<b>DET KOSTER Å VÆRE STUDENT:</b> Mange studenter sliter med å få hverdagen til å gå rundt med bare studielånet.  Foto: NUNOSILVAPHOTOGRAPHY / SHUTTERSTOCK / SCANPIX
DET KOSTER Å VÆRE STUDENT: Mange studenter sliter med å få hverdagen til å gå rundt med bare studielånet. Foto: NUNOSILVAPHOTOGRAPHY / SHUTTERSTOCK / SCANPIXVis mer

Slik har studiestøtten fra Lånekassen utviklet seg

Studentene har faktisk fått mer å rutte med siden 1998, hvis man sammenligner med prisutviklingen.

Jevnlig dukker følgende spørsmål opp: Får norske studenter for lite i studiestøtte? Norges studentorganisasjon er blant de som har hevdet dette, og har blant annet vist til økte leiepriser som ett argument. Se også hvordan studiestøtten skal endres fra og med neste år.

Men er det egentlig blitt vanskeligere å være student, rent økonomisk?

Sammenlikner vi studiestøtten med prisutviklingen de siste årene, sier tallene noe annet.

LES OGSÅ: Tjener millioner på studielån som blir betalt for sent

Økt mer enn prisutviklingen

Dinside har sammenlignet tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Lånekassen, som viser utviklingen av henholdsvis konsumprisindeksen fra 1998 og studiestøtten fra og med studieåret 1998-99.

Som kjent viser konsumprisindeksen prisutviklingen på ulike forbruksvarer- og tjenester, som mat og drikke, klær og sko og bolig, lys og brensel. Nærmere bestemt hvor mye du får for pengene dine.

I perioden vi har sett nærmere på, har studiestøtten økt med 57,44 prosent. Prisutviklingen derimot, har steget med 39,80 prosent i samme periode.

Sammenliknet med hva det koster å leve, har altså studentene fått det romsligere.

FOR LAV: Studiestøtten bør opp, mener Therese Eia Lerøen. Foto: NORGES STUDENTORGANISASJON Vis mer


- Det er veldig snevert å se kun på prisvekst. Klart det er positivt at studiestøtten har steget mer enn prisveksten, men den generelle velstandsutviklingen i samfunnet har steget betydelig sammenlignet med studiestøtten, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Therese Eia Lerøen til Dinside som en kommentar til disse tallene.

Hun legger til at studiestøtten har blitt underjustert i flere år og at det først er de siste tre årene at den har økt mer enn forventet pris- og lønnsvekst.

Under ser du utviklingen av den såkalte basisstøtten fra Lånekassen og Konsumprisindeksen i den nevnte perioden.

UTVIKLING: Tall for Lånekassen gjelder studieår, som går fra august til juni. Tall for KIP gjelder hele år, hvor utgangspunktet er 1998. Vis mer


I 2002/03 gjennomførte Lånekassen den såkalte «kvalitetsreformen», som blant annet førte til at den samlede studiestøtten og stipendandelen økte.

Svakere enn grunnbeløpet

Sammenlikner man derimot studiestøtten med folketrygdens grunnbeløp, som er beløpet de fleste ytelsene i folketrygden utregnes i forhold til, ser man en annen utvikling. Ifølge SNL.no skal grunnbeløpet reguleres i takt med prisnivået og velstandsutviklingen.

I motsetning til studiestøtten, som altså har økt med nærmere 60 prosent siden 1998, har grunnbeløpet doblet seg.

- Sammenligner vi studiestøtten med utvikling i grunnbeløpet i folketrygden, som sier noe om velferdsutviklingen generelt i samfunnet, har studiestøtten hatt en mer eller mindre nedadgående kurve siden midten av 1990-tallet, påpeker Eia Lerøen.

For lavt i utgangspunktet?

Får studenter for lite i studiestøtte? (Avsluttet)
Ja, det er altfor lite å leve for(54%) 1073
Studiestøtten kunne nok være justert opp litt(30%) 593
Nei, de får mer enn nok(15%) 303
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Det vår sammenligning selvsagt ikke svarer på, er om utgangspunktet for studiestøtten er for lavt. Det mener ikke overraskende Eia Lerøen.

Basert på SIFOs referansebudsjett og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har de utarbeidet et eget studentbudsjett, som viser at en gjennomsnittlig student trenger 14.316 kroner i måneden for å få det til å gå rundt.

- Basert på studentbudsjettet går studenter med cirka 4.000 kroner i minus hver måned med dagens støttenivå. Dette resulterer i at mange studenter er avhengig av deltidsjobb eller støtte hjemmefra for å få økonomien til å gå rundt, påpeker Eia Lerøen.

Elling Borgeraas, som jobber med dette i SIFO, minner om at referansebudsjettet, som studentbudsjetter er basert på, er laget for stabile hushold og typiske kjernefamilier, som blant annet innebærer at all mat tilberedes og spises hjemme.

- Er det realistisk for studenter, og hvis ikke, hva betyr det økonomisk? Den samme type resonnementer kan også gjelde for de øvrige forbruksområdene, sier Borgeraas.

Han legger til at han synes det er fornuftig å lage et slikt oppsett for å synliggjøre allmenne utgifter og utgifter knyttet til studier, men at det kanskje ikke blir riktig å ta utgangspunkt i deres referansjebudsjett.

- Men det er et riktig skritt på veien, legger han til.

Samtidig mener han det er mye som taler for at studielånet er for lavt, spesielt dersom man betaler for å bo, til å kunne ha et akseptabelt forbruksnivå.

- Dette gjelder i alle fall for de fleste studenter, sier han.

Mindre enn livsoppholdet

Tar man en titt på de såkalte livsoppholdssatsene til Statens innkrevingssentral, som er det beløpet du minimum skal sitte igjen med av inntekten etter at de har krevd inn penger man skylder til staten, det være seg NRK-lisens eller nettopp studielån, er livsoppholdssatsen på 8.048 kroner for en enslig person.

Dette er etter at faste boutgifter er betalt.

Til sammenligning skal studenter altså i snitt klare seg med 10.395 kroner, som også skal dekke boutgifter.

LES OGSÅ:
Bør man velge fastrente?
Studielån lønner seg - selv om du ikke trenger det