Slik bruker vi pengene

Forbruket stiger. Vi brukte vel 25.000 kroner mer i 2000 enn i 1996. Pengene gikk først og fremst til nytelse. Men ikke alle er med på festen.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Vi bruker nemlig de ekstra kronene på oss selv.

Dyrere/finere

Pengene går til klær, restaurantbesøk, hotellopphold samt fritids- og underholdningsartikler.

- Det private forbruket økte gjennom hele 90-tallet, og trenden ser ut til å fortsette. Nordmenn er ikke et sparende folk. I stedet kjøper vi dyrere og finere ting, sier BI-amanuensis og sosiolog Trond Blindheim.

I rene tall økte husholdningenes forbruk fra vel 263.000 til vel 289.000 kroner på fem år, ifølge Forbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

Trond Blindheim. Vis mer

Derfor

Blindheim mener forbruksfesten i første rekke skyldes at mennesket er et lett bytte for markedet, og dermed ofre for reklamens makt.

- Dessuten handler mange fordi de er redde for å skille seg ut. Konformitetspress knyttes til å ha de riktige tingene, sier Blindheim. Han mener det er bedre å bruke pengene på opplevelser enn på ting. Slik unngår man en forflatning av livet.

- Trenden reflekterer uansett det nye samfunnet, og er ikke nødvendigvis negativt selv om mange handler på kreditt. De aller fleste betaler jo, sier Christian Poppe, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Så mye penger bruker vi
1 9961 9971 9981 9992 000
Forbruk263 302272 517275 611278 040289 471
Beløp i kroner. Utgift per husholdning per år 1996 - 2000. Kilde: Statistisk sentralbyrå.


Mest på bolig

Aller mest bruker vi på boutgifter, men tross høye boligpriser utgjør ikke utgiftene en større andel av inntekten enn før. Andelen er faktisk blitt mindre de siste årene, og ligger i dag på vel 23 prosent av bruttoinntekten.

Går man bak tallene her, ser man at for enslige er andelen langt høyere. Det skyldes de skyhøye prisene på små boliger og at de ikke har noen å dele boutgiftene med.

SSBs tall viser at aleneboere i snitt hadde vel 60.000 kroner i årlige utgifter til bolig, lys og brensel i 1998 - 2000. For par uten barn var tallet vel 75.000 kroner - til sammen.

Skjevheter

- De yngre må låne til bolig, mens de eldre sparer. Sparingen er skjevt fordelt, sier Poppe og viser til ferske tall fra Kredittilsynet som avslører flere viktige trekk ved det norske folks økonomi:

[Ugjyldig objekt (NAV)]

  • De rikeste blir rikere, flere blir "fler-millionærer" og bankinnskudd har økt med over 40 prosent siden 1995.
  • I samme tidsrom har flere fått dårligere råd. Nordmenns gjeld til bankene ble nesten doblet i perioden. Utlån over 250.000 kroner er det som har økt.

    Forskjells-Norge, med andre ord. Store grupper er utelukket fra festen, deriblant enslige, unge i etableringsfasen og offentlige ansatte.