HVOR KOMMER MATVAREN FRA? Er du nysgjerrig på hvor maten du spiser kommer fra, bør du sjekke det ovale merket på emballasjen. Foto: Berit B. Njarga
HVOR KOMMER MATVAREN FRA? Er du nysgjerrig på hvor maten du spiser kommer fra, bør du sjekke det ovale merket på emballasjen. Foto: Berit B. NjargaVis mer

Merking av matvarer:

Slik ser du hvor matvarene er produsert

Du kan fort få deg noen overraskelser. For når en norsk råvare bearbeides i et annet land, bytter det nasjonalitet.

Hvis du har kjøpt en matvare og lurt på hvor den kommer fra - eller om den egentlig er norsk, er det faktisk en enkel måte å finne ut av dette på:

Ved å se etter det såkalte identifikasjonsmerket, som viser hvor matvaren egentlig er produsert.

Og her kan du fort få deg noen overraskelser.

Slik tolker du merket

Det er kjøtt-, fiske- og meieriprodukter som er merket med et såkalt sportbarhetsmerke.

Det ovale merket viser både i hvilket land en matvare er produsert, og på hvilken fabrikk i form av en tallkode, som på bildet under er N-681.

HVILKET LAND KOMMER MATVAREN FRA? NO røper at denne makrellen er produsert i Norge. Foto: Berit B. Njarga Vis mer

I tillegg til landkoden, i dette tilfellet NO som naturlig nok står for Norge, viser en sjekk i Mattilsynets oversikt over godkjente produkter og virksomheter innen fisk, at denne makrellboksen er produsert ved King Oscars fabrikk på Svolvær.

Lurer du på hvor i Norge et norsk kjøtt- eller meieriprodukt er produsert, har Kjøttbransjen en praktisk tjeneste for Efta-kodesøk, hvor du fyller inn med koden fra sporbarhetsmerket, og så får informasjon om produksjonsstedet til matvaren.

Matvarer som derimot er produsert i utlandet, vil naturlig nok ha en annen landskode, som DK for danske varer og SE for svenske varer.

Slik finner du koden på meieriprodukter

Når det gjelder meieriprodukter, er det greit å være klar over at merket på disse matvarene kan se litt annerledes ut.

Generelt sier regelverket at identifikasjonsmerket skal være et ovalt merke med opplysninger om stat, godkjenningsnummer og EFTA, som er lett leselig, ikke kan slettes og består av tydelige tegn, ifølge Mattilsynet.

De skriver videre at for melkeprodukter kan godkjenningsnummeret også angis på andre steder enn i ovalmerket. Da skal det vises til hvor på innpakningen eller emballasjen godkjenningsnummeret er angitt.

MELK: Det ovale merket inneholder ingen kode, men en asterisk. Foto: Berit B. Njarga Vis mer
KODE: Koden finner vi ved siden av datomerkingen, som røper at melka er produsert ved Q-meierienes avdeling på Jæren. Foto: Berit B. Njarga Vis mer

Som du ser på bildene av melkepakken over, inneholder identifikasjonsmerket en asterisk, og en henvisning til datomerkingen. Her finner vi koden 1503 - hvor vi kan søke oss frem til Q-meieriene på Jæren som produksjonssted.

Norsk eller ikke?

Noen ganger er det ikke like lett å skjønne om et produkt er norsk eller ikke. Eksempelvis skriver Stabburet på emballasjen til sin makrell i tomat at de selger «den originale makrellen siden 1958».

Om makrellen er like original etter at produksjonen ble flyttet til Sverige i 2008, ifølge ABC Nyheter, kan man jo spørre seg. Sporbathetskoden SE 900 EG røper at Stabburets makrell i tomat er produsert hos Abba Seafood i Kungshamn.

Abbas pressevakt opplyser at makrellen som blir brukt i Stabburets makrell, er av norsk opprinnelse. Likevel sier reglene at Stabburets makrell er av svensk opprinnelse. Den generelle regelen sier nemlig at det er landet hvor den siste vesentlige bearbeidingen eller foredlingen av økonomisk karakter har vært foretatt, som er en matvares opprinnelsesland.

- Det vil si at det ikke er det landet hvor råvarene kommer fra som er opprinnelseslandet, når produktet som omsettes er «bearbeidet» i et annet land, sier Nina Lødrup, seniorrådgiver i Mattilsynet til Dinside.

Også tollregelverket baserer seg på samme tolkning - der den siste større bearbeidingen av produktet foregikk, er produktets opprinnelsesland.

NORGE ELLER POLEN? Etter reglene blir dette 1-0 i Polens favør. Foto: Berit B. Njarga Vis mer

Dermed vil også sild, som er fisket i Norge men bearbeidet i Polen, regnes som polsk etter disse reglene, slik tilfellet for eksempel er med Delikats Sursild.

Her skriver produsenten at fisken er norsk på emballasjens forside, mens identifikasjonsmerket viser til et polsk produksjonssted.