Slik kan barna bli nett-ofre

Leketøyprodusenter og selskaper med barn som målgruppe utøver et massivt press på barn over nettet, sier ekspertene. Og myndighetene vil utdanne barna i nettvett.


- Forunderlig nok, er fedre i Nord-Norge de eneste som er bekymret over det kommersielle presset som utøves overfor barn over nettet, mener prosjektleder Elisabeth Staksrud i prosjektet SAFT (Safety and awareness for Tweens) i regi av Medietilsynet. Prosjektet har kartlagt norske foreldres holdninger til barns bruk av nye medier.

Statsråd Karita Bekkemellem priste mobilbruk hos barn under åpningen av konferansen.
Foto: Per Ervland Vis mer


Staksrud var blant foredragsholderne på konferansen "Barndom.com"-Barn i nye markeder, i regi av Barne- og familiedepartementet denne uken, og oppsummerte hovedutfordringene for foreldre som ønsker å skjerme sine barn mot kjøpepress over mobiltelefonen og PCen.

Digital rottefanger

De digitale nettene besnærer og lokker barn - noen ganger med alvorlige konsekvenser. Blant annet er Staksrud overrasket over at så mange som 39 prosent av norske foreldre tillater barna sine å delta i konkurranser over mobil- og internettet.

- Kommersielle aktører har som mål å utvikle sterke personlige relasjoner til hvert enkelt barn via sine nettsider. Personopplysninger og registrerte handlinger lagres, og brukes senere til å pushe produkter overfor barnet, hevdet Staksrud, og trakk paralleller til hvordan Amazon.com bruker registrerte data fra kunders kjøp til i neste omgang å skreddersy direkte reklame.

- Websider for barn inneholder svært ofte konkurranser. Som regel er konkurransen aktørens første skritt mot å skape relasjonen til barnet.

Prosjektleder Elisabeth Staksrud i SAFT viser fram dop for en tre-åring.
Foto: Per Ervland Vis mer


- Barn er ukritiske og i stor grad villige til å legge ut personopplysninger om seg selv hvis de kan vinne noe, advarte Staksrud, og ga flere eksempler på mulighetene det digitale nettet gir for å rette individtilpasset reklame til barn.

- Selv om barnet ikke legger inn data aktivt, er det likevel ikke beskyttet mot målrettede reklameforsendelser. Selskapenes bruk av informasjonskapsler (cookies) gjør det mulig å pushe produkter på barn (en cookie er en liten tekststreng på datamaskinen, som kan gjøre at handlinger på datamaskinen registreres et annet sted på nettet. red.anm.)

Reklameforbud? Nei, takk!

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon har ingen tro på reklameforbud. Her tester han seg selv som blondine.
Foto: Per Ervland Vis mer


- Det er ikke aktuelt å innføre et generelt forbud mot reklame overfor barn, sier Bjørn Erik Thon til DinSide, og begrunner det med kontrollproblemer, og at det vil kunne medføre økt fare for skjult reklame.

- For eksempel ble det aldri annonsert i mediene for salgssuksessen Pokémon. Markedsføringen skjedde via blant annet film, TV-serier og effekter som for eksempel baller, sier Thon.

Politikken: Kompetente barn

Økt kompetanse hos barn var remediet som gikk igjen i myndighetspersonenes innlegg under konferansen. Barne- og familieminister Karita Bekkemellem, forbrukerombud Bjørn Erik Thon og barneombud Reidar Hjermann var rørende enige i hvilke virkemidler som er egnet for å styrke barns motstand mot kommersielle krefter.

Barneombud Reidar Hjermann mener foreldre må bruke sin posisjon som forbilder, også i konsumentrollen.
Foto: Per Ervland Vis mer


Her er rådene og satsingene overfor barna, oppsummert etter beste evne av DinSide Økonomi:

  • Skolen skal være reklamefri sone. Dette må vi klare å løse på den ene eller andre måten - det skal ikke finnes smutthull inn i skolen (Bekkemellem).
  • Barns mobilbruk er ikke bare uheldig - den har også heldige sider, blant annet nærhet til barna (også Bekkemellem).
  • Vi må akseptere teknologien, og lære barna hvordan media og reklame virker. Vi må skape kompetente barn, og gi dem kunnskap og handlingskompetanse (Bekkemellem og Hjermann).
  • Teknologi styrer barns hverdag, men det er ikke vanskeligere nå enn før å kontrollere barn - det har alltid vært vanskelig (Thon).
  • Foreldre må overvåke barnas bruk av mobil- og internett, for
    eksempel ved simpelthen å lese hva de legger ut på sin egen hjemmeside, og sjekke hva som skjer der. (Bekkemellem og Thon)
  • Foreldrene er barnas fremste forbilder. Foreldre må ta konsekvensen av dette, også i sine konsumvaner (Hjermann).