Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.comVis mer

Slik er du trygg på dypt vann

Skal du dykke i sommer? Slik unngår du dykkesyke, nitrogennarkose, barotraumer og farlige dyr i havet.

Tilbringer du gjerne mesteparten av sommerferien under vann? Da er du sikkert ikke den eneste. Norges Dykkerforbund anslår at det er cirka 30.000 rimelig aktive sportsdykkere i Norge, og estimater tyder på at de gjennomfører rundt en halv million dykk hvert år.

Les også: Parasitt rammer badenymfer

- I perioden 1997 til 2006 var det 46 fatale ulykker under sportsdykking i Norge. Det spenner fra null i 2004 til ti i 2001. Et gjentagende trekk er at ulykkesdykkene var dårlig organisert og overflateberedskap fraværende, forteller daglig leder Per Vangsøy i Norges Dykkerforbund.

Ifølge tall fra USA dør 3-9 per 100.000 dykkere i året, skriver Lommelegen. Cirka 60 prosent av alle dødsfall skyldes drukning, ofte fordi dykkeren får panikk.

Foretrekker du bassenget? Da bader du med bakterier!

Dykker du med pålitelig utstyr og følger alle regler for sikkerhet, er dykking lite farlig. Det er imidlertid ikke bare risikoen for død som er til stede, men også andre farlige tilstander:

Dykkersyke (trykkfallsyke)
Dersom du dykker ned til ti meters dyp, vil trykket på kroppen din være dobbelt så stort som på overflaten. Dykkersyke kan oppstå hvis du stiger til overflaten for raskt etter et dypt eller langvarig dykk.

Dykkersyke skyldes at små gassbobler oppstår i blodet, som kan sette seg i forskjellige organer i kroppen eller i blodårer. Hvis det sitter en gassboble i en blodåre kan den fungere akkurat som en blodpropp og stoppe blodstrømmen, ifølge Lommelegen.

Typiske symptomer som oppstår, er smerter i store ledd, kløe og rødprikket utslett. Mer alvorlige symptomer innebærer trøtthet, hodepine, svimmelhet, hørselstap og blå hudfarge.

- De fleste som får trykkfallssyke, får symptomer fra nervesystemet. Selv om alvorlige akutte skader i nervesystemet er sjeldne, sliter mange med senskader som hodepine, tretthet og konsentrasjonsproblemer i årene etterpå, sier dykkerlege Jan Risberg ved Norsk Undervannsinstitutt.

Les mer om nitrogenrus, nitrogennarkose, barotraumer, lungeemboli her

Luftbobler til hjernen
Dykkere som får lungeskade under oppstigning, kan få luftbobler til hjernen, som kan gi alvorlige akutte skader som bevissthetstap og lammelser, ifølge Risberg. Heldigvis er denne typen skader sjeldne.

For å unngå dykkersyke er det viktig at du alltid holder deg innenfor gjeldende dybde- og tidsbegrensninger. Du må også gjøre dekompresjonsstopp etter tabell ved dype eller langvarige dykk.

Ifølge Risberg er førstehjelpsbehandling for all trykkfallssyke å gi oksygen og erstatte væsketapet enten ved å gi drikke eller intravenøst, samt hvile. Den endelige behandlingen skjer i trykkammer hvor pasienten puster rent oksygen gjennom en tettsittende maske.

Les også: Førstehjelp ved forgiftning

Medikamenter og farlige dyr
Flere medikamenter, som malariamedisinen Lariam, bør ikke kombineres med dykking. Lariam kan for eksempel nedsette dømmekraften. Medisiner som har varseltrekant mot bilkjøring, skal også unngås av dykkere.

Det frarådes også å fly etter du har dykket. Les mer på Lommelegen:

Og glem ikke all de farlige dyrene du kan møte på. Sjansen for å møte farlige og giftige dyr i norsk marint miljø er svært liten, og her er brennmanetirritasjon av hud den vanligste skaden hos dykkere. I syden derimot er risikoen langt større for å bli skadet av giftige koraller, maneter og fisk.

- Sannsynligheten for å bli bitt av hai på vanlige turiststeder er svært, svært liten. Når det gjelder andre typer skader påført av fisk, maneter og koraller i forbindelse med dykking i utlandet, så er hovedregelen at de kan unngås ved fornuftig oppførsel: Unngå å trå på sjøbunn, unngå å ta på koraller og sjødyr, for ikke å snakke om å unngå å mate dem, oppfordrer Risberg.