<B>VANSKELIG: </B>Når går dette Skyr-begeret ut på dato? 23. februar 2015, så langt vi kan se etter å ha myst og vendt på begeret en stund. Og eksempelet er langt fra unikt. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
VANSKELIG: Når går dette Skyr-begeret ut på dato? 23. februar 2015, så langt vi kan se etter å ha myst og vendt på begeret en stund. Og eksempelet er langt fra unikt. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Sliter du også med å lese datostemplingen?

Skjulte, små og kompliserte holdbarhetsdatoer gir nordmenn hodebry.

«Har du opplevd at det har vært vanskelig eller umulig å lese datostempling?» spurte Blindeforbundet 1.002 nordmenn i 2013. 51 prosent svarte ja, noe som kan indikere at så mange som 2,1 millioner voksne nordmenn sliter med å se når matvarer går ut på dato. Holdbarhetsdatoer var faktisk det nordmenn slet aller mest med. - Tallene taler for seg. Når halvparten sliter å med lese holdbarhetsdatoer, har matprodusentene en del å gå på, sier kampanjeleder Leif Wien Jensen i Blindeforbundets Uleselig.no til Dinside.LES OGSÅ: Sjekk årets nyheter i matbutikken – snacks, ferdigmiddager, godteri på tubeUleselig.no-kampanjen jobber for å øke lesbarheten på alt fra matvarer til reklameplakater, og spesielt holdbarhetsdatoer har engasjert nordmenn. Her kan du se hvordan det gikk da de ba norske kjendiser jakte på de små tallene:

Dette skaper trøbbel

«SE DATOMERKING»: De fleste matvarer oppgir ingen utgangsdato der den egentlig skal oppgis, men viser deg videre. På denne pakka med knekkebrød fant vi datoen under. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer
Skrift oppe på annen skrift kan gjøre datostempelet vanskelig å se. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
Noen ganger står det bare «Se datostempling». Andre ganger spesifiseres det, som her. Men... Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
...flaskehalsen har ingen datostempling. Den finner vi på toppen av korken, med et kryptisk årstall vi tolker som 2016. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
Her fant vi omsider stemplingen under pakka. Men hva betyr egentlig «204.15»? Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
Sort skrift på sort bakgrunn er en dårlig idé. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
Her fant vi datoen under lokket. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
Dette stempelet vil trolig være mye enklere å lese når glasset er tom for den mørke massen. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
Ofte står det ikke bare én dato. Og ikke bare datoer, heller. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
Hva er et «påstemplet dato oblat»? Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
Vi skal ikke påstå at vi ikke forstår hva dette betyr, men at «12/02 J» betyr at vi må spise den opp før 12. februar er likevel ikke spesielt selvforklarende. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
LOVER BEDRING: Q-Meieriene er én av dem som ikke alltid har godt synlig holdbarhetsdato. Men snart skal det bli bedre, lover Q-Meieriene-sjef Bent Myrdahl. Foto: Q-MEIERIENE Vis mer

Jakten på datoen kan i verste fall ha flere steg:

  • Først må du finne utløpsdatoen. Ofte står det bare «Best før: Se datostempling», og du må jakte selv. Andre ganger får du hint som «Se flaskehals», uten at det alltid stemmer.

  • Så gjelder det å se hva som faktisk står der. Ofte er tall skrevet på toppen av annen tekst, eller på en bakgrunn av samme farge. Det handler enten om lite treffsikre maskiner, og emballasje som ikke prioriterer et egnet sted å trykke datoen.
  • Du må forstå hva tallene betyr, også. Ofte stemples mat med når den går ut på dato, samt når og hvor den ble produsert – alt i samme stempel. Dette brukes blant annet når mat må tilbakekalles.
  • Det er ikke standardisert hvor nøyaktig en datostempling må være, da det settes ulike krav til ulike matvarer. Så en melkekartong kan fortelle deg dag og måned uten årstall, en sausflaske holder seg til måned og årstall mens andre bare har årstall. Dermed kan tall bety ulike ting ut fra hva slags mat de trykkes på.
LES OGSÅ: Skjønner du hva fremmedordene på ingredienslistene betyr? Her kan du se noen eksempler på uklar datomerking Dinside fant i kjøleskapet:

Produsenter rydder opp

ENKLERE: Skyr-begeret har i dag ikke noe eget felt å trykke holdbarhetsdatoen på, og den havner derfor på et mer eller mindre tilfeldig sted. Snart får den et eget felt. Foto: Q-MEIERIENE / OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer

Nordmenn sender stadig inn uleselige matvarer til Uleselig.no. Kampanjen tar saken videre, og merker som Toro, Mills og Nidar har respondert med å skru opp leseligheten på blant annet datostemplene sine.Også Q-Meieriene har tatt grep. Først fikk de kritikk for melkekartongene sine, som viste en rekke tall med holdbarhetsdatoen i midten. Dette ble ordnet, og selskapet skal så ha spurt seg: «Er vi verdensledende på datomerking?». - Vi fant fort ut at det hadde vi ingen grunn til å tro, sier Q-Meieriene-sjef Bent Myrdahl til Dinside, og han rydder nå derfor opp i alle produktene sine. I en spørreundersøkelse fant de nemlig ut at nordmenn ikke bare slet med å lese datostempler, men også unnlot å kjøpe produkter hvor datoen ikke var godt synlig. Dårlig datostempling er med andre ord dårlig for forretningen. LES OGSÅ: Q-rømme på tube er ikke den samme som rømme på boks

Kan bryte reglene

Sliter du med å lese holdbarhetsdatoer? (Avsluttet)
Ja, ofte(55%) 2186
Av og til(34%) 1336
Nei, sjeldent(11%) 451
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.
KLASSISK: Et typisk eksempel på hvordan holdbarhetsdato trykkes oppe på annen skrift, og gjør den vanskelig å lese for selv de med perfekt syn. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer

Matinformasjonsforskriften styrer hvordan matvarer må merke holdbarheten sin, hvor det blant annet står at:

  • All obligatorisk informasjon, som holdbarhet, skal være «godt synlige» og «lett leselige». Dette defineres som minst 0,9 millimeter høye bokstaver for de minste matvarene, 1,2 millimeter for andre. Andre faktorer som god kontrast skal også være på plass.

  • Matvaren skal ha «best før» eller «siste forbruksdag» etterfulgt av datoen. Det godtas også med en henvisning til hvor man finner datoen, slik de aller fleste ser ut til å praktisere.
  • Datoen skal være en «ukodet angivelse av dag, måned og eventuelt år, i nevnte rekkefølge».
  • Er holdbarheten under tre måneder kan man bare oppgi dag og måned. Er den mellom 3 og 18 måneder kan man skrive måned og år. Matvarer med mer enn 18 måneders holdbarhet kan nøye seg med årstall.
  • En rekke varer trenger ingen holdbarhetsdato. Dette inkluderer frisk frukt, grønnsaker, alkohol, eddik, koksalt, sukker, varer som nesten utelukkende består av sukker og tyggegummmi.
- Det er krav om at merkingen skal være lett leselig. Sort skrift på sort bunn vil vanskelig kunne sies å være lett leselig, sier seniorrådgiver Anne-Pia Lødemel i Mattilsynet til Dinside. LES OGSÅ: Mer om de nye matmerkingsreglene – slik leser du maten nåHer ser du hvordan Q-Meieriene tidligere hadde en nærmest «kodet» utløpsdato på melka, noe som altså senere har blitt endret:

Ingen bransjestandard

- Kravet er at holdbarhetsdatoen skal være lesbar, men likevel er minstekravet en bokstavhøyde så liten at de fleste ikke vil klare å lese den, mener Wien Jensen i Blindeforbundet.- Burde det settes strengere krav til hvordan datomerkingen skal gjøres? - Jeg er ikke sikker på at flere krav er løsningen. Jeg tror bransjen må se nytten av det, og lytte til forbrukerne, svarer han.Q-sjefen skulle gjerne sett at det fantes en bransjestandard, noe som ikke skal være formalisert i dag.- Jeg tror vi har kommet inn i en vane, hvor folk er vant til at det er vanskelig å se holdbarheten. Kanskje det er på tide å gjøre noe med det, sier Myrdahl i Q-Meieriene. Hva synes du om datomerking av norske matvarer? Sliter du med å lese den? Gi bransjen beskjed under artikkelen!