<b>LES OG LÆR:</b> Produsentene må være åpne om hva matvarene deres inneholder. Dermed har du egentlig ingen grunn til å bli overrasket over hva du putter i deg.  Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
LES OG LÆR: Produsentene må være åpne om hva matvarene deres inneholder. Dermed har du egentlig ingen grunn til å bli overrasket over hva du putter i deg. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Slik leser du ingredienslister

Er det noen grunn til å bli lurt når oppskriften står på pakken? Både ja og nei.

DinSide har skrevet mye om produkter som ikke er det de utgir seg for å være, som:


Men du trenger ikke være journalist for å avdekke matjuks. Ofte trenger du bare lese ingredienslisten.

1. Rekkefølgen

Ingredienslisten på matprodukter er skrevet i fallende rekkefølge. Det betyr at du finner mest av den første ingrediensen, og minst av den siste.

Da Bamas tzatziki listet soyaolje som sin første ingrediens, og hadde egg på plass nummer fem, betød det at produktet i praksis hovedsaklig bestod av majones.

PROSENTER: Denne lasagnen skal inneholde kjøttsaus, og da må ingredienslisten fortelle deg hvor mange prosent kjøttsaus, og hvor mange prosent kjøtt i kjøttsausen den faktisk inneholder. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


Da samme produkt listet dill som sin aller siste ingrediens, betød det at dillinnholdet trolig var forsvinnende lite.

Tzatzikien har senere blitt endret.

2. Prosentanvisning

Rekkefølgen på ingrediensene sier deg noe om hvor mye det er av hver ingrediens, men ikke nøyaktig. Samtidig må enkelte produkter oppgi det faktiske prosentinnholdet. Dette gjelder produkter hvor spesielle ingredienser definerer produktet, og dessuten forventes av forbrukeren.

ICA sine steinbitkaker må inneholde steinbit. Det sier seg selv. Men de må også oppgi hvor mye steinbit de inneholder, da ingrediensen definer produktet og nevnes i navnet.

Derfor kunne man lese på pakken at de inneholdt syv prosent steinbit. Navnet er dermed lovlig, men kanskje ikke spesielt beskrivende.

3. Kategorisering

"Surhetsregulerende middel", "søtstoff" og "aroma" er eksempler på mye brukte ord i ingredienslister. Dette er ikke ingredienser i seg selv, men en samlebetegnelse på en kategori ingredienser med ett bestemt mål. Ordene sier altså lite om hva produktet faktisk inneholder.

For eksempel finner du "stabilisatorer" på ingredienslisten til Diplom Is sin Pin-Up. En stabilisator skal beholde isens smak og konsistens tross temperaturforandringer, det er altså en beskrivelse av funksjonen. Hva det faktisk består av finner du mellom to parenteser: "guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan".

SE PÅ NAVNET: Dette produktet fra Bama het bare "Tzatziki". Da måtte det også være en viss grad av tzatziki-ingredienser i den, men langt fra så mye som du kanskje tror. Produktet har senere blitt endret. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


Slike betegnelser bør derfor ikke sees på som en ingrediens i seg selv. I motsetning til ellers, er det hva som står mellom parentesene som er viktig.

Dette betyr alle de rare ingrediensene i kjøpeis

4. Produktnavnet

Hva et produkt heter kan si deg noe om hva det inneholder. For i Norge kan ikke en matvare kalle seg noe det ikke faktisk er.

Fun Light har laget en jordbærsaft som du ser bilde av øverst i artikkelen. Men den kan ikke kalle seg "Fun Light Jordbærsaft", da den ikke er en jordbærsaft i ordets rette forstand: Den inneholder nemlig ikke en dråpe jordbær.

Derfor heter den "Fun Light Jordbær", med den ærlige beskrivelsen "Konsentrert leskedrikk med smak av jordbær og kiwi" på baksiden.

SKREMMENDE: Å se e-stoffer i maten din kan være skremmende, men et e-stoff i seg selv trenger ikke være mer skremmende enn andre ting. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


Ved å bare lese produktnavnet kritisk kan du dermed skille falsk fra ekte vare. Det vil si: Til en viss grad. For produkter med "guacamole"-navn betyr ikke at de inneholder spesielt mye avocado, bare at de inneholder noe avocado. Derfor kreves det som sagt at man også oppgir prosentinnholdet av en slik ingrediens.

Og det finnes unntak fra alle disse reglene, som at staten godkjenner bruken av ordet "vaniljeis" og "vaniljesukker" på produkter som ikke inneholder et fnugg vanilje.

5. E-stoffer

En gjenganger på ingredienslister er ulike E-stoffer. Og etter at E-numrene dukket opp har mange forbundet alle E-stoffer med kunstige tilsetningsstoffer, syntetisk mat og kreftfare. Det er det ingen grunn til.

Det finnes rundt 340 stoffer med en E foran, som i Norge ikke bare er EU-godkjent, men også godkjent av Mattilsynet. Mange av disse er helt naturlige. Selv frukt inneholder en rekke E-stoffer, forskjellen er bare at vi aldri ser ingredienslister i naturen.

Les også: Betyr et høyere E-nummer et farligere E-stoff?

For et E-stoff betyr bare at noen har satt et E-nummer på et tilsetningsstoff. Det kan være et kunstig stoff, eller det kan være et helt naturlig stoff. Derfor må en gjerne være skeptisk til varer som inneholder en haug E-stoffer, da "normale" ingredienser skrives rett ut og massevis av tilsetningsstoffer kjennetegner produktet som er langt fra hjemmelaget.

Noen E-er på pakken er uansett ikke alene grunn til panikk.

PALMEOLJE: Står det "vegetabilsk olje" eller "vegetabilsk fett" på pakken, er det stor sjanse for at det er palmeolje. Noen produkter oppgir nøyaktig hva slags olje de bruker, og snart må alle gjøre dette. Foto: TUVA MOFLAG Vis mer


Du finner de mest brukte E-stoffene hos Wikipedia. En fullstendig liste finner du i denne PDF-en fra Matportalen.

6. Udefinerbare ingredienser

Selv om matvarer må ha en ingrediensliste, må ikke ingrediensene alltid være like nøyaktig beskrevet. Det betyr at en ingrediens kan bety ulike ting på ulike varer.

Et godt eksempel er vegetabilsk olje eller fett, som du vil finne i flere produkter enn man kanskje skulle tro. Dette kan bety en hel rekke ulike ting, inkludert den utskjelte palmeoljen.

Hvor ofte leser du ingredienslister?

(Avsluttet)
Ofte(65%) 1199
Av og til(25%) 463
Sjeldent(10%) 187
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Faktisk er det grunn til å forvente at vegetabilsk olje på en ingrediensliste betyr nettopp palmeolje, da produsenter som har byttet ut oljen med andre alternativ ofte oppgir navnet på disse, for å vise at de har byttet. Snart trer nye regler i kraft, som tvinger produsentene til å oppgi hvilke oljer de bruker.

Du kan se hvilke produkter som fortsatt bruker palmeolje hos Regnskogfondets nettsider.

Les også: Disse produktene inneholder fortsatt palmeolje

Tips til matvarer med overraskende ingredienser, eller kanskje like aktuelt: Manglende ingredienser? Tips oss gjerne under artikkelen!