hva han svarte

Enorme summer

Regjeringsadvokaten og britiske antisvindelmyndigheter har anslått at omfanget av svindel i Storbritannia er enormt. Faktisk er det estimert at svindel i forskjellig former koster samfunnet rundt 30 milliarder pund i året. Det tilsvarer over 265 milliarder norske kroner med dagens kurs.

- Jeg sier ikke at det kommer til å skje nå med en gang, men det er mange som har uttrykt stor bekymring for det voldsomme tapet bankene må dekke som følge av svindel, forklarer Blake.

Hva med Norge?

Norske banker har også betydelige utgifter forbundet med kortsvindel. Informasjonsdirektør Thomas Midteide i Norges største bank, DnB NOR har tidligere sagt til DinSide at banken må ut med betydelig summer for å dekke tapet av svindel.


- Vi har 2,3 millioner kunder, og det er klart vi bruker en del millioner kroner i året på å dekke tap etter svindel, uten at vi går ut med det spesifikke tallet, uttalte Midteide til DinSide.

Hittil har det vært lite snakk i Norge om at det kan bli aktuelt for bankene å la kundene dekke tapet.

- Når det gjelder å dekke tapet, så har det aldri, så vidt meg bekjent, vært tatt opp at vi skal prøve å vri dette tilbake til kundene, uttalte Jan Daniel Juniszewski. Han er fagansvarlig svindelforebyggende seksjon i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), og har flere års erfaring med liknende oppgaver i Kripos.

I et foredrag i forbindelse med ID-tyverikonferansen syne det er viktige å framstå som gode tjenesteytere for kundene.

- Per i dag har bankene vært mer bekymret over at kundene skal oppleve dem som dårlige leverandører av tjenester, sier han.

Kan vurdere å se på bevisbyrden

Juniszewski har liten tro på at enkelte banker vil ta den upopulær beslutningen om å la kundene ta ansvaret for at de er blitt svindlet.

- Så lenge det er en gjengs forståelse for at dette er et tap banken tar, er det heller ingen aktør som kommer til å si at de ikke tar tapet.

Han tar likevel et lite forbehold om at dersom tapene blir enorme, kan det hende de må vurdere hvorvidt det er riktig at banken skal ta på seg alt ansvar.

- Om det blir snakk om enorme summer, er det naturlig at en begynner å tenke hvem som har skyld her. Er våre kunder overhodet ikke bekymret for å beskytte identiteten sin? Om det er tilfelle, og vi får så store tap, er det riktig at vi skal dekke det?, sier Juniszewski.