Slik takler du sosial fobi

Titusener av nordmenn har en ting til felles med årets nobelprisvinner i litteratur: De har sosial fobi.

Årets nobelprisvinner i litteratur, Elfriede Jelinek, kan ikke komme til Stockholm for å motta prisen. Hennes sosiale fobi hindrer henne i det.

Kan være småting
Sosial fobi er stor redsel og angst for oppmerksomhet eller å dumme seg ut. Dette kan føre til problemer det er forholdvis greit å håndtere - som å ikke tørre prate i forsamlinger - til total isolering. Det handler ikke nødvendigvis alltid om store folkemasser. Noen kan være redde for å søle når man heller opp kaffe, andre er redde for å ikke klare å betale når de handler.

- Fobien styrer deres liv. I følge visse teorier kan fobien være arvelig. Men den utvikles selvsagt oftere om du vokser opp i en familie som sjelden eller aldri har gjester eller rører seg utenfor hjemmet, sier psykoterapeut Kerstin Hellström til Expressen.

Alle kan oppleve det
Klassiske tegn på fobien er panikkfølelse eller angst i eller innenfor ulike sosiale situasjoner, og de fleste får lidelsen allerede i tenårene. Angst for panikk - altså redsel for å få panikk blant andre - kan også føre til fobien.

De fleste kan kjenne seg igjen i noen av tegnene på sosial forbi.

- Alle kan oppleve dem i blant. Men en med fobi inretter sitt liv etter dem, sier Hellström.

Expressen gir personer med sosial fobi åtte trinn til et lettere liv:

 

  • Skriv ned det konkrete problemet. For eksempel ”Jeg får taleproblemer i selskap med andre.”
 

  • Skriv ned hva problemet hindrer deg i å gjøre. For eksempel ”Jeg kan ikke si noe under forelesninger på skolen” eller ”Jeg kan ikke be noen hjem.”
 

  • Skriv ned hva du kan gjøre for å trene. Gradér hvor sterkt ubehag du vil kjenne dersom du gjør noe på listen. For eksempel ”Stille et enkelt spørsmål i begynnelsen av forelesningen - 45”, ”Be med venner hjem - 60” og ”Lese et lite stykke høyt i et foredrag - 85”. Listen vil hjelpe deg med å se hvilke framtrinn du gjør i treningen.
 

  • Bestem deg for hvordan du skal øve og hvor ofte. Tren konsekvent, bestem deg i forveien om hva du skal gjøre. Ikke bare tren dagene det føles bra, gjør det også når det føles skremmende.
 

  • Skriv ned hva du har å vinne på å starte treningen: ”Jeg kan dra og besøke venner” eller ”Jeg kan be venner hjem.”
 

  • Skriv ned det du er redd for og tror skal skje. For eksempel: ”Alle vil le av meg hvis jeg sier noe.” Spør deg hvilke bevis du har for at disse tankene ikke bare er tull, og hvor logisk det er om det du er redd skal hende faktisk skjer.
 

  • Begynn å trene. Skriv opp hver gang du trener. Ta med dato, hva du trente på, hvor høyt du nådde på graderingsstigen og hvordan det gikk.
 

  • Tren på det samme til du kjenner deg klar for neste steg. Ha god tålmodighet. Ikke slutt selv om du føler ubehag.
 

Dersom du forsøker, men merker at det ikke går, er det ingen grunn til å gi opp. Du kan for eksempel få hjelp fra en terapeut.

Kilde: Expressen og Fobier av Kerstin Hellström.

 

Mozon.no, 13.10.2004