Dyre solkremer er ikke nødvendigvis bedre enn billige. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: PHOTOPQR/LALSACE
Dyre solkremer er ikke nødvendigvis bedre enn billige. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: PHOTOPQR/LALSACEVis mer

Slik unngår du smøretabbene

Tror du på solkrem-mytene, risikerer du å bli både brent og syk av sola.

Det kan ta sin tid før du kommer deg på stranda hvis du først begynner å gruble over alle de ulike rådene du har fått om solkrem.

For er solkremen egentlig for gammel? Hvilken faktor skal du velge? Skal du smøre deg allerede før du går ut? Eller er det kanskje like greit å droppe solkremen slik at ikke kjemikaliene skal gjøre deg syk?

Debatten gikk heftig blant DinSides lesere etter at vi skrev denne saken: - Folk får faktorsjokk. Derfor bestemte vi oss for å gå noen av påstandene om solkrem nærmere etter i sømmene.

Kanskje blir du litt klokere etter å ha lest hva Mona Stensrud, rådgiver i Kreftforeningen og Turid Thune, styreleder i Norsk Dermatologisk Selskap mener om smøring og sol.

1. Man må sole seg ofte og lenge for å bli brun med faktor 30.

- Det stemmer, men du bør likevel ikke forlenge oppholdet i sola selv om du bruker høy faktor, understreker Stensrud.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: colourbox.com Vis mer


Mange av oss får nemlig dårlig beskyttelse fordi vi smører for tynt og ikke får smurt overalt og dermed blir solbrent likevel. Det er både det å bli solbrent og den totale mengden sol vi får over tid, som kan føre til hudskader og i verste fall hudkreft, ifølge rådgiveren.

- Og dersom du unngår å bli solbrent, slipper du å måtte ta flere dager i skyggen mens du venter på at svien skal gi seg, påpeker Thune, som mener det ikke er noe problem å bli brun i Syden selv om du bruker faktor 30.

2. Jo høyere faktor, jo bedre

- Jo høyere faktor, jo bedre beskyttelse får du mot de skadelige solstrålene. Det er likevel ikke slik at personer med normal toleranse for sollys får så mye tilleggseffekt ved å bruke solkremene med høyest faktor, sier Thune.

Kreftforeningen anbefaler faktor 15 for nordiske forhold, men understreker at du må ta hensyn til hva slags hudtype du har og hvor du befinner deg. Jo nærmere ekvator, jo sterkere er sola.

Les også: Slik unngår du solutslett

3. Ingen bruker så mye solkrem som nordmenn, men likevel ligger vi på topp når det gjelder hudkreft.

Vi kjøper riktignok mye solkrem, men hvor mye som blir brukt, er usikkert, ifølge Thune. Mens noen er flinke til å smøre seg, smører andre seg aldri.

- Det har vært en betydelig økning av hudkreft i Norge de siste årene. En del av økningen skyldes "uvettig" soling og lite bruk av solbeskyttelse, sier hun.

- Utfordringen i Norge er at mange bråsoler seg og blir solbrent når solen endelig er her. De fleste forbinder solbeskyttelse først og fremst med solkrem, men vi bør også lære av mer solvante folk lenger syd, og ta noen pauser fra de sterkeste solstrålene, mener Stensrud.

4. Kjemisk solfilter kan være kreftfremkallende. Vi bør derfor bruke kremer med fysisk filter.

- Det har vært satt frem påstander om at kjemiske solfiltre kan være kreftframkallende, men dette er ikke vist i studier, sier Thune, og Stensrud er enig:

- Ingen ingredienser i solkrem skal medføre noen helserisiko, sier hun.

Kjemiske og fysiske solfiltre beskytter huden mot UV-stråler på to ulike måter, og det er derfor gunstig med en blanding av kjemiske og fysiske filtre, ifølge de to ekspertene.

Les også: Ti sannheter om soling

Dyre solkremer er ikke nødvendigvis bedre enn billige. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: PHOTOPQR/LALSACE Vis mer


5. Vi får ikke nok D-vitaminer hvis vi smører oss med faktor 30 eller 40.

- Det skal veldig lite sollys til for å dekke det daglige behovet for vitamin D. Det er ikke noe problem å få nok D-vitamin på en solrik dag selv om man bruker solfaktor 30 eller 40, mener Stensrud.

Vitamin D-mangel er først og fremst et problem blant dem som er lite ute i sollys, dekker kroppen til med klær og ikke får i seg vitamin D via kosten, ifølge Thune.

6. Du beskytter deg opp mot 97 prosent med faktor 15. Alt over dette inneholder mye sterkere kjemiske stoffer og hjelper bare noen få prosent til.

Både Stensrud og Thune bekrefter at det er solfaktor over 15 gir liten tilleggseffekt.

- Problemet er at ingen smører solkremen på i et så tykt lag som det som er utprøvd i laboratoriene når man har fastsatt solfaktoren. Vanligvis smører vi på et så tynt lag med solkrem at det bare gir 1/3 av den beskyttelsen som er angitt, påpeker Thune.

7. Dyr solkrem beskytter bedre.

Det er ikke slik at høy pris betyr bedre beskyttelse, mener Stensrud, og Thune er i utgangspunktet enig.

- Dette er ikke korrekt dersom produsenten kan garantere for at faktoren som er angitt, er testet ut og stemmer med det som er oppgitt, sier hun.

Les også: Her er den dyreste solkremen

8. Solkremen bør kastes ett år etter at den ble åpnet.

Hvor lenge solkremen varer, avhenger av hvordan den har vært oppbevart, ifølge Stensrud. Har den ligget mørkt og kjølig i løpet av vinteren, vil den ikke forringes noe særlig, mener hun og oppfordrer oss til å sjekke om kremen har datostempling. Thune er litt strengere i sine anbefalinger.

- Etter ett år er ikke de kjemiske stoffene som gir solbeskyttelse stabile, og du er ikke garantert full effekt, sier hun.

9. Hvis det er overskyet, behøver jeg ikke solbeskyttelse.

- Er det helt overskyet her i Norge, behøver du ikke beskyttelse. Men er det lette skyer, kan så mye som 90 prosent av UV-strålene gå gjennom skylaget, forklarer Stensrud.

Det betyr at du på en varm sommerdag eller i Syden kan bli solbrent selv om det er overskyet.

10. Jeg bruker selvbruningskrem før Sydenturen, så slipper jeg å bli solbrent i ferien.

- Ved bruk av solbruningskrem får man økt pigmentering, og dette gir noe beskyttelse mot solbrenthet. Man kan likevel ikke sole seg lenge uten beskyttelse uten å bli solbrent, sier Thune.

- Farge fra selvbruningskrem er nok fint for selvfølelsen, men gir ikke særlig beskyttelse, så du må bruke solbeskyttelse som om du ikke har underlag, mener Stensrud.

Er du solsunn? Ta testen her