Slik kan renta bli lav

Vi lovet å fortsette kampen for å belyse scenariene med lave renter. I dag har vi klart første runde.

Dere tror kanskje vi har gitt opp, men det er feil.

Vi har slett ikke gitt oss med forsøkene på å få eksperter i tale om lavrentescenarier. Vi lovet å fortsette jobben med å belyse dette i vår kommentar Gir blaffen i lave renter, og nå begynner vårt arbeid å bære frukter.

I første runde har vi sågar gått rett på sjeføkonom Øystein Dørum i DnBNOR Markets.

Dørum må kunne sies å være blant dem som helst snakker om høyrentescenariene, og er vanligvis lite opptatt av sannsynlighetene for at renten kan bli lavere enn den som ligger i Norges Banks rentebane.

Vis mer


For å få til en god dialog om teoretiske muligheter for renter i nedre delen av Norges Banks "rentevifte", har vi aller først utkvittert spørsmålet om Norges Banks rentebane på kort og mellomlang sikt:

- Vi forventer at styringsrenten når en topp i 2009 rundt 6 prosent. Vi tror imidlertid ikke sentralbanken vil oppjustere rentebanen til dette nivået allerede ved rentemøtet i juni, men at den da vil gjøre en mindre justering – cirka 0,1 – 02 ppt opp, slik at den forventede styringsrenten ved dette årets slutt vil ligge rundt 5,25 prosent, sier Dørum.

DS: Når du nå har presisert dette – vil du da akseptere at det finnes en viss sannsynlighet for at renta kan bli lavere enn forventet – det vil si vil du akseptere viftas og usikkerhetens eksistens?


ØD: Ja, absolutt.

DS: Så hvilke hendelser kan vise seg å inntreffe, som kan føre den norske renten til lavere nivåer enn forventet?

ØD: Én hendelse som kan tenkes å inntreffe, vil jo være et tilbakeslag i den internasjonale økonomien, for eksempel forårsaket av en nedtur i det amerikanske boligmarkedet. Dette vil kunne smitte over til andre deler av amerikansk økonomi, og føre til lavere etterspørsel i USA, noe som igjen vil medføre lavere etterspørsel i andre land. På nitti-tallet hadde vi en børsboble som mange mener ble avløst av en boble i boligmarkedet globalt. Et bredt boligprisfall vil kunne få store virkninger på etterspørselen hos våre viktigste handelspartnere.

Innstrammingstiltakene kan bli for kraftige i Kina. Vis mer


En annen tenkelig hendelse vil være et tilbakeslag i Kinas økonomi. Kinesiske myndigheter iverksetter nå tiltak som skal kjøle ned økonomien, og i prinsippet kan en tenke seg at det iverksettes for kraftige innstrammingstiltak, som i sin ytterste konsekvens fører til reduserte oljepriser. Skulle dette skje, ville Oslo Børs falle som en stein, noe som igjen ville medføre reduserte investeringer her til lands, og redusert økonomisk aktivitet.

En tredje hendelse kunne være et særnorsk konjunktursjokk – og påfølgende konjunkturnedgang, som følge av at oppgangen de siste årene har vært delvis lånefinansiert – av både næringslivet og husholdningene - men du hører kanskje på meg at jeg ikke finner dette særlig sannsynlig – noe slikt ville jo ikke skje over natten.

DS: Men hva hvis prisveksten simpelthen ikke kommer opp på forventet nivå, og sentralbanken ikke kan begrunne renteøkninger ut fra sitt mandat?

ØD: Jo, en kan tenke seg at globaliseringen kan føre til at lønnsveksten ikke blir så høy i Norge som vi har grunn til å tro i dag. Effektene av globaliseringen kan vise seg å omfatte stadig nye områder - nye produkter og nye markeder. Til nå har vi sett stadig lavere priser på klær, sko og elektronikk, men det finnes helt klart flere markeder enn disse, som også kan møte priskonkurranse fra lavkostland. Det kan også tenkes at billigere importerte innsatsvarer og teknologi i næringslivet kan medføre lavere priser til konsument. Og ikke bare det, en kan også tenke seg at importert billig arbeidskraft kan gi økt konkurranse i produksjonen av tjenester innenlands, og dermed billigere tjenester.

I så fall, vil sentralbanken kunne få problemer med å begrunne en økning av styringsrenten, og renten bli lavere enn den som nå er antatt i rentebanen.

DS: Så hva vil konsekvensene av en lavere rente enn forventet kunne være for en husholdning som har tilpasset seg den som ligger i rentebanen eller høyere?

Dørum frykter at husholdningene er for kortsiktige når de tar opp lån. Vis mer


ØD: Jeg tror jo ikke noe særlig på at folk er så rasjonelle som du antyder. Jeg tror folk tilpasser seg situasjonen de er i nå – tar opp den gjelden de har råd til å betjene i dag, og så ser de hva som skjer.

Men når det er sagt, er selvsagt svaret på spørsmålet ditt at dersom en husholdning over en lengre periode har tilpasset seg et for høyt rentenivå, vil den kunne oppleve en lavere ”lønnsomhet” fordi den har tatt opp for lite lån, og investert for lite. En annen konsekvens den kunne tenkes å møte, er høyere rentekostnader enn markedsrente fordi husholdningen valgte fastrentelån og bandt renta på et høyt nivå.

DS: Hvorfor kjøper aktørene i finansmarkedene for tiden norske statsobligasjoner med ti års løpetid til 5,23 prosent rente – er de gale? Hvis høyrentescenariene slår til, taper de jo store penger?

ØD: Jeg mener det finnes feilkilder i markedet for statsobligasjoner, blant annet fordi det gjøres få transaksjoner i dette markedet.

De såkalte SWAP-rentene i pengemarkedet gir mer presis informasjon om renteforventningene blant aktørene i pengemarkedet. I dag (13.6) ligger rentene på obligasjoner med 8-9 års løpetid på 5,86 prosent. Dette betyr at markedet har innbakt forventninger om at styringsrenta og tre-månedersrenta i år 9 fra nå vil være cirka 5,66. Dette er ikke langt unna våre forventninger på så lang sikt.

Men å lage prognoser på så lang sikt som ni år dreier seg i realiteten om å fremskrive trender og å gjøre normalbetraktninger. På så lang sikt er usikkerheten meget stor.


AKTUELT