Slik stopper du neseblod

Hvert år blør 15 til 20 prosent av oss fra nesen. Sjekk hvordan du blir kvitt plagen.

Har du gått rundt med nesa i sky for ikke å søle til gulvteppet? Blødninger fra nesen kalles også «epistaxis», fra gresk, som betyr «å dryppe på».

Neseblod vil ramme mellom 15 og 20 prosent av befolkningen hvert år, og vil være en årsak til legebesøk og i enkelte tilfeller sykehusinnleggelser, skriver øre-nese-halslege Mads Henrik Moxness på Lommelegen.no, som i likhet med DinSide eies av Aller Internett. Her redegjør Moxness for denne vanlige plagen.

Opptil 7000 legebesøk i året

I USA har man estimert at det hvert år vil være omkring 450 000 akutte legebesøk grunnet neseblødninger, og 27 000 sykehusinnleggelser. Om man overfører dette direkte til norske forhold, vil man regne med oppunder 7000 legebesøk samt noe over 400 sykehus-innleggelser hvert år grunnet neseblødninger.

Les også: Dette er de vanligste førstehjelpsfeilene

Det at neseblødninger fører til sykehusinnleggelser er kanskje ikke allment kjent, men enkelte av blødningene kan være noe mer dramatisk enn andre. Årsaken til dette ligger dels i pasientens evne til å tåle blødninger, og dels i hvorfra neseblødningen kommer.

To typer neseblødning

Neseblødninger kommer vanligvis fortil i nesen, og kalles derfor fremre neseblødninger. Opptil 20 prosent av blødningene oppstår baktil i nesen, og disse kommer fra større blodkar som er vanskeligere tilgjengelig for behandling enn de fremre neseblødningene.

Fortil i nesen er det vanligvis mindre blodkar i neseslimhinnen som danner et krysningspunkt som kalles «Littles» område eller «Kiesselbachs plexus» som gir opphav til relativt milde blødninger som greit behandles enten av pasienten selv eller ved at legen kan etse på området i lokalbedøvelse.

De bakre blødningene kommer fra noe større kar som igjen kommer fra de store halsarteriene. Også baktil er det et lignende krysningspunkt som «Littles» område, men her kalles den «Woodruffs plexus». Det er i hovedsak de bakre blødningene som nødvendiggjør innleggelser på sykehus, og som kan oppfattes som dramatiske fordi blødningen også kommer ned mot svelget og ned i luftveiene.

Årsaker til neseblødning

I de aller fleste tilfellene av neseblødninger skyldes disse lokal irritasjon og tørrhet i nesen. Pasienter med høyt blodtrykk kan være utsatt, men kanskje ikke i så uttalt grad som man har antatt. De som bruker blodfortynnende midler som Albyl E og Marevan er nok i langt større grad utsatt for både fremre og bakre neseblødninger.

Dette gjelder også pasienter med nyresvikt eller leversvikt eller som har en blødertilstand. Arvelige sykdommer som gir neseblødninger inkluderer von Willebrands sykdom, hemofili og arvelig hemorrhagisk teleangiektasi (kanskje bedre kjent som Oslers sykdom). Anatomiske avvik som skjevheter i neseskilleveggen eller benete utspring fra overkjevebenet inn i nesehulen er vanlige årsaker til at man får neseblødninger.

Av de sjeldnere, men mer alvorlige årsakene finner vi skader mot mellomansiktet og nesen, for eksempel etter bilulykker, svulster i nese og bihuleområdet, blødninger etter bihulekirurgi, etter nedleggelse av sonder eller tuber i luftveiene, samt ved bruk av narkotiske stoffer, eller medikamenter, som tas opp i neseslimhinnen.

Les også: Ikke gå på jobb med disse symptomene

Barn og neseblødninger

Hos barn vil blødninger i nesen nesten alltid være fremre neseblødninger, og kan være nokså vanlige i perioder hvor barnet ellers er i vekst. Disse blødningene er ofte selvbegrensende og dersom man unngår for mye uttørking av slimhinnene vil man redusere risikoen for nye besværlige blødningsperioder. Man vil generelt sett være mer restriktiv med etsing i nesen hos barn, fordi neseskilleveggen er en vekstsone som er viktig å beholde inntakt.

Les også: Derfor piller du nese

Selvbehandling

Det er faktisk en del ting man selv kan gjøre når man blør fortil i nesen. De aller fleste vil ha hørt om ulike kjerringråd mot neseblødning, og noen av disse har noe for seg.

Man vil nok i mange tilfeller klemme seg over nesen og stappe toalettpapir i det neseboret det blør fra. Da bør man huske å holde hodet framover siden dette reduserer risikoen for at blodet renner ned i luftveiene, og det reduserer også risikoen for kvalme og oppkast. Når man tar ut papiret fra nesen så er ofte dette blitt tørt og man risikerer å rive opp blødningspunktet på nytt idet man drar det ut. Vann er da et stikkord. Dersom man fukter papiret før man drar det ut vil man ofte unngå at man provoserer fram nok en blødning fra samme sted.

Vann har flere funksjoner når det gjelder behandling av neseblødninger. Kaldt vann lagt som omslag på halsen opp mot kjevevinkelen eller over neseroten mot pannen, vil medføre en sammentrekning av blodårene, en såkalt vasokonstriksjon, som gjør at blødningene lettere avtar. Noen har samme erfaring med kalde omslag på brystet eller nakken.

Les også: Avhengig av nesespray?

Dersom man bruker blodfortynnende midler bør man la være å bruke disse opptil 7 til 10 dager. Enkelte har likevel tungtveiende medisinske grunner til å fortsette med slik medisin, og da bør man vurdere å få en øre-/nese-/halslege til å vurdere tilstanden. Hos barn er det viktig å holde slimhinnene fuktige og smidige, og lære barnet å unngå plukking i nesen. Bruk av smørgjørende oljer i nesen kan redusere plagene betydelig, og man kan dermed unngå unødig etsing av slimhinnene.

Legebehandling

Hva kan man gjøre utover kjerringråd? Dersom man oppsøker spesialist vil man rimelig greit kunne stoppe blødninger som kommer fra de fremre delene av nesen ved å etse eller bruke diatermi på blødningspunktet. Man lokalbedøver ofte med tamponger i nesen over noen minutter, og kan deretter etse med sølvnitrat eller kromtrisyre.

Man kan også benytte en spesiell strømførende pinsett som raskt svir av blødningspunktet, det er dette som kalles diatermi. Av og til er blødningen uoversiktlig eller kommer fra flere steder i nesen og man legger da ofte inn en såkalt fremre tamponade. Dette er en lang remse med gasbind eller skumgummi som settes inn med salve og denne vil komprimere blødningen slik at den stopper. Noen ganger kan man sette lokalbedøvelse inn mot områder i ganen der enkelte av blodårene som går til nesen ligger og dette vil føre til at blodkarene trekkes sammen og blødningen avtar.

Les også: Advarer mot nesespray

De bakre neseblødningene vil ofte kreve tilsyn på sykehus. For å få kontroll med blødningen som kommer langt bak i nesen mot nesesvelget legges det ofte inn en såkalt bakre tamponade. Dette er ofte et gummikateter (ofte samme type man legger inn i urinblæren) som har en liten ballong i den ene enden. Når man fører denne bak i nesesvelget kan ballongen fylles opp med sterilt vann og vil da effektivt stenge igjen åpningen fra nesen ned mot svelget. Dette hindrer at blodet fortsetter å renne bakover.

I tillegg legger man en vanlig fremre tamponade som hindrer blodet å renne framover. Mange har en slik tamponade over 1-2 døgn og dette krever sykehusinnleggelse fordi man ofte må gi smertestillende, og fordi man vil ha kontroll med blødningen. I noen få tilfeller må man operere for å klare å stoppe blødningen. Man vil da lete opp de blodårene som forsyner det området som blør og man kan sette et klips på karet (som en liten stiftemaskin) eller man kan knyte en tråd omkring karet slik at det stenges.

Les også: Dette putter barn i nesen

Dette krever litt tid og samarbeid med narkosepersonalet, som ofte vil senke blodtrykket til pasienten slik at blødningen blir lettere å håndtere. Røntgenleger kan i noen tilfeller være behjelpelige med å stoppe en blødning ved å embolisere blodåren, dette gjøres ved å legge inn en tynn slange i blodåresystemet under røngtengjennomlysning, og deretter tilføre et stoff inne i blodkaret som avsegler det. Slik behandling vil i hovedsak være sentrert til universitetssykehusene.

Det er vanligvis greit og relativt enkelt å behandle neseblødninger utenfor sykehus. Men i noen tilfeller vil man altså ikke komme utenom behandling og innleggelse på sykehus for å få kontroll på blødningen. Det er meget sjeldent at noen får alvorlige følgetilstander av en slik tilstand, men især for eldre eller mennesker med blødningstilstander eller personer som benytter blodfortynnende medisiner, vil en sen behandling av neseblødninger forringe det daglige funksjonsnivået.