Slik blir renta lav

Vi bør kutte rentemaset og heller fokusere på lønninger, priser og miljøkostnader, mener dagens ekspert.

Vårt foreløpig siste intervju i serien: Hva hvis renta blir lavere enn forventet? gjør vi med Torbjørn Eika, leder for Gruppe for makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå.

Det er ikke tilfeldig at vi kontakter Eika. Når det gjelder prognoser om renta, har Statistisk sentralbyrå vist seg å være det mest treffsikre av analysemiljøene vi har fulgt med på siden årtusenskiftet.

I sin siste kvartalsrapport ser byråets økonomer for seg at renta flater ut på 5,3 prosent, det vil si noe lavere enn Norges Banks rentebane antyder.

Torbjørn Eika mener renta er overfokusert. Vis mer


Når sant skal sies, virker Eika i grunnen litt lei av rentemas, men er absolutt villig til å diskutere saken:

- Du er opptatt av asymmetrien i omtalen av renten, at det bare er en situasjon med høyere rente og hvor ille alt går da som kommuniseres. Jeg vil si at både dette og ditt spørsmål er et eksempler på at spørsmålet om renta overfokuseres. En må jo forvente at renta blir lav hvis det går dårlig i norsk økonomi, og høy hvis det går godt, innleder han.

DS: Men hva mener du vi burde være mer opptatt av hvis vi skal være mindre opptatt av renta?

TE: Om det kan bli noe orden på været i den sørnorske fjellheimen… Når det gjelder økonomien kan det jo blant annet være grunn til å se på utviklingene i faktorer som er med på å bestemme renteutviklingen. Disse faktorene er jo i stor grad forhold som griper direkte inn i folks økonomiske hverdag og slett ikke bare gjennom renta.

Utviklingen i priser, i reallønninger, arbeidsledigheten, inntektsfordelingen, sammensetningen av produksjonen og etterspørselen etter arbeidskraft i Norge og den økonomiske utviklingen i utlandet er noe man kunne være opptatt av. Økonomiske konsekvenser av å forsøke å få kontroll med klimaet er noe annet… Det er i det hele tatt svært mange ting en kan være vel så opptatt av som noen kvartinger opp eller ned i renta, men for all del – det er en sentral størrelse i en økonomi!

DS: OK, OK- , men nå er det altså renta folk er lært opp til å være opptatt av, så det er renta denne serien handler om - i alle fall i utgangspunktet.

Så nå spør vi også deg, som vi har spurt de andre vi har intervjuet: Hvilke hendelser kan vise seg å inntreffe, som kan føre den norske renten til lavere nivåer i cirka 2009 enn Norges Bank i dag forventer?

TE: Det finnes flere nivåer av svar på dette spørsmålet - vi kan starte med det mest overordnede: Hvis renta i 2009 viser seg å bli lavere enn Norges Bank i dag forventer, kan det teoretisk ha minst tre mulige forklaringer:

  • Norges Banks oppfatning av norsk økonomis virkemåte er feil. Norsk økonomi blir annerledes enn det de trodde fordi ulike størrelser - også rentene - virker annerledes enn de har antatt slik at behovet for økte renter blir mindre enn forventet.
  • Norges Banks modell er riktig, men impulsene fra utlandet eller andre forhold som ”bestemmes utenfor modellen” - såkalte eksogene anslag - blir annerledes enn forutsatt, og dette medfører lavere rente.
  • Norges Banks mandat for utøvelsen av pengepolitikken blir endret eller de endrer på tolkningen eller presiseringen for eksempel av tidsperspektivet (i forskriften om pengepolitikk - Red anm.)
En kan tenke seg lavrente-alternativ som følge av hendelser av alle disse tre typene.

DS: Hva hvis vi i første omgang velger å tro at Norges Banks modell ikke er så verst, og at en lavere rente skyldtes eksterne forhold som viser seg å bli annerledes enn forventet. Hvilke slike hendelser er det mest nærliggende å tro kan vise seg å inntreffe?

Hvis rentenivået i utlandet blir lavere enn antatt, får vi lavere importpriser.
Foto: Per Ervland Vis mer


TE: Den klart ”enkleste” hendelsen er at rentenivået i utlandet blir lavere enn antatt. Dette vil isolert sett styrke krona. Sterkere krone vil i seg selv virke nedkjølende på norsk økonomi og det vi direkte trekke inflasjonen ned gjennom lavere importpriser.

Hvis den bakenforliggende årsaken til rentenedgangen i utlandet er generelt svakere konjunkturer vil det innbære redusert etterspørsel etter norske produkter i utlandet og generelt lavere verdensmarkedspriser, og dermed virke i samme retning. Et slikt scenario kan også kobles sammen med lavere oljepris og lavere aktivitet i oljevirksomheten som vil forsterke effektene ytterligere.

En høyere arbeidsledighet og lønninger som utvikler seg svakere enn forventet vil være viktige elementer bak en lavere rente i et slik scenario.. (Vår uthevning - red.)

DS: Hvorfor skulle dette inntreffe?

TE: Hvis vi altså ser bort fra mulighetene for at Norges Bank gjør andre feil enn tallfestingen av eksogene anslag, kunne en jo for eksempel tenke seg en sterk økning i arbeidsinnvandringen lå bak. En annen mulighet er naturligvis at finanspolitikken ble strammere enn antatt. Investeringene i oljevirksomheten eller i kraftforsyningen kan selvfølgelig også bli lavere enn forutsatt. Bak dette kunne ligge endringer i politiske føringer eller i bedriftenes framtidsvurderinger.

DS: Mange husholdninger har tilpasset seg rentebanen til Norges Bank - Hva vil konsekvensene for disse bli av at renta i 2009 blir lavere enn de forventer i dag?

Skulle en lav rente skyldes feil i Norges Banks antakelser, vil konsekvensene av den være lett gjennomskubare og nokså begrenset for norske husholdninger.
Vis mer


TE: Som sagt – konsekvensene av en lav rente vil være avhengig av de bakenforliggende årsakene. Hvis vi forutsetter ”alt annet likt”, det vil si at en lavere rente enn antatt for eksempel skyldes feil i de antakelsene Norges Bank gjør i dag om økonomiens funksjonsmåte, eller at sentralbanken får et nytt mandat, vil konsekvensene være lett gjennomskubare og trolig vise seg nokså begrenset for de fleste norske husholdninger.

Har du mer penger i banken enn du har gjeld, vil dine netto renteinntekter bli mindre enn hva de ellers hadde blitt og omvendt hvis du har mer gjeld. Folk som ved hjelp av ulike finansielle instrumenter direkte eller indirekte har spekulert i en høyere rente vil tape penger og vice versa.

DS: Kan vi forutsette alt annet likt?

TE:Forutsette det kan vi alltids, og en slik angrepsvinkel kan være et fornuftig startpunkt for en analyse. ”Alt annet likt” er imidlertid litt sært ettersom en lavere rente jo vil ha konsekvenser for økonomien. Men her er det litt snakk om høna og egget.

Hvis en lavere rente enn antatt skulle skyldes feil i antakelsene Norges Bank gjør i dag om økonomiens funksjonsmåte, eller endret mandat, er det jo greit: I tillegg til de direkte virkningene av lavere rente vil vi på kort sikt få virkninger av typen ”alt går så mye bedre”: Svekket kronekurs, økt innenlandsk aktivitetsnivå og lavere ledighet, høyere lønn og boligpriser og noe høyere inflasjon.

Det er imidlertid kanskje mer nærliggende å tenke seg at en mulig lavere rente enn Norges Banks anslag også er knyttet til at forhold i økonomien ikke blir som forutsatt – noe som totalt sett normalt vil innebære at det står dårligere til med norsk økonomi.

I så fall blir spørsmålet for den enkelte: Har du mer rentebærende gjeld enn fordringer?

Hvis svaret er ja: Hvilken effekt er størst: at du får lavere renteutgifter eller de personlige konsekvensene for deg av at det går dårligere med norsk økonomi, som for eksempel at du har mistet jobben?

Alle vil for øvrig ikke tape på at det går dårlig med norsk økonomi. Hvis "rentenedgangen" har sitt opphav i nasjonale forhold, vil lavere rente trolig bidra til svakere kronekurs og dermed bedret konkurranseevne og bedret lønnsomhet i eksportorienterte bedrifter enn hva ellers hadde vært tilfelle.

Er du derimot blant de mange som har mer penger i banken enn du har gjeld, ligger det jo an til at det ikke er noe hyggelig med lavere rente, med mindre det var dette som skulle til for at du ikke skulle miste jobben i konkurranseutsatt sektor - og er du på boligjakt og skal opp i boligstandard, kan det likevel være at du har grunn til å være happy ettersom boligprisene vil være lavere enn det de ellers hadde vært.