Er det du eller butikken som bestemmer hva du putter i handlekurven? Foto: Per Ervland
Er det du eller butikken som bestemmer hva du putter i handlekurven? Foto: Per ErvlandVis mer

Slik blir du lurt uten å vite det

Vi lar oss lett villede av dagligvarebransjens triks.

«Forbrukere tror at så lenge en vare er annonsert, så er varen nedsatt.Trond Atle Smedsrud»


- Ved å ha en stjerne rundt prisen og ikke signalisere hvor mye varen er satt ned, tolker forbrukeren en Grandiosa til 30 kroner og en til 26 kroner som like billig, sier Trond Atle Smedsrud.

Det viser seg at stjernen også egentlig er overflødig. Så lenge varen er annonsert med en pris, er det mye som tyder på at du som forbruker tenker "billig". Se eksemplet lenger ned i teksten.

I sin mastergradoppgave fra BI tok Trond Atle Smedsrud og Fredrik Gjærsøe for seg pristaktikken i norsk dagligvarebransje. De gjennomførte en større kvantitativ undersøkelse hvor de fant oppsiktsvekkende resultater som viste hvordan dagligvarebransjen kan manipulere forbrukeren til å tro at varen har en redusert pris.

Se også: Ville du latt deg lure av dette?

For eksempel evaluerte respondentene følgende prisscenario:

    Grandisa: Kr 30 (med stjerne rundt)
    Grandiosa: Før kr 30, nå kr 26 (15% avslag)
Forbrukerne tolket prisene som like attraktive, og sannsynligheten for at de ville kjøpe varen var like stor i begge tilfeller. Hvor mye varen er satt ned, er i mange tilfeller irrelevant.

- Siden forbrukerne ofte mangler en klar oppfatning av hva prisen vanligvis er, såkalt referansepris, oppfatter forbrukerne en Grandis til 30 kr og en til 26 kr som akkurat like billig.

Disse to prisene ble også vurdert som like gode. Forbrukerne viste like stor interesse for å kjøpe kluten til høyre:

Vis mer


- At en redusert pris blir evaluert like godt som en ikke-redusert pris, er meget oppsiktsvekkende både i norsk og internasjonal forskning, forklarer Smedsrud til DinSide.

>>>DinSide følger nøye med på dagligvarebransjen

Tror det er tilbud

- Norske forbrukere blir veldig påvirket av at varer er frontet i en annonse eller kundeavis. Annonsen trenger ikke inneholde ord som "salg", "pris nå", eller "rabatt". En vanlig pris skrevet i sort er nok til at forbrukerne tolker det som et tilbud, forklarer Smedsrud.

I deres studie viste det seg at forbrukerne faktisk evaluerte en vare som var nedsatt med 15 % som akkurat like attraktiv som en vare som ikke var nedsatt.

- Dette betyr at butikker har få eller ingen grunner til å oppgi før-prisen. Forbrukerne går rett på og tror at så lenge en vare er annonsert, så er varen nedsatt. I en bransje med små marginer, som for eksempel dagligvarebransjen, vil dette kunne ha enorm effekt på bunnlinjen, i hvert fall på kort sikt, sier Smedsrud.

Et interessant praksis var at blant annet butikkjeden Lidl alltid oppga prisnedsettelsen i sine annonser, faktisk avslag helt ned mot 4 prosent.

- Ut ifra de resultatene vi fant, er dette veldig lite "smart" fra butikkens ståsted, men kanskje rettferdig og opplysende sett fra et kundeperspektiv.

Lar oss lure av triks

Forbrukere handler ikke rasjonelt, og derfor lar vi oss lett påvirke av butikkenes triks. Vi lar oss påvirke, ofte ubevisst, for eksempel av butikkens utforming og omgivelser.

- Derfor prøver butikkene å skape inntrykk av at varer er nedsatt med rekordstørrelse.

Forbrukerrådet har retningslinjer som sier at hvis varen er omgitt med tekst som for eksempel "salg" "pris NÅ" eller lignende, så skal annonsen inneholde før-pris, men dette praktiseres ikke alltid.

- I blant annet dagligvarebransjen og elektronikkbransjen fant vi at de ofte lar være å operere med før-pris.

DinSide har flere ganger tatt opp problematikken rundt feilprising og dårlig prising hos dagligvarekjedene. Disse butikkene kan vente seg millionbøter

Ikke bare for å tjene penger

Midlertidige prisnedsettelser for å promotere en vare er mye brukt i de fleste bransjer. På grunn av det norske regelverket og bransjenormer er prosentvis avslag eller ren kronepris de mest brukte formene.

- Butikken har selvsagt som formål å øke salget, men deler av motivasjonen kan også handle om å redusere antall varer på lager, øke etterspørselen etter andre ikke-nedsatte varer i butikken, oppnå blest rundt butikken, eller bygge et lavpris-image, sier Smedsrud.

Disse butikkene holder åpent hele uka