<b>REGISTRERES:</b> Bruker du bankkort i utlandet, registreres dette i Valutaregisteret. Foto: PER ERVLAND
REGISTRERES: Bruker du bankkort i utlandet, registreres dette i Valutaregisteret. Foto: PER ERVLANDVis mer

Slik fungerer valutaregisteret

Se hva som blir registrert i valutaregisteret, og hva informasjonen brukes til.

I 2005 startet bruken av valutaregisteret i Norge, som registrerer alle såkalte grensekryssende transaksjoner. I praksis betyr det at blant annet all din kortbruk i utlandet blir registrert her.

Her kan du lese mer om hva formålet med valutaregisteret er, hvem som kan benytte seg av det og hvordan man kan bli kontrollert ved hjelp av registeret.

Reise til utlandet? Sjekk dagens valuta med Dinsides valutakalkulator

Dette registreres i valutaregisteret

Ifølge Mona Grenaker, rådgiver i Toll- og Avgiftsdirektoratet, inneholder registeret opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Følgende transaksjoner blir rapportert til valutaregisteret, og er søkbare på navn og fødselsnummer:

  • Alle grensekryssende banktransaksjoner, og opplysninger om betaler og mottaker av pengene blir rapportert.
  • Grensekryssende transaksjoner foretatt med internasjonale kreditt- eller betalingskort, som kortselskapene rapporterer inn. Her er det en beløpsgrense på 25.000 kroner, det vil si at alle transaksjoner over dette rapporteres som enkelttransaksjoner.
  • Nordmenns kortbruk i utlandet som er under beløpsgrensen på 25.000 kroner blir rapportert inn som samlesummer per måned.
  • Valutaveksling blir rapportert når beløpet overstiger 5.000 norske kroner. Det samme gjelder også for uttak av valuta i minibank.
  • Hvis du har med deg kontanter tilsvarende mer enn 25.000 kroner til eller fra Norge, må du melde ifra om dette til Tollvesenet. Opplysningene blir registrert i valutaregisteret.
  • Opplysninger om andre pengeoverføringer som for eksempel gjennom MoneyGram og Western Union blir også rapportert til registeret.
  • INFO: Leser du kontoutskriften litt nøye, vil du se informasjon om valutaregisteret og hvilke transaksjoner som registreres der. Foto: ILLUSTRASJON Vis mer


    Det er banken din som rapporterer inn transaksjonene til valutaregisteret, noe du skal bli opplyst om. Normalt vil du finne informasjon om dette på kontoutskriftene fra banken.

    Feil i fortollingen?

    Det er Toll- og avgiftsdirektoratet som forvalter valutaregisteret, men også andre kontroll- og etterforskningsorganer som Politiet, Skatteetaten og NAV kontroll tilgang til registeret.

    Valutaregisteret ble opprettet i 2005, og formålet med registeret er ifølge Mona Grenaker å forebygge og bekjempe kriminalitet og å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling.

    Ifølge Grenaker bruker Tollvesenet valutaregisteret aktivt innenfor alle kontrollområder som Tollvesenet forvalter, for eksempel for å verifisere om verdien som blir oppgitt ved fortolling er riktig.

    Altså kan Tollvesenet dobbeltsjekke om verdien du oppgir ved fortolling av en vare kjøpt i utlandet, faktisk er riktig.

    - Vi bruker også registeret ved utvelgelse av kontrollobjekter og vi foretar analyser, sier Grenaker.

    Sjekker NAV-brukere

    Som Dinside tidligere har omtalt, bruker NAV registeret for kontroll av sine stønadsmottakere.

    - NAV Kontroll har hjemmel for å gjøre oppslag i registrert. Det kan være aktuelt å gjøre oppslag i tilfeller hvor vi har mistanke om at stønadsmottakeren har oppholdt seg i utlandet i strid med vilkårene for ytelsen, har Magne Fladby, direktør i NAV Kontroll uttalt tidligere.

    Det er nemlig flere av NAVs brukere som mister retten til stønad ved reiser til utlandet. Her kan du lese hvem dette gjelder.

    Skeptisk til bruken av registeret

    Datatilsynet, som jobber for å sikre nordmenns personvern, har vært skeptisk til Tollvesenets bruk av valutaregisteret. De mener muligheten til å kontrollere personer flere år etter et utenlandskjøp, er en praksis som går ut over hjemlene de har gjennom valutaregisterloven.

    Det var ikke personvernklagenemnda enig i, som behandlet klagen fra Datatilsynet i 2012.

    De slo fast at Tollvesenet har adgang til å søke opp informasjon, og be privatpersoner om å redegjøre for kjøp gjort i utlandet i ettertid.